Bokelskere.no

Jeg likte.den nynorske best, fra Fonna forlag. Språket er konservativt. Men oversettelsen til Geir Kjetsaa er også fin. "Krig og fred" er sikkert den boka jeg har lest flest ganger.

Der er to bøker :
Bokens folk av Geraldine Brooks
Bokens folk, en sivilisasjonshistorie fra papyrus til piksler av Joel Halldorf

Lurer på hvilken av disse leser du. Begge virker veldig interessante

"Bokens folk" er fortsatt boka jeg leser på dagtid. På nattbordet ligger "Lungeflyteprøven" av Tore Renberg og "Mytteriet på Wager, en beretning om skipbrudd, opprør og mord" som har David Grann som forfatter. Det var veldig lang venteliste på biblioteket på den boka. Alle er gode bøker, og det er litt rart, eller kanskje ikke, at de også er historiske bøker. Bokens folk går nokså raskt fremover til vår tid, mens de to andre handler om spesifikke hendelser og holder seg der, antakelig. Så det. Men jeg har handlet på Bookis også, altså bruktbøker. Jeg ville lese "Stargate" og jeg ville eie "Vinternoveller" som jeg likte godt, begge er skrevet av Ingvild H. Rishøi. På Bookis er det smart å kjøpe flere bøker fra samme selger, visstnok, fordi man sparer porto og andre avgifter. Da får jeg også bøker som jeg ikke nødvendigvis har på ønskelista. Jeg valgte "Politikkens allmenngjøring og den nypluralistiske parlamentarismen" av Hilmar Rommetvedt, fordi jeg er interessert i hvordan stadig færre mennesker og institusjoner får mer og mer makt, alt fra våre dagligvarekjeder til Elon Musk. Tenk om vi til slutt blir styrt av den ene prosenten som er verdens rikeste, og har kontroll over alt fra nasjoner til dagligvarer, og i mellomtiden har vi hatt medier og politikere som ikke ser, eller snakker om, dette. Det er derfor vi bør lese/vite mer om det som skjedde før. For dette skjer ikke plutselig, men umerkelig over tid.

Hei! Ja nå har man kommet til 2-siffertall i januar. Ingen snøstorm. Sol ser jeg i det fjerne, unnasol hos meg inntil februar. Har tellet på fingrene & i morgen kommer mildværet & på mandag regn. I de siste har jeg hatt vondter pga været + mye galgenhumor, så jeg måtte vente litt før jeg svarte. Latter hjelper bare så dere vet det. Revmatisme er noe dritt, men på den annen side så føler jeg at jeg lever 100%, hehe.

Jeg har hørt hva NrK Leseklubben har å si om Doppler, mye bla .... Håper når jeg lytter til Erlend Loe at det blir annerledes. Tar sikte på å høre hele boken denne gangen og ikke avbryte. Å lytte til andres stemme er ikke bare bare + dialekt + tonefall mm.

I bakgrunnen har jeg Til faste tider av Margie Orford, i tilfellet jeg ikke klarer å lytte på lydboken.

Du er den første som har sagt noe som kan minne om kritikk av Simon och ekarna (ujevn). Jeg forstår ikke helt denne nesegruse beundringen overalt. Jeg vil også si ujevn; det er passasjer her som er i overkant sentimentale, av og til blir hun litt pompøs, det er noe villet over det hele. Personene er kanskje litt for store for virkeligheten? Jeg gir opp etter hundre sider.

Latter ned trappen

Med en latter

går jeg ned trappen

trinn for trinn

og latteren min

er min eneste lyd

min nedgang

min fryd

det går nedover

med meg

og ler bare

gjør jeg

nedover

nedover

uten ende

latter

latter

uten ende.

Ukjent

NB! Har man vondter her & der så hjelper det med en god porsjon galgenhumor. En latter forlenger livet & hjelper mot vondter.

Det er verdt å lese "Symbolikken i H. C. Andersens eventyr av Arne Duve".
Om du får tak i den bruktmarkedet er det verd pengene. Boken får en til å gå litt lengre & dypere inn i H.C. Andersens eventyr. Lånte boken for mange år siden på biblioteket da jeg trengte mer kjøtt på beina angående HCA's eventyr. Det er utrolig hva du får tak i hvis man legger fram hva man leter etter. Har siden fått tak i den og er nå i mitt bibliotek.

En julebok som ikke er romantisk, var det jeg trengte.

Merkelig vennskap
I denne korte novellen, er det en blanding av nåtid og innlegg fra en dagbok. Ashley er en amerikansk student i London. og hun er invitert til en klassekamerat for å feire jul sammen med dem, selv om de ikke er nære venner. De oppfører seg ikke som nære venner. Likevel takker Ashley ja til invitasjonen og ser frem til å tilbringe noen dager i et engelsk herskapshus. Men det viser seg at familien har mørke hemmeligheter.

Klassekameratens bror er mistenkt i en drapssak og en mystisk person vandrer i skogen. Er det trygt å feire jul der i det hele tatt?

En god jobb med dagbokinnleggene
Jeg er ikke spesielt fan av dagbokinnlegg i bøker, men Swanson gjorde en god jobb med den biten, og han er også flink til å skape atmosfære på kort tid.

The Christmas Guest er ikke horror, men gotisk thriller blandet med mysterie. Den byr på interessante og sære karakterer. Det er morsom lesing hvis man vil ha noe enkelt, og hvis man er på leting etter julestemning med en mørk tone. Det var fint å lese en "julebok" uten den typiske kjærlighetsdelen og alt klisset til en forandring.

Fra min blogg: I Bokhylla

Må innrømme at jeg etterpå følte at det jeg muligens skrev var noe på siden av det du undret deg over. Glad at jeg kunne tilføre noe. Jeg har lest en del av HC Andersens biografier. Han skrev ikke bare eventyr men også essays & reiseskildringer. Har fått tak i en boksamling på 6 bøker fra ca. 1957 på Norsk, men har ikke hatt sjanse til å fordype meg i disse. HC Andersen var nok et merkelig menneske som fikk hjelp til å utvikle seg av danske velgjørende mennesker. Han levde sannsynlig mer på innsiden enn andre mennesker fikk del i. Dette ser man når man leser eventyrene hans. Jeg har en bok som tar for seg tolkningene av eventyrene hans. Det var eventyrene som har ført til han er blitt verdenskjent.

Tusen takk:)

Høres interessant ut. Velkommen til Bokelskere. Hvis du lurer på noe er det bare å spørre. Sidsel Nesse har en tråd som kan hjelpe deg underveis FAQ - det du kanskje lurer på

Det ble litt mye greier med Mistborn og Children of Time. Magiske elektrolytter og romreisende edderkopper. Nå ville jeg bare ha en rolig krim. Det gikk egentlig ikke så bra. Hadde jeg bare fått noen hint ...

Charlie er en uheldig men ellers likandes kar. Han har en drøm om å eie sin egen pub, men den dumme banken sier at jobben hans som lærervikar ikke lar betjene slike lån.

Så en dag får han beskjed om at hans fraværende onkel er død, og han er først i arverekken. Og arven? En verdensomspennende forbryterorganisasjon Spectre-style.

Plutselig befinner pub-løse Charlie seg på sin egen vulkanøy, omkranset av snakkende katter, drapsdelfiner og selvsagt, lasere.

Onkelens død har skapt forstyrrelser i den superonde Spectre-lignende organisasjonen, og Charlie befinner seg plutselig i en maktkamp kanskje bare god gammeldags fagforeningsarbeid kan løse opp i.

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne engang jeg, men vi får si terningkast fire på denne også da.

Kanskje kan Literary Hub, By Olivia Rutigliano oppklare noe ?

Historienet . no
Hva gjorde H.C. Andersen på reisene sine?
I årene 1831 til 1873 reiste H.C. Andersen til utlandet hele 29 ganger og tilbrakte til sammen 9 år utenfor Danmark.

Hensikten var dels å søke inspirasjon, dels å møte utenlandske forfatterkolleger og kulturpersonligheter.

Blant de kollegene Andersen satte mest pris på, var den engelske forfatteren [Charles Dickens] (https://historienet.dk/kultur/kulturpersonligheder/charles-dickens-reddede-julen-fra-at-doe).

Da de to møttes i et selskap i London i 1847, var Andersen nærmest euforisk.

"Vi tok hverandre i hånden, så hverandre dypt i øynene, snakket og forsto hverandre. Jeg ble så rørt av å se og snakke med den av Englands nålevende diktere som jeg elsket høyest. Jeg fikk tårer i øynene", skrev Andersen senere i memoarboken "Av mitt livs eventyr".

Beundringen var gjensidig, og i årene som fulgte korresponderte de to forfatterne flittig, men da H.C. Andersen takket ja til en invitasjon om å besøke Dickens i hjemmet hans i Gad's Hill Place i Kent, fikk pipen en annen lyd. H.C. Andersen viste seg å være en særdeles irriterende gjest.

Ikke bare ble Andersen værende i fem uker. Han krevde også konstant oppmerksomhet og forlangte å være midtpunktet.

"Hans Andersen sov i dette rommet i fem uker - noe som for familien føltes som flere menneskealdre."
Charles Dickens om H.C. Andersens besøk i 1857.

Irritasjonen ble ikke mindre av at den alltid snakkende dikteren ikke behersket noen av de europeiske hovedspråkene tilfredsstillende.

"Når han snakket fransk eller italiensk, var han som en villmann; på engelsk var han som et helt døvstuminstitutt. Min eldste sønn sverger på at intet menneskelig øre kan gjenkjenne tysken hans, og tolken hans erklærer at han heller ikke snakker dansk", betrodde Dickens en venn.

"Han var radmager og dødsens kjedelig og bare fortsatte å være der", oppsummerte hans kone Catherine situasjonen.

Hvordan jorden ble til

I de fjerneste tider var bare himlen. Men en dag skjedde et voldsomt steinskred. En mengde stein, grus og jord falt ut av himlen. Det ble Jorden. Av Jorden oppsto menneskene. I begynnelsen var et dypt mørke, og menneskene måtte lete etter mat på søppeldyngene utenfor husene sine. Livet var uten glede, og folk kjente ikke til døden.
En dag ropte en gammel kone: «Gi oss lyset!» og likevel visste hun ikke hva lyset var. Da kom lyset, og folk så hvor vakker Jorden var. Menneskene kunne nå dra ut på herlige reiser og finne nye boplasser. Likevel manglet noe som kunne gjøre gleden over livet på Jorden fullbrakt.
Da ropte en gammel kone: «Gi oss døden!» - og hun ropte det uten å vite hva døden var. Således fikk man døden. Og med døden kom også gleden over livet til menneskene. Diktning, sang og fest, liv og død, sorg og glede, lys og mørke har siden vekslet.

Gammelt eskimosagn

Dikt fra Grønland
Ved Harald Sverdrup

Den Norske Bokklubben - 1977

Glede

Kunne jeg bare skaffe litt glede,
Så ble også jeg glad.
Kunne jeg gi noen et smil,
Så ble der straks flere.

Gleden kommer innenfra.
Det ytre er bare et skall vi skal bo i,
Så lenge det varer.

Kjenn etter om gleden er på plass,
Om du har overskudd til å gi.
Da får du dobbelt igjen.

Av ordet kom skapelsen,
Og ordet skaper dine tanker,
Dine bilder lyser tilhørighet.
Og du er med i rommet,
I åndedrettet,
I gjenfødelse

Ukjent

hehe ja, jeg vil si det flommer over av nye/"nygamle bøker". Å velge er særdeles vanskelig av de bøkene man man oppdager selv. Her inne på Bokelskere dukker det stadig opp bøker man ikke har fått med seg på nettet for øvrig. Trenger ikke gå lengre enn denne tråden og eldre "lesehelg" tråder.

Jane Harper er blant mine krimfavoritter, og jeg har visst lest denne også. Denne jula skulle jeg lese mest mulig, men tiden, tiden blir borte mellom hver tanke. Så "Bokens folk" av Joel Halldorf har jeg kommet halvveis i, hvis jeg ikke teller sidene med noter. Historien om skrifter, lesing, trykking og spredning av ideer, eller bygging av sivilisasjoner er et av mine favorittemner. Jeg visste ikke at Irland var så langt fremme med å spre Guds ord i Europa, før Luther og Gutenberg. Det var et utall munker som reiste rundt, og de var katolikker da. De hadde håndskrevne tekster, og spredde ordet, som noen sier nå. Kirken var ofte lokalt forankret på den tiden, og det var mulig å ta med bikkja i kirka. For vitenskapene, ensrettingen og byråkratiet var en følge av trykkekunsten, som kom med Gutenberg. Nå har jeg kommet frem til avlatsbrevet, som en trykker i Barcelona leverte 142 950 av til et lokalt kloster rundt år 1500, og Gutenberg leverte sitt første ark i 1492. Både katolikkene og protestantene så nytten av løse typer og faste tekster, siden det gikk unna med produksjonen, og alle tekstene ble like. Kineserne hadde funnet opp de løse typene og papir som kunne legges oppå hverandre og bli en bok, men de trykket ikke for allmennheten. Det er jo også interessant. Så det var starten. Gleder meg til å lese videre, men det er andre oppgaver som må gjøres først. God leseuke til alle som leser.

Del fem av Knausgårds Morgenstjerne-serie, men som i forrige bok er det lite å se til denne stjernen. Som i forrige bok er det heller ingen essey du kan lett hoppe over, og faktisk med sine 300 sider må en nesten påstå at dette er en novelle i Knausgård-format.

Vi møter Trond, med en havarert Ascona i Arendal en gang på 70-tallet. Det var vist så kalt den vinteren at en påståelig kunne kjøre bilen sin ut på fjorden. Trond bruker muligheten til å ikke dra hjem til familien men heller overnatte i Arendal og drikke seg sanseløs.

I anledning det å drikke seg sanseløs skal det selvsagt filosoferes litt over livet og døden, som i alle Knausgårds bøker, men det blir også laget litt mat med den største presisjon, som i alle Knausgårds bøker.

Hele Morgenstjerne serien har noe mørkt i seg, men jeg var spent på om Knausgård skulle dykke like dypt ned i avgrunnen som forrige bok. Det gjør han ikke, noe som er både en lettelse og en skuffelse. I stedet lar han hovedpersonen grave sine egne hull, vi sannsynligvis ikke vil få vite hvordan han skal komme seg ut av.

Det er på mange måter klassisk Knausgård, men siden han nå har lagt bort disse lange esseyene i teksten, vil jeg kanskje si at han er på sitt mest tilgjengelige på mange år.

Jeg triller fire av seks bobler uten aircondition ut på fjorden for denne "novellen".