hehe har ikke lest denne boken, men vet at noen ganger kommer man til stengte dører!
har gjemt seg på baksiden av månen.
Og månen, vet du,
har bunden rotasjon.
Snur ikke ryggen til noen.
Kjekk kar sånn.
Kanskje fordi den allerede er full av avtaler fra tidlig morgen til sene kvelden! Pålagt eller selvpålagt!
Teorien min var komplett.
Jeg var steilere enn steil.
Og det viste seg at jeg hadde rett
når jeg trodde at jeg tok feil.
Når dei store slåst, få dei småe kjenna Såri.
Hvis jeg hadde visst at jeg skulle leve så lenge, ville jeg ha tatt bedre vare på meg selv.
Eubie Blake
Det er trist å bli gammel, men godt å modnes.
Brigitte Bardot
Hemmeligheten ved å forbli ung ligger i å leve hederlig, spise langsomt og lyve om alderen.
Lucille Ball
Man er for alvor gammel når man bare kan snakke om sine barnebarn og sine kunstige tenner.
Alexandrine
hehe den logiske sansen er ikke helt der enda
Hvor kom du fra, mirakel? Har en vind
slått opp et vindu, så en fugl fløy inn?
Du er et vindstøt og et vingekast
i dette rom hvor tingene står fast.
Et sovnet rom. Så var du her med ett.
Du er det plutseligste jeg har sett!
Og hva du gjør her inne? Bare det
som ingen klar forstand kan forutse.
Her skjedde lite før. Nu skjer det mer,
for hele rommet blomstrer når du ler.
Hva kalles dette at en sjel får bo
i hus med et mirakel? ... Overtro.
Det finnes nok av dem som ikke vil
forstå at du og alvene er till.
Det vil litet til Pryda (pynt) fyre den som er fager fyrr.
Gjeng i gågata
med ei ape i den eine handa
ein engel i den andre
dei e båe
like framande for meg
men eg elskar dei som gamle kjenningar
eg lukkar meg i ein overdriven oppmerksomheit
eg fnoge og åpnar frendehendene:
engelen er ein galning frå min heimstad
apa kjekkar seg med min raude hatt
og gjer seg ut for å vere meg
Forfatter: Terje Dragseth
Utgitt: Frå samlinga TDZ, Tiden norsk forlag, 2006.
Richard Herrmann (f. 1919 d. 2010) var London-korrespondent for NRK i årene 1964 - 1977, og i årene 1967 til 1993 utga han intet mindre enn 16 bøker, som alle handlet om England på et eller annet vis. Det være seg om kjente engelske kriminalgåter (f.eks. Jack the Ripper), om Churchill, engelsk fotball, puber, Englands historie generelt og London bys historie spesielt - og i særdeleshet om engelske dronninger (Elizabeth, Mary Stuart og Victoria).
Jeg vokste opp med Richard Herrmanns radio-reportasjer fra London. Med sin særegne fortellerstil preget av humor og varme, poenger med snert og med et engasjement som smittet over eteren, satt jeg fjetret til radioen for å høre når han fortalte om London, om mordere og ofre, om Henrik VIII og alle hans koner osv. Nettopp hans bok om dronning Elizabeth I fra Tudor-epoken i England har jeg et spesielt forhold til fordi jeg har hørt, lest, hørt og lest denne en del ganger opp gjennom tidene. Dessuten har jeg etter hvert utviklet en spesiell interesse for Tudor-epoken, som varte fra 1485 til 1603, og som i all hovedsak omfatter tre monarker; Henrik VII, Henrik VIII og Elizabeth I (og kun i korte perioder hhv. Edvard VI og (Bloody) Mary - samt nidagersdronningen Lady Jane).
Lydbokutgaven av "Livet med Elizabeth" (som for øvrig ligger på YouTube) er en forkortet utgave av Richard Herrmanns bok med samme tittel, som utkom i 1986. Det er helt nytt av året at lydboka er tilgjengelig på markedet. Mens papirutgaven av boka inneholder 367 sider samt en kronologisk oversikt over de viktigste hendelsene helt bakerst, tar det bare litt i underkant av fem timer å høre seg gjennom lydbokutgaven. Det sier seg selv at man går glipp av ganske mye av Herrmanns historiske verk om den sagnomsuste dronning Elizabeth I, som jeg har ham mistenkt for å holde som sin yndling blant de engelske monarker av kvinnekjønn. På den annen side er det en opplevelse i seg selv å høre ham selv fortelle historien om Tudor-huset, hvor Elizabeth I var så sentral.
"Hun var den mektigste kvinnen i verden. Hun hadde også vært den mest ettertraktede i yngre år. Konger og fyrster, unge og fyrrige, gamle og gebrekkelige hadde stått i kø for hennes slanke hånd. Om det var hennes kjærlighet de var ute etter, eller makten og æren som fulgte med henne - det skal være usagt. Noe av begge deler kanskje for de fleste av dem. Mange hadde stått henne etter livet, blant hennes nærmeste og blant hennes fiender ute i den store verden. Det var ikke få, verken her eller der. Og hun hadde selv mer enn ett liv på samvittigheten av forædere og rivaler, noen mer skyldige eller uskyldige enn andre. Hun hadde selv vært et uønsket barn. Hun var til de grader uvelkommen at hennes egen far nektet å være med da hun skulle føres til dåpen. Han ville ha en sønn. En pike var en fornærmelse. Hennes egen mor var blitt halshugget. Hun var blitt erklært for uekte barn å være av konge og parlament, og gjort arveløs til alt jordisk gods og all menneskelig aktelse. Men hun skulle komme til å sitte på den engelske tronen i nesten et halvt århundre. Og hun skulle gjøre landet sitt til en stormakt mens hun ordnet opp for folket sitt. Fremfor alt en stormakt på havet. Det skulle bli begynnelsen på et verdensrike som kom til å vokse og vokse i fire hundre år, til det største imperium historien har opplevd helt fram til vår egen tid."
Vi introduseres blant annet for historien om Elizabeths far, Henrik VIII, han med alle konene. Mange forbinder ham med kongen som tok livet av alle konene sine ved å hugge hodene av dem, men det var faktisk bare to av dem som led denne skjebnen. Den første av dem var som tidligere nevnt Elizabets mor, Anne Boleyn. Vi får også høre om en konge som var langt fra så vakker og feiende flott som han ble fremstilt i TV-serien om Tudor, med flotte Jonathan Rhys Meyers i rollen som Henrik VIII, som jeg tidligere har omtalt på bloggen min. Tvert i mot ble kongen etter hvert en meget fet mann, med en livvidde på mer enn 1,5 meter, og med et verkende og stinkende leddsår han aldri ble kvitt. Med sin første kone, Katherine av Aragon, fikk han datteren Mary (senere Bloody Mary), med sin andre kone, Anne Boleyn, fikk han datteren Elizabeth (senere Elizabeth I) og med sin tredje kone, Jane Seymore, som døde i barsel, fikk han den svakelige sønnen Edvard (som kun regjerte en kort tid som Edvard VI - men som mindreårig med en regent - han døde i en alder av 15 år). Flere barn fikk han ikke, alle sine koner til tross. At det skulle være ham det var noe galt med, streifet ikke menn på den tiden. Kvinnenes oppgave var å føde sønner, og klarte de ikke det, var det vær-så-god-neste.
Kivingen mellom Mary og Elizabeth om hvem som var rette arving til tronen etter at Edvard VI døde i 1553, var tøff. Valget sto mellom katolske Mary i et protestantisk land og den uekte, men dog protestantiske Elizabeth. Historien kjenner vi - det ble Mary som i første omgang ble kronet som dronning, men hun regjerte kun i om lag fem år (da døde hun), og etter dette overtok Elizabeth tronen. Ingen av Henrik VIIIs barn fikk etterkommere, og da dronning Elizabeth døde i 1603, var Tudor-husets tid over. Stuartene overtok etter dette tronen. Richard Herrmann forholder seg for øvrig til at dronning Elizabeth I forble jomfru inntil sin død, vel vitende om at hun hadde både kjærester og friere - i motsetning til mange andre historikere som mener at hun hadde et seksuelt forhold til jarlen av Leicester. At hun var en fyrrig kvinne, var det derimot ingen tvil om. Og kanskje var en av grunnene til at hun avsto fra å gifte seg og gi seg kjærligheten i vold at hun fryktet hva voldsomme følelser ville gjøre med henne - jf. farens mange kvinne-historier. Dernest at hun fryktet konsekvensene av å gi fra seg den makten hun hadde og ikke minst likte å ha, som det politiske mennesket hun tross alt var. En annen mulighet er at det var så mange stridigheter ute i Europa på den tiden at det kunne få uante konsekvenser dersom hun valgte en fremfor en annen. Å gifte seg under sin stand fremsto ikke som noe alternativ.
"Livet med Elizabeth" handler også om menneskene rundt henne. Blant annet var hun samtidig med William Shakespeare. Sånn sett er det interessant at Richard Herrmann stiller spørsmål ved om det egentlig var Shakespeare som skrev teaterstykkene han er blitt kredittert, eller om det var en annen som sto dronningen og hoffet nært som sto bak disse. Teaterstykkene handler som kjent mye om makt og rivalisering på høyt nivå, umulig kjærlighet, konspirasjoner o.l. Akkurat dette er det nylig laget en film om - Anonymous - hvor vi treffer Vanessa Redgrave i rollen som den aldrende dronning Elizabeth I. Her fremstilles hun som den hun etter hvert ble da alderen gjorde seg gjeldende; tannløs og tynn i håret, desperat etter å skjule sine alderdoms svakheter blant annet ved å fjerne alle speil på slottet, slik at hun skulle slippe å bli minnet på hva som skjedde med hennes ytre.
Jeg synes som vanlig at Richard Herrmann er en fantastisk historieforteller, og at det dessuten er morsomt å høre ham lese selv. Han er såpass muntlig i formen at det passer med høytlesing av hans utlegninger, hvor han briljerer med sin dybdekunnskap om denne kvinnen over alle kvinner - og for den saks skyld monarker av begge kjønn - i den engelske kongerekken. Det er nok ingen annen engelsk dronning det er laget så mange filmer om som av nettopp henne, og selv har jeg både sett en hel del av dem og dessuten omtalt dem i tur og orden på min blogg. Nedenfor følger en oversikt over Tudor-filmer omtalt her.
Jeg synes denne boka fortjener terningkast fem - et sterkt sådan.
Den norske bokklubb utgav i 1987 og 1993
Tusen og en natt, tobindutgave (utvalg og tilretteleggelse ved Jan Fjæstad)
Eventyr av Brødrene Grimm, etbindutgave (red. Nils Nordberg og Jo Tenfjord)
Samlede eventyr og historier, tobindutgave av H.C. Andsersen
Samlede eventyr, tobindutgave av Asbjørnsen & Moe
i tillegg mottok jeg en bok hvor jeg selv kunne skrive inn mine eventyr
Jeg har HC Andersens serie som ble utgitt på 1990-tallet utgitt av Den norske bokklubben (har også 5 bind serie på dansk). Har nettopp supplert (venter på pakken) med Symbolikken i HC Andersens eventyr & HC Andersens hemmelighet av Arne Duve (1909–1981). Disse bøkene har jeg vært på jakt etter en tid.
Blir nesten schizofren
av dette hodebryet.
Det føles som om én
er to for mye.
Sorg er ingenstad utestengd.
Jeg har også vært innom og snust litt på denne siden. Pr idag har jeg 2 steder jeg registrerer mine bøker. Den første no.LibraryThing.com er betalende (engangsbeløp og man er evigvarende medlem) over 200 bøker og oppsettet er helt annerledes enn her. Her har jeg vært medlem i ett år og trives. Noen tredje bokside er ikke aktuelt for meg.
Før kunne jeg gå inn og endre noe på bokens oppsett - Overskrift, sideantall, forfatter. Er det mulig fremdeles? Bøker som vi henter opp fra Amazon (norske) mangler sideantall/årstall (unknown edition). Overskriften er ofte tillagt Norwegian edition - som hadde vært fint å få redigere bort.