Bokelskere.no

Den beste boka i april månad var utan tvil Sandmannen av "Lars Kepler". Ei strålande og grøssande bok, uhyggeleg godt komponert og med ekstremt høg "sidevendarfaktor".
Frå fyrste side er spenninga der, og det er umuleg å slappa av før siste side er lest. Slutten er høgdramatisk og langvarig; lesaren trur at løysinga er nært foreståande, - men så kjem forfattarane med nye overraskingar, - og handlinga får ein ny vri.
Terningkast 6.

En usynlig er ei langsam og lågmælt bok. Sidetalet (571) kan virka avskrekkande, men boka er svært lettlest - med korte kapittel og mykje "luft".

Ljunghill har lukkast med å skapa ei annleis krimbok, men mykje kan ein likevel kjenna att frå den klassiske kriminallitteraturen: Den mørke og dystre stemninga, det tidkrevjande og detaljerte etterforskingsarbeidet, den smarte mordaren som ligg eit steg framfor politiet og den hardtarbeidande og einsame etterforskaren som aldri gir opp.

Eg likte boka ganske godt. Medan eg las tykte eg at handlinga gjekk for tregt, men i ettertid ser eg at det nettopp er det omstendelege og ettertenksame som gjer boka så lesverdig.
Konklusjon: Ein sterk firar.

Heile omtalen kan lesast på bloggen min.

Dette er tredje gang j legger fra meg " Solstorm". Første gang opplevde jeg miljøet som dystert, kaldt og øde. Hendelsene rundt Tjapp kjente jeg langt inn i magen sammen m hovedhistorien om drapet i frikirken,og jeg måtte legge den fra meg. .. Etter anbefaling fra ei venninne gikk j løs på nytt. Nå opplevde j boka helt annerledes. Det er en sterk og meget tight historie!! Drapet og oppklaringen av dette er vevd tett sammen m Rebeckas fortid på en troverdig måte. Dette gjør at hun står tydelig for meg allerede i første bok. Det gode i boka, bla representert ved enkemannen Sivvings middager og sjefen Måns klønete omsorg er kontraster til maktbegjær og dysfunksjonelle forhold. Forfatteren maler bilder slik at jeg ser steder, personene og ikke minst dyrene klart for meg! I tillegg har forfatteren en humor- komisk vri i en del av sine karakteristikker som hjelper meg gjennom det mørke. Helt uten et snev av klisje eller at det blir overflatisk. Oppgraderes herved til en sekser! Sjelden leser jeg en krim flere ganger, denne har bare vokst!

Nei Jussi, du Jussi, dette var tørrkokte greier. Kjedet meg allerede tidlig, og bare raste gjennom de siste sidene for å kunne begynne på en ny bok. Gjeesp..

Likte nok det harmølse best akkurat da jeg leste dem... Enig m deg at Kkrystallslottet er beinsterk!!

Jeg opplevde ikke denne som rotete. Alle personene hadde en misjon i fortelling. Vik var et hyggelig bekjentskap. Likte at han er en hundemann. Birks jakt på bevis syntes jeg var overdreven, skilte seg ut fra en ellers jordnær historie. En god krim i rolig tempo.. Skal prøve meg på en til av Jæger.

Grundig beskrevet hvordan en deler og steller! Kjempebra! Savnet bilde Av alle beskrevne blomster. Hardførhet, når de blomster og voksested er med!

Sikkert midt i blinken for deg, ja!
God helg :)

Døden to ganger av Chelsea Cain som lydbok. Fascinerande og elegant om tortur, blod og gørr, Anne Ryg er ein behageleg opplesar til alt det grøssande ekle.

Har dessutan starta så vidt på En usynlig av Pontus Ljunghill. Langsam historisk krim, - veldig bra så langt.

Enig med deg! Har forsøkt med lydbok flere ganger, men bok i papirer best! Holde i , vende om sidene... best. ..

Fortsatt fargerikt og frodig. Men jeg synes denne er litt tristere og har ikke den samme humoren som var i de to første. Men det gjør faktisk ingenting, den fanger deg slik inn at det er vanskelig å legge den fra seg.

Likte denne enda bedre enn Krystallslottet...

Denne sitter i kroppen lenge etter jeg har lest den! Sett av tid når du skal lese den- umulig å legge fra seg!! Den beste fra Kepler..

Det er bra vi her inne har forskjellig smak. Bøkene til Fjell gikk ikke inn hos meg. Synes ikke språket flyter, eller at personene blir levende. Jeg henger meg også opp i setningsoppbygnningen enkelte steder, i stedet for i handlingen. Ikke bra. Samtalene mellom personene opplever jeg ofte som kunstig og tegneserieaktig. Likevel liker jeg " Skyggerom" bedre enn "Tysteren". Synes Adler- Olsen, Lier Horst og ikke minst paret bak pseudonymet Kepler er i en annen liga. Fikk "Sandmannen" mens jeg var midt inni " Skyggerom". Denne ble jeg dratt inn i, og jeg ble der til siste side, før jeg gjorde meg ferdig med Fjells siste...

Ut frå boksamlinga di her, har du ingen bøker av Håkan Nesser. Anbefalar varmt bøkene hans, både Van Veeteren-serien, Barbarotti-serien og dei frittståande bøkene.

Takk for tipset! Denne skal j lese! !

Dette diktet er henta frå bloggen «Sykkeldikt og pedalpoesi» og heiter

Innlegg i debatten om sykemeldinger

Krank
Krankere
Krankest

Nav
Navere
Navest

Syk
Syklere
Syklest

Ikke gi mannen en stav
Når den brekker
Ikke gi pasienten en sykemelding
Når han knekker
Gi ham en sykkel med gir
Slik at han morgenmøtet rekker!

- Andrew 'Bike for Peace' Kroglund

Anbefales!!!! Beste jeg har lest på lenge! Begynte i går kveld og våknet av mareritt i natt! Det er bare slik at en venter at noe skrekkelig skal skje hver gang jeg vender en side. Meget godt skrevet, jeg tror på historien- så utrolig den er. Fortellingen drives fram- umulig å legge fra seg!! Og nå er jeg nesten litt trist... jeg vil ha neste! Det mååå jo komme en fortsettelse! !!

Det er fredag og på tide med eit par tulledikt. God helg! :-)

Violets are blue
As blue as the sky
I'm not a schizophrenic
And neither am I.

Roses are red
Violets are blue
Some poems rhyme
And some don't.

Agnes er flyvertinne, 32 år og dumpa av kjæresten etter eit langt forhold. Knust av kjærleikssorg flyttar ho mellombels til ein leilegheit som far hennar eig. Ho ligg i senga, ser på TV, er deprimert og føler at livet er utan meining. Og det er stort sett kva det handlar om i boka, irriterande nok. Dei beste partia i boka er når forfattaren let Agnes sjå attende på opplevingane i barne- og ungdomstida si. Kan hende er det ikkje så rart at Agnes er blitt den ho er blitt?

Agnes i senga er ei morosam bok, har eg lese i fleire omtalar. Eg ristar berre litt oppgitt på hovudet. Ei vaksen kvinne som oppfører seg som ein 14-åring er patetisk. Eg kjende eg vart irritert av å lesa om den sjølvopptekne og barnslege Agnes-karakteren som legg seg i senga og sørgar over den tåpelege eks-kjæresten sin. Boka hadde vore meir interessant om me òg kunne fått sett Agnes og hennar liv frå ein annan person sin synsvinkel. Heldigvis tyder slutten av boka på at Agnes byrjar å bli klar for Eit liv utanfor senga.

Heidi Linde skriv lett; språkflyt og dialogar er fine. Ho prøver å vera småironisk og humoristisk og ser med skråblikk på den situasjonen Agnes er i. Men historia vert for tynn og dum. Det beste eg kan sei om boka er at ho òg er ganske tynn.

Heile omtalen på bloggen min