Bokelskere.no

like brått
som kirsebærtrea på St. Olavs plass
i byrjinga av mai
mistar sine kvite skjørt
og slepper ut
eit aldri so lite kvin
vert det oppdaga
full spreiing
av kjensler
inni meg
etter deg

rundt halsen til far samlar det seg
hud i fleng
meir enn far har bruk for

finst inga kjellarbu der ein kan lagra seg sjølv
når ein har for mykje
til å ana kvar ein skal plassera seg

men forskot på arv
skal borna få

alt av traume og raseri
er overført til deira konto

ein tjuv sender meg
ein like
ein tommel opp
stel det smilet
du hadde venta på
berre
eit tastetrykk unna
å mista deg

var eg med i Luksusfellen
ville programleiarane
ha fortalt meg
kor mykje tid eg har
brent av
på telefonen
og kor mykje eg skuldar
kreditorane mine
døtrer, familie, vener, deg mi kjære

"My father can't sing, but no one can sing like my father"
Rosanne Cash

først skulle eg blitt adoptert
til ein annan norsk familie
berre mannen sitt namn står oppført i rapporten
det finst minst to menn med det namnet i norge
den eine er lærar
den andre jobbar i kreftforenginga
ein av dei mista ei dotter under tsunamien i thailand
denne norske familien avbestilte adopsjonen
januar 1983
same dag blei eg lagt i handlekorga til
mangnar og helga tjønn
23. august blei eg frakta til norge

sidan har eg
sett meg tilbake

Thea og Hans fikk tre barn og levde lykkelig sammen i nesten seksti år. Størst av alt er kjærligheten, skrev hun i notatboken sin da han døde. Du var så tung å miste.

"Jeg har vært så streng mot meg selv. Ikke kjent på hva jeg egentlig ønsker innerst inne. Jeg tror jeg forsøkte å frigjøre meg fra min egen sorg og skam ved å bære andres. Jeg trodde det viktigste var å være sterk."
"Når vi er avskåret fra det innerste i oss, kan vi ikke være lykkelige," sa Ralph.
"Det er så vanskelig." Hun kikket ned på de blankpussede støvlene sine.
"Det er ikke så vanskelig." Han dro hånden gjennom håret. "Men det er vondt. Mellom det livet vi lever og den sanne delen av oss ligger det et lag av smerte som vi mennesker ikke orker å kjenne på. En ildring. Erfaringer som er blitt til sorg, sinne, skam eller frykt." Han reiste seg. "Det er det som gjør oss små og utilfredse, og får oss til å gjøre ting som egentlig ikke er oss. Men det finnes ingen vei utenom om vi vil leve sant. Vi må gjennom den ringen. Alt annet er flukt."
"Jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det."
"Ved å overgi deg," sa han. "Bak all den sorgen du fortrenger, er gullet ditt."

"Akkurat nå står du midt mellom to stasjoner, og det er der lidelsen er." Stemmen til tante Hulda var myk og mild. "Du kan velge å reise hjem og begynne et helt nytt liv, eller du kan velge å bli og fotsette det livet du har begynt på her." Hun fortsatte å stryke Thea over håret. "Om du velger den ene eller den andre retningen er ikke det viktige, men at du ikke blir stående."

"Tegn kommer når vi er klare for å gå videre. [...] Tegn er ment å vekke oss opp. Lede vei. Du har sikkert fått andre tegn fra ham også, uten at du har oppfattet dem. [...] Tanker er det mektigste vi har. De kan fly over land og hav."

Det finnes en hittegodsforvalterregel som sier: Et delt problem er ikke noe problem i det hele tatt. Det er et eventyr.

Det er jo ingen som vil høyre om gleda ved å oppdage ein ny sti på Krossen, det er så smått i forhold til dei avanserte forteljingane andre har å kome med, om treningsprogram på SATS som krev kvar ettermiddag, men som gjev fantastiske resultat. Eg fortel at Benjamin har lært seg å opne flasker med skrukork, dei teier stille om ungane sine, og snakkar i staden om langtidskokt lammeskank og flamberte dessertar. Om utruskap. Om gamle foreldre som stiller altfor høge krav. Om vinsmaking som resulterte i fylle fest og ha ha ha. Korleis skal eg klare å endre meg til ei som er opptatt av slikt?

Jeg har ingen innvendinger mot andre menneskers sexliv, så lenge de ikke praktiserer det midt i gaten og skremmer hestene.
Oscar Wilde

Svaret er tydeligvis at det eneste som er verre enn å få en sykdom i underlivet, er å snakke med en lege om det.

Det høye antallet menn som er redde for at penisen sin ikke strekker til, står i sterk kontrast til det faktum at de aller fleste kvinner er fonøyd med sin partners lem.

Det var problemet med Gud: Han tålte ikke kritisk analyse. Han fant seg ikke i det. Han forsvant.

"Jeg savner ham sånn, Cindy helt ut av det blå - og det er ikke fordi Jack ikke er snill mot meg, det er han, stort sett - men så skjer det noe, og jeg tenker Henry."
"Jeg er så fryktelig glad for at du kom innom", sa Cindy. "Du vil ikke tro hvor mange som ikke kommer innom."
"Jo, det vil jeg. Tro det."
"Men hvorfor kommer de ikke? Ikke engang gamle venner kommer, Olive."
"De er redde."
"Så synd, da!"
"Åh, det er jeg helt enig i. Helt enig."
"Men du er ikke redd."
"Nei."
"Selv om du er redd for å dø."
"Det stemmer", sa Olive.

The pain then, is part of the happiness now [...]

"Det finns två sätt att få lugn: det ena att aldrig göra vad man ångrar, det andra att aldrig ångra vad man gör."
August Strindberg

Hun var likevel ikke blitt kvitt ham, et par ganger daglig hadde hun tenkt på ham i sinne. Han hade en romslig treroms i hodet hennes.