Bokelskere.no

Sikkert 30 år sidan eg las desse bøkene, men eg hugsar enno avslutningane...

Eg er myyyykje eldre enn målgruppa for bøkene, men sidan eg er interessert i "slikt som ungdommen lika", fann eg ut at eg måtte teste ut denne serien. Og eg vart positivt overraska. Bøkene er spennande, dramatiske og tankevekkjande. Les omtale.

Denne helga les eg Av jord er du kommet av Chris Tvedt. Den er verkeleg bra. Dessutan les eg Skyggene og regnet av Håkan Nesser. Den sistnemnde boka les eg heilt saaakte, fordi eg kosar meg så med språket og den underfundige humoren.

Dersom eg blir ferdig med ein av desse bøkene i løpet av helga, skal eg ta til på Fugl Føniks, den siste i Dødslekene-trilogien av Suzanne Collins.

Dei fyrste dagane, då endringane var heilt ferske, var det utruleg mange negative kommentarar til den nye nettsida. Så ja; eg står ved karakteristikken.

Det er to måtar ei bok blir oppskrytt på. Den eine er at "alle" les og likar ho. Den andre er at "dei profesjonelle" kritikarane skryter. Av og til blir ei bok oppskrytt på begge måtar; då blir eg spesielt skeptisk og får ikkje lyst til å lese boka. Det er sjølvsagt litt barnsleg å tenkja slik. Når det gjeld dei tre bøkene eg nemner, var dei oppskrytte av både den eine og den andre, - og då dei ikkje svara til mine forventningar, vart det ein nedtur.

Hundvåko

Hundvåko, Hangur og Skriulaupen.
Underlige navn vi har i dette landet vårt,
liksom hogd ut av berget, rett og slett,
eller skåret ut av gamle trestubber.

Men de svarer liksom ikke lenger til noe.
Vil kanskje ikke kjennes ved oss,
og ikke vi ved dem. Ikke motellene. Ikke bensinstasjonene,
og det vi snakker om eller tenker på.

Framrusthovdi, Uppnostindann', Tindulvstølane.
Det må ha bodd noen her før
som var mere kjente her enn vi er blitt,
og tok ordene rett ut av fjellveggen
og hogde dem til for oss som runer.
Holder det?

- Rolf Jacobsen
..........................

Mange andre fine fjelldikt i bloggen Ord om fjell

Litteraturvitarar har sikkert eit ord/uttrykk for slikt pinleg språk. Eg har ikkje lese den nemnde boka (enno), men etter dei døma Hilda nemner, virkar det som om forfattaren brukar det eg kallar jåleri-skildringar. Og ja, eg er heilt enig - det er berre irriterande og dumt.

Tvangslesinga på skulen er tragisk. I mi tid på ungdomsskulen, for omlag hundre år sidan, MÅTTE me lesa Juvikfolke av Olav Duun. Kan det tenkjast noko verre?

Halvbroren har fått mykje skryt, ja. Velfortent ifølge mange, uforståeleg for andre.

Ikkje eg heller ;-)

Haha! Dette kan bli ein artig tråd!

Med fare for å trakke på mange ømme tær:
Dei verste bøkene eg har lest (dvs. starta opp med, for eg orka ikkje å lese dei ut) er desse:
Halvbroren av Lars Saabye Christensen
Sofies verden av Jostein Gaarder
Forføreren av Jan Kjærstad

Eg hatar oppskrytte bøker!

Tyven tyven

spør ingen ikke noen
suser i stål i ljåen
spjærer åpen himmel
ingen er trygg på engen

skjærer høsten uten blund
uten hvile: blind & stum
snart der så her som lyn
røver øyenstenen din

tyven tyven

finnes ei den bot som bøter
sønderslitte hjerter
ei pardon sparer ingen
hugger ned alle som en

tyven tyven

alle er vi like
for ljåen
hadde han sjel var den en skjæres
røver de som skinner mest

tyven tyven

tyven tyven
røvet øyenstenen
smyger i skyggen
bare vi er igjen

tyven tyven
tok det han fant
alt har vi gjemt
blir aldri glemt

- Kjartan Kristiansen

Sjå og høyr DumDum Boys-medlemene fortelja om bakgrunnen for sangen «Tyven, Tyven»

"Minnie" var i innboksen min òg. Har aldri fått slike meldingar her før.

I nedtrekkslista under ”Finn bøker” finn ein lenke til ”Høy favorittprosent” dvs. dei bøkene som oftast er markerte som favorittar av brukarar av denne nettstaden. På toppen finn ein Dødslekene av Suzanne Collins. Dette gjorde meg litt nysgjerrig, så eg måtte googla litt for å få greie på meir om denne boka og forfattaren. Dystopisk ungdomslitteratur var ein sjanger som var heilt framand for meg. Gjennomsnittsalderen for bokelskere som har denne i hylla si, er nok låg. Kunne denne boka vera noko for meg, med mine 50 +?

Dødslekene er den fyrste boka i ein trilogi. Eg lånte digikortet med dei to fyrste bøkene på biblioteket, den nemnde Dødslekene og Opp i flammer. I skrivande stund er eg godt i gang med bok nummer to. Ulrikke Hansen Døvigen gjer ein grei jobb som opplesar av lydbokversjonen.

Handlinga i bøkene går føre seg i ei framtid der det samfunnet me i dag kjenner ikkje lenger eksisterer. Nasjonen «Panem» er eit totalitært samfunn som undertrykker befolkninga på alle tenkjelege måtar. I den høgteknologiske hovudstaden Capitol bur dei rike og dekadente herskarane av nasjonen, i dei kringliggjande fattige 12 distrikta lever befolkninga i naud og fattigdom. For å slå ned på eventuelle opprør i landet, arrangerer styresmaktene Dødslekene. I desse leikane vert 24 deltakarar valde ut, 2 ungdommar i alderen 12 – 18 frå kvart distrikt. Ungdommane skal delta i eit grotesk realityprogram; på ein gigantisk arena skal dei kjempe mot kvarandre og omgivnadene. Dei skal rett og slett drepe dei andre deltakarane og overleve sjølv. Den siste overlevande vinn, - og både vinnaren og distriktet vedkommande kjem frå, vert belønna. I drapsshowet kan arrangørane laga andre utfordringar og straffa eller belønna deltakarane. Alt går ”live” på TV og befolkninga pliktar å følgje med.

Hovudpersonen er 16-årige Katniss frå Distrikt 12, og handlinga vert fortald i presens eg-form. All drepinga og alt det forferdelege ungdommane må gjennomgå, vert fortalt gjennom Katniss. Eg grua meg til å lese den delen av boka som handlar om drepinga og nedslaktinga, men faktisk vert det fortalt på ein såpass nøktern måte slik at det ikkje vert så ubehageleg som frykta. Både Katniss og hennar ven frå Distrikt 12, Peeta, er moralske og ansvarsbevisste personar i eit samfunn som er heilt utan sympatiske trekk. Katniss og Peeta kjempar mot utspekulerte konkurrentar, mot sorg og smerte, mot svolt og kulde, - og må takle kjenslene dei får for kvarandre.

Boka kan samanliknast med Harry Potter-bøkene, sidan det her også handlar om det gode sin kamp mot det onde. Collins er ein god forteljar, slik som J. K. Rawlins er. Anbefalast for alle som er interesserte i ei god forteljing, i ungdomslitteratur og ungdomskultur. Her får du både samfunnssatire, spenning, mediakritikk og opprør, samt ein dose romantikk og trekantdrama.

Her var mykje syting og surmuling.
Eg trur det er lurt å prøve seg fram litt med dei nye funksjonane. Det går ofte litt tid å lære seg å bli kjend med nye system og nye måtar å navigere på.
Gje den "nye" nettstaden ein sjanse!

Vårherres klinkekuler

Jeg drømte at vår Herre var en pode
med reven brok og skrubbsår på hver legg.
Jeg så ham klinke kule med vår klode
i muntre sprett mot universets vegg.
Han klinket, han var glad og det var sommer,
og solen tente lyn i farget glass.
Og tusen kloder rislet fra hans lommer,
for i vår Herres lommer er det plass.

Og klodene fikk danse, sveve, trille
til glede for hans hjerte og hans syn.
Så ble han distrahert, og glemte spillet,
en sommerfugl strøk vingen mot hans bryn!
Å for en dag å fange sommerfugler!
Det vakreste av alt han hadde skapt.
På marken lå Vårherres klinkekuler
og følte seg alene og fortapt.

Omsider kom han trett, som alle poder
når det er kveld og leken har vært sen.
Han lå på kne og samlet sine kloder.
Da så han at han hadde mistet en.
Den lille blå! Den minste av dem alle!
Han lette under gress og sten og hekk.
Og den som var så blank i solefallet!
Men mørket kom, og kulen den var vekk.

Det var vår egen Jord som var blitt borte,
og marken lå der nattekald og våt.
Og Gud gikk hjem og hutret i sin skjorte,
men jeg kan ikke minnes om han gråt.
Og vi som av den lille jord er båren
og tror at intet teller uten den,
får drømme at Han leter mer i morgen
og håpe at Han finner oss igjen.

- Erik Bye

Godt jobba! :-)