Boka kjøpte jeg i Nederland, da jeg var der i sommer, og jeg er veldig glad for at jeg gjorde det! Det er en stund siden jeg leste boka, men jeg husker at den er en av de beste bøkene jeg har lest i år! Historien er bare så bra skrevet at jeg måtte lese videre nesten hele tiden. Jeg ville vite hva som forgikk i boka, og jeg ville vite hva som kom til å skje og hvordan det kom til å ende. Utrolig!
Boka handler om Cath, som skal starte på college sammen med tvillingsøsteren hennes, Wren. Begge er ekstreme "Simon Snow" fangirls, men Wren vokser fra både Cath og "Simon Snow". Hun vil ikke dele rom med Cath på college fordi hun føler at de bruker for mye tid sammen.
Cath vet ikke hvordan hun skal takle livet uten Wren. I boka leser man om hennes nye liv på skolen, bare akkompagnert av "Simon Snow".
Det er veldig morsomt å lese hvordan Cath takler hverdagene sine uten Wren. Hun er jo en ekstrem fangirl, og liker best å være innestengt på rommet sitt dagen lang å skrive fanfiction. Hun liker ikke å gå på fester eller andre typiske sosiale aktiviteter.
Og så er det romkameraten hennes, Reagan. De snakker ikke så mye til hverandre. Reagan pleier heller ikke å være på rommet deres så mye, men hun legger merke til ting. For eksempel at Cath er inne på rommet sitt 24/7. Etter hvert begynner de å snakke sammen, og Reagan tvinger Cath ut av rommet sitt.
Jeg liker veldig godt at alle karakterene i boka er forskjellige. Det gjør hele historien mye mer troverdig, og mye mer spennende og interessant. Alle har forskjellige meninger og alle snakker på forskjellige måter, akkurat som i den virkelige verden. Så det er veldig lett å leve seg inn i boka, fordi det kunne godt ha hendt i vår verden.
Jeg elsker skrivemåten til Rainbow Rowell! Hun er definitivt en av mine favoritt forfattere. Eleanor & Park er fantastisk bra skrevet, og det er Fangirl også! Man kan virkelig kjenne igjen skrivestilen til Rainbow Rowell. Hun skrev på samme måte som i Eleanor & Park, men historien er fortsatt noe for seg selv! Rainbow klarer å skrive bøker som er originale og jeg aner ikke hvordan hun klarer å finne på alt sammen!
Boka har egentlig ikke en ordentlig avslutning. Man føler at boka er ferdig, men historien deres er ikke det. Så derfor føler jeg at det ikke er en ordentlig avslutning.
Jeg anbefaler alle å lese denne boka! Den er fantastisk. Jeg gleder meg til å lese resten av Rainbow Rowells bøker!
Se også her!
Det er en stund siden jeg leste denne boka. . . En måned? Jeg husker ikke helt, men jeg skal prøve å skrive en anmeldelse allikevel.
Det er den siste boka i serien, og man vet ikke helt hvilken retning serien skal ta. Men det kommer allikevel ikke så mange overraskelser i løpet av boka.
June og Day har alliert seg med the Republic, og det ser ut til at våpenhvilen med the Colonies kan vare.
Men et dødelig virus herjer hos the Colonies, og de skylder på the Republic. For å opprettholde freden, må Day og June gjøre ofre som de kanskje ikke er villige til å ta. . .
Det er noen deler av denne boka som jeg likte skikkelig godt, og andre deler som ikke var like gode. Men først skal jeg fokusere på det positive.
I denne boka leser man også litt om verden utenfor the Republic, og the Colonies. Man blir med June på reisen til Antarctica, og der får man oppleve en helt annen kultur enn i the Republic. Det var utrolig kult å få lese om hvordan de lever der, og at det er så veldig mye forskjellig i forhold til the Republic.
Jeg irriterer meg fortsatt litt over hvor dårlig romansen mellom Day og June er, men jeg skal ikke skrive så mye om det nå. Men jeg skulle ønske at hovedfokuset i denne serien ikke hele tiden skulle vært på romansen. I så fall burde romansen vært bedre.
Avslutningen på serien følte jeg at gikk litt for fort, men det var ganske trist. Selv om romansen ikke er den beste, så har de gått igjennom mye sammen, og jeg synes synd på dem begge. Det er en ganske bra slutt på serien, og det ender med et trist kapittel om starten på deres historie.
Se også her!
Dette er jo den andre boka i Legend-serien, og jeg startet med den med en gang etter jeg hadde lest Legend. Jeg må si at jeg liker denne serien veldig godt, selv om det er noen få ting som irriterer meg.
Nå er både June og Day kriminelle, og de må holde seg skjult.
Sammen prøver de å påkalle the Patriots, fordi de trenger hjelp til å redde Eden, broren til Day. Men alt blir fort snudd på hodet.
Jeg liker veldig godt denne boka, og jeg synes at den er bedre enn Legend. Historien er mye mer spennende, og jeg liker hvilken retning handlingen tar underveis i boka. Selv om ikke alt var så overraskende var det fortsatt ganske spennende å lese. Det var noen steder der jeg gjettet hva som kom til å skje, og jeg synes det var litt innlysende. . .
Romansen mellom Day og June irriterer meg fortsatt. Det er ikke fordi jeg ikke liker dem sammen, det er bare fordi romansen føles ikke ekte. Jeg kjøper den ikke. Kjærlighetshistorien deres kunne vært mye bedre, syns nå jeg!
Skrivestilen, til Marie Lu er veldig lett å forstå. Hun skriver på en ganske enkel måte, med mange interessante ord. Hun bruker på en måte ikke de samme ordene om og om igjen. Og da blir det ikke kjedelig og gjentakende, men det blir interessant å lese om.
Jeg leste en annen anmeldelse av denne serien, og der sto det at han/hun synes at Day og June er altfor like.
Det kan jeg være litt enig med. De tenker på samme måte, de snakker på samme måte. Hvis de bare hadde noen egenskaper som gjør dem litt mer ekte. Karakterene er litt endimensjonale, og ikke alltid så troverdige. Så det kan kanskje Marie Lu jobbe litt med.
Men ellers synes jeg at boka var kjempespennende, og jeg liker definitivt denne serien!
Serien passer best til ungdom mellom 10-15 år synes nå jeg, men jeg tror at alle kan ha glede av å lese serien:)
Se også her!
De to vekslet blikk i noen smertefulle sekunder. Snøen hadde nærmest frosset fast i lufta. Kodak kjente tårene presse på. Gutten åpnet munnen, og formet leppene til et lydløst R Ø M.
Et kyss. Det kilte i magen.
Helt enig;)
Det er en liten stund siden jeg leste denne boka. Jeg kjøpte boka på starten av sommerferien, og leste den på slutten. Og jeg må bare si at jeg elsker denne boka! Alt fra skrivemåten til karakterene. Historien om Eleanor & Park er bare så søt og bedårende. Jeg liker ikke vanligvis romantiske bøker, men når man elsker karakterene, skrivemåten og historien, er det litt vanskelig å ikke elske boka!
Jeg elsker skrivemåten til Rainbow Rowell (ja, hun heter Rainbow). Alle setningene hun har skrevet er perfekte, og hun skriver på en måte som får deg til å føle alle følelsene som karakterene føler. Karakterene utvikler seg også videre i boka, og da blir vi som leser mye bedre kjent med karakterene. Rainbow Rowell skriver med humor, og jeg liker veldig godt språket som hun bruker. Det er ikke så vanskelig, men det er interessant.
Jeg synes også at det var veldig morsomt at hun har forskjellige avsnitt til Eleanor og Park. Da blir det mye mer interessant, fordi da kan man lese historien fra to forskjellige synspunkter.
Historien handler jo om hvordan Eleanor og Park forelsker seg i hverandre. Ja, det kan høres litt klisjé ut, men da må du bare lese boka! Rainbow Rowell har skrevet denne kjærlighetshistorien på en så spesiell og morsom måte, som jeg aldri har vært borte i før.
Det er sikkert mange kjærlighetshistorier som starter med at hovedpersonene liker hverandre med en gang de ser hverandre. Men ikke i denne boka! Eleanor og Park liker hverandre ikke første gang de møtes. Så vennskapet og kjærligheten deres utvikles litt etter litt utover boka. Det er noe av det om gjør denne boka så spesiell.
Det er også ganske morsomt å lese at to som har så forskjellige familier har så mye til felles.
Park kommer vel egentlig fra en ganske rik familie i forhold til Eleanor. Park er også halvt koreansk og går på taekwondo.
Eleanor kommer fra en ganske fattig familie. Hun har ikke så mange klær hun kan bruke, så hun er kreativ og lager masse rart ut av de få klærne hun har. I tillegg har hun en stefar som ikke er så spesielt snill. . . Han gjør alt så vanskelig for Eleanor og Park.
Men ellers er de ikke så annerledes. De liker den samme musikken, og begge elsker å lese tegneserier.
Slutten av boka var ganske trist, men den passet bra. Da jeg leste de siste ordene, kunne jeg ikke tro at det var over. Jeg ville ikke at det skulle ta slutt, og for min del kunne boka vært lengre. Det hadde vært så hyggelig å lese mer om Eleanor og Park. Hva skjer videre liksom? Det vet ingen. Og jeg vil så gjerne vite det!
Dette er en av de beste bøkene jeg har lest, og jeg gleder meg til å lese Attachments av Ranbow Rowell. Jeg har allerede lest Fangirl, og anmeldelsen kommer senere.
Se også her!
Jeg kjøpte denne boka da jeg var i England for noen måneder siden. Boka så veldig kul og mystisk ut, så jeg måtte bare kjøpe den. Bak boka sto det også noe som virket veldig spennende; et eventuelt liv etter døden, eller hva som skjer etter døden. Det er jo noen veldig interessante spørsmål. Men jeg må bare si at boka tok en helt annen retning enn det jeg hadde forventet.
Boka starter med at en gutt, Seth, drukner. Ja! Han drukner i første setning! Det er litt rart, men det funket veldig bra. Man får ikke vite så mye mer enn det. Det gjør alt veldig mystisk, og da fikk jeg lyst til å lese videre.
Seth dør. Men så våkner han. Han er helt alene, ingen andre er i nærheten.
Alt blir så spennende når du ikke vet noen ting. Da vil man vite hva som skjer, og man får bare vite det med å lese boka.
Jeg liker også veldig godt at det kommer forskjellige teorier fra Seth om hvor han er, og hva som har skjedd. Noen ganger trodde jeg endelig at Seth hadde funnet ut av noe, men så blir den teorien ødelagt. I tillegg blir jeg så spent når han finner ut av noe. Man føler virkelig spenningen i Patrick Ness sin skrivemåte.
Seth har også "på en måte" mistet hukommelsen. Måten Patrick Ness deler informasjonen om Seth sin fortid er utrolig kul og smart. Seth får "flashbacks". Da får man vite veldig mye viktig informasjon om Seth sitt liv, og jeg synes det var en superbra idé. I tillegg gjorde det historien mer levende og mer interessant.
Tittelen er også veldig interessant. Når man leser tittelen, tenker jeg ihvertfall med en gang på livet etter døden, eller om det er noe mer etter døden. Men boka inneholder noe helt annet enn det jeg hadde forestilt meg. Boka er både rørende, spennende og noen ganger litt skremmende. Man kan også lære mange viktige ting om livet i denne boka. Jeg har ihvertfall lært mye.
Jeg synes at det er så trist at det bare er en enkeltbok og ikke en serie. Patrick Ness kunne sikkert ha skrevet en serie om den verden han har skapt. Det hadde vært sinnsykt kult!
Men Patrick Ness har mange andre bøker som jeg definitivt skal lese. Han har nå offisielt blitt en av mine favorittforfattere. Etter bare en bok!
Anbefales til alle som har gode nok leseferdigheter!
Se også her!
Underneath this veneer of slightly crazy and mildly socially retarded, I'm a complete disaster.
I don’t trust anybody. Not anybody. And the more that I care about someone, the more sure I am they’re going to get tired of me and take off.
In new situations, all the trickiest rules are the ones nobody bothers to explain to you. (And the ones you can't Google.)
Holding Eleanor's hand was like holding a butterfly. Or a heartbeat. Like holding something complete, and completely alive.
Know yourself and go in swinging.
A book… it’s a world all on its own too. A world made of words, where you live for a while.
Det er egentlig ganske lenge siden jeg kjøpte denne serien. Jeg husker ikke helt hvor lenge siden, men det er en stund nå. Jeg husker at jeg kjøpte hele serien samtidig fordi jeg synes bøkene var så kule, og jeg hadde hørt litt om serien. Det er bra at jeg kjøpte serien:)
Necropolis endte med at Lohan, Matt, Scarlett, Jamie, Scott, Pedro og Richard gikk gjennom en av de 25 dørene rundt i verden som kan føre deg til en annen av de dørene. Men man må tenke på destinasjonen. Alt var kaos, og ingen fikk tid til å tenke på hvor de ville dra. Så da endte det med at nesten alle ble sendt til forskjellige steder. Men på en måte har de også reist 10 år fram i tid, og verden er så godt som ødelagt. Og i tillegg må de finne hverandre igjen!
Lohan og Matt ender opp på samme sted, Scarlett og Richard ender opp på samme sted og Pedro og Scott ender opp på samme sted. Jamie ender opp alene.
Dette er en av de beste bøkene i serien, men det er noen ting som irriterte meg. Men først skal jeg fortelle det positive.
Man blir kjent med en ny person, Holly, som bare er en vanlig person på den ødelagte jorda. Eller så vanlig man kan bli. Hun møter Jamie, og verden hennes blir snudd på hodet, mer enn det den allerede er.
Det var morsomt å lese hvordan Holly taklet forandringene i livet hennes, og man kan lese alt Holly opplever i jeg-person.
Det er en annen ting jeg også likte veldig godt med denne boka. Alle har sine kapitler. Det er noen kapitler med Holly og Jamie, og noen med Lohan og Matt. Det er bare Holly som er skrevet i jeg-person, og resten er skrevet i tredje-person.
Noe jeg ikke likte så godt var all repetisjonen! Man startet å lese om Holly og Jamie. Jamie forteller hva som har skjedd, og hvordan han føler ting osv. . . Men det gjør alle andre av the Gatekeepers også! Alle forteller det samme, og det ble ganske irriterende. Jeg synes det var litt unødvendig. . .
Jeg virkelig denne serien. Språket er ganske enkelt, så jeg tror mange kan lese disse bøkene på engelsk. Bøkene passer fra 10 til 14- åringer. Det er sikkert mange voksne som vil ha glede av denne serien, men den er vel mest rettet til ungdom.
Se også her!
"Fangirl" av Rainbow Rowell
Dette er en bok som inneholder mange rare og morsomme fakta om Septimus Heap universet. Alt fra en guide om hvordan å være et spøkelset til en rundtur rundt borgen.
Det var morsomt å lese om Septimus Heap universet igjen, men det var ikke alt som var like interessant. . .
Jeg likte veldig godt å lese Septimus' karakterkort, og dronninger og ypperstemagikere gjennom tidene, men det var ikke så spennende å lese om borgen og hvordan den ble til.
Jeg elsker Septimus Heap-serien og det var veldig interessant å lese, men alt var ikke like interessant. Boka har bilder, og det er mange morsomme små tekster om Septimus og vennene hans, og det gjorde at jeg likte boka veldig godt. Jeg kommer definitivt til å bla igjennom boka noen ganger opp gjennom tidene:)
Det er også litt trist, nå som jeg tenker over det. . . Siste boka som jeg kan lese om Septimus Heap er over! Det er derfor jeg synes det er fint å ha denne boka. Man kan bla igjennom den og lese noen små tekster, bare for å komme tilbake i Septimus' sin verden! Det er hyggelig å se på bildene i blant:)
Septimus Heap serien anbefales på det sterkeste!
Se også her!
Da er det slutt på denne serien. Det har vært en veldig flott opplevelse, og verden Garth Nix har skapt er så annerledes enn alt annet jeg noensinne har lest! Jeg mener, hvem finner på noe sånt? Jeg kommer definitivt å lese flere av Garth Nix sine bøker.
Arthur har fått tak i seks nøkler, men den han mangler er den sterkeste av dem alle. Og den blir eid av selveste Lord Sunday!
Nå må Arthur finne på en måte å skaffe seg den siste nøkkelen til riket.
Enda en solid bok i serien. En av de beste syns nå jeg!
Som i Superior Saturday, er det morsomt å lese om Arthur sin forvandling fra et menneske til en Denizen. Men i denne boka blir han faktisk en Denizen! Det står bak på boka, så det er ikke en så stor "spoiler".
Hva kommer til å skje med Arthur nå som han er en Denizen?
Det er kaos både i the House og i hjembyen til Arthur. Nothing etser bort deler av huset, og Dame Primus og Arthur må prøve å stoppe spredningen. Hjembyen til Arthur er under karantene, men Arthur har ikke noe tid til å gjøre noe med det. Alt er bare kaos!
Det jeg liker best med denne serien, er alle de forskjellige kule skapningene som Garth Nix har skapt. Jeg gidder ikke og nevne dem nå, men de fleste er sykt kule!
Slutten av boka var litt rar. . . Alt gikk så fort, og slutten ble litt annerledes enn det jeg hadde forventet.
Jeg anbefaler denne serien, fordi den har sterke karakterer, morsomme skapninger og et fantastisk univers. Serien er interessant og morsom, og det er vel det som teller!
Se også her!