Jeg hentet boken min som jeg hadde bestilt i går. Rosemalte selfies - og omvendt av Einar Økland. Etter at eg så programmet om Einars veg (sett det flere ganger) ønsket jeg meg bøker av ham. Finner han inspirerende hvordan han ser verden rundt seg på. https://tv.nrk.no/program/KOID75006820
Mine venner
er ofte gløymde,
Umistelege er er dei likevel
alltid.
Kvar gong
dei viser seg.
Einar Økland, Rosemalte selfies - og omvendt, 2019
Altfor ofte
snekres meninger
av pinner, papp og pumpespiker,
pyntes med penselstrøk
og velsignes med håp om vindstille dager.
Men meninger bør du bolte
til grunnfjellet i deg,
tømre dem
av uhøvlet tre,
av eik og douglasgran,
så de kan stå støtt i stormen.
Etterpå
kan du alltids
finne frem høvel og sandpapir
og en skvett maling.
Stig Holmås, Innom, 2019
Akkurat nå
vet ingen hvor du er.
Du har sneket deg vekk
for en stund,
dratt til et hemmelig sted
for å være helt alene.
Du sitter på huk,
for eksempel bak en stor stein,
helt i ro,
og igen,
absolutt ingen,
vet hvor du er.
Den myke mosen under føttene dine.
Og alt rundt deg
er stille,
og du
er
helt alene.
Stig Holmås, Innom, 2019
Stillheten har også sin stemme,
Du hører den hviske
i grankronene om høsten
eller en havnatt under månen
når tidevannet møter nakne strender.
Jeg er her nok, sier stillheten,
bare så du vet det,
jeg er her nok.
Stig Holmås, DIKT: Innom, 2019
Selv så vondt det er å savne noen du elsker
så er det også
en stor skjønnhet over det;
Det er den reneste og mest sårbare
formen for sorg,
en sår ømhet som faller og faller
som mykt regn
over alt det du tenker og drømmer om
Stein-Roger Olsen
Det lille lyset,
ditt eget brennende sinn,
blender deg:
Den som går
med løkt i mørket,
han ser ikke stjernene.
Hans Børli
Mine vidløftige drømmer,
så flyktige og skjøre, utsatte
som doggtung kingelvev
spent ut over ei glenne i skogen
der elgen ofte kommer lufsende
i smådilt over måsan
med horngreipa høgt løftet.
Hans Børli
Før du går ut fra noe,
tenk etter,
før du dømmer,
prøv å forstå,
Før du sårer,
kjenn etter,
vær et medmenneske,
her og nå.
tekstforslag.com
Alle de vi elsker
får sitt eget hjem i
hjertet vårt.
Og selv når de ikke
lengre er her
kan vi alltid vende tilbake
til disse rommene.
Som er tapetsert med
følelser
og møblert med minner.
Stein-Roger Olsen
Ofte kan det være slik at andre
mennesker ikke forstår valgene
dine. Hvis valgene du har tatt er
nødvendige for å beskytte ditt hjerte
og dine følelser, skylder du ingen
andre enn deg selv
en forklaring.
Stein-Roger Olsen
Sometimes you must
hurt in order to Know,
fall in order to Grow,
Lose in order to Gain,
Because most of life's
greatest Lessons are
Learned through Pain
Kenneth D. King
Noen ganger
sier vi de viktigste tingene
når vi er stille; ord
som bare er hørbare for de
som virkelig lytter
Stein-Roger Olsen
Mangt har du bruk for.
Mykje må røynast
før dagen er all.
Mangt kan du greie deg utan.
Men utan menneskevarme
blir verdi for kald.
Jan-Magnus Bruheim
Her; jeg tilbyr deg
mine hender
slik at de gangene
hvor du føler
at dagene blir for tunge
trenger du ikke lenger
bære av vekten av de
alene
Stein-Roger Olsen
Jeg har venninner som har jevnlig kontakt med de gamle mødrene sine, og likevel brenner de inne med livsavgjørende spørsmål, spør ikke av redsel for mødrenes opprørthet, vrede eller avvisning, og har ikke tro på at om de turte å spørre, ville de få svar, og de få som har spurt og ikke blitt møtt med vrede eller avvisning har fått likegyldige svar à la: Nei, det er ikke godt å si, livet er ikke lett og så videre. Hvorfor tok far livet av seg? Hvorfor var tante Erika og onkel Geir ikke på talefot, hvorfor har du ikke kontakt med broren din, hvorfor ble ikke tante Augusta invitert i konfirmasjonen. Nei, si det, livet er vanskelig. Det jeg lengter etter er uoppnåelig. Mest sannsynlig vil jeg gå fra et møte med mor like klok som jeg er eller dummere, et møte der jeg har snakket med mor om været. Men selv det vil være en slags oppklaring? Nei, antagelig ville jeg gått fra et værmøte med mor med en dypere, mer lammende skuffelse enn den jeg bærer på nå, så hvorfor kan jeg ikke avfinne meg med situasjonen, fornuften min har avfunnet seg med situasjonen, ufornuften skriver til mor, jeg forstår ikke meg selv. Hittil syntes jeg jeg hadde forstått vanskelighetene mine, sorgen min, selv når den hadde vært totalt lammende som da Mark døde, hadde jeg kjent meg selv igjen i den, men nå forstår jeg meg ikke. Trekker jeg avskjeden med mor i langdrag med vilje? Hun utfordret meg som barn og beseiret meg som barn, så utfordret jeg henne som voksen og beseiret henne og nå kan jeg ikke forlate valplassen av trass eller ærgjerrighet?
Alle har vi steder
i oss
hvor vi er alene
på måter ingen andre
vet om
Stein-Roger Olsen
Du?
Ikke gi deg selv opp,
okay
Du er så mye mer
enn valgene du har tatt.
For du har lært og
du har vokst.
Vær stolt av det
Stein-Roger Olsen