Bokelskere.no

Takk! Ny her, feil posting. Forsøkte å slette men fant ikke ut av det. Anmeldelsen er nå postet riktig sted :)

Leste boken i natt, den er lettlest og språket er enkelt, -for enkelt synes jeg. For meg ble den for også for sentimental. Dette er en bok for damer, gjerne eldre damer. Men tross dette sitter jeg igjen med: at en må være åpen for det ukjente, tørre å satse. En har selv ansvar for å komme seg videre etter grusomme / triste hendelser i ens liv. En kan ikke sette seg selv i fengsel og straffe seg selv i det uendelige. Samt vennskap har ikke aldersgrense. -Og det er gode ting å bli påminnet om.

En vakker bok. Fengslende. Om enn ett litt vel positivt bilde av de svarte hushjelpene synes jeg det var en god bok, godt skrevet. Situsajonen hushjelpene er i ifht arbeidssted er ikke så ulikt den hushjelper i Brasil har den dag i dag. (følgende er baser på mine erfaringer, ikke fakta:) Det er mange ulike folkegrupper i Brasil, hushjelpene er de fattige som ofte er av afrikansk eller indiansk avstamming. De har liten utdanning, ofte kan de ikke lese / skrive, mange blir sett på som dumme. De sover på kott (pikeværelse), spiser gjerne på eget kjøkken, har eget toalett og de voksne ser ofte gjerne at det ikke dannes noe vennskap mellom hvit og sort. Jeg bodde ett år i nord-Brasil som 16åring. Bodde hos en alenemamma på 30 år som hadde 3 barn. Vi bodde i en liten leilighet, jeg delte dobbeltseng med min søster, den eneste bilen vi hadde var en beach buggy (det billigste som finnes), ingen dører eller vinduer der. Men tre hushjelper hadde vi, en som lagde mat (hun var nederst på rangstigen), en som passet barna, og fulgte opp (skolert, og mer som en del av familien), og en som kom en gang i uken og strøk klær. Da jeg var på besøk hos andre brasilianere fant jeg ofte hushjelpene interessante å snakke med. Men, dette fikk jeg beskjed om at jeg ikke skulle gjøre av familiens overhoder. Barnepiken fikk meg til å tenke tilbake. Vi skal ikke glemme at om ikke lik situasjon som i Sør-Statene i 60 årene, så finnes det mange samfunn som har en lang vei å gå mht diskriminering av folkegrupper, farge, kaste.