Bokelskere.no

Noen ganger ser du meg når jeg ikke er der
jeg sitter i sofaen din
jeg svarer ikke når du spør
du prøver med mat og kaffe
det hjelper ikke
jeg gjør deg redd

IV
det hender jeg drømmer om et kraftig smell, hodet mitt
verker, jeg holder et lemlestet barn i armene, jeg roper
et annet navn enn ditt, hvor er du? når jeg våkner blir
jeg liggende og stirre ut i mørket, jeg hvisker: sover du? i
diktet står det: det er en engel inni meg som stadig
sjokkerer. hadde jeg sagt den setningen og ment det,
hadde jeg forlatt deg, hadde du latt meg gå? det er natt,
du er ikke hjemme og jeg skriver: å bo er en sorg jeg
må leve med.

GENERASJONSDIKT

det går an å stå opp tidlig
det går an å koke kaffe
og lese kinesiske dikt
det går an å bo
i denne byen
la trikken, trafikken
rytmen finne sin plass
og bare fortelle om deg,
det hender over natten;
vinteren kom
mens vi lå med hverandre
og da vi våknet og så ut av vinduet
var bakgården fylt av mennesker,
fra en av oppgangene
bar ambulansepersonell ut en båre
og på den andre siden av bakgården
flyktige fuglespor i snøen,
skrifttegn i et kinesisk dikt

Og så skjønte jeg: Sorg er noe man er alene med. Herregud, så alene man er.

Hvem vet hvorfor folk er forskjellige? Vi er født med en bestemt natur, tror jeg. Og så gyver verden løs på oss.

DYLAN PÅ KINESISK

det heter å tenke med hodet
det heter at døden lever i kroppen
det heter at ingen overlever livet
det heter ja og det heter nei
og i byen renner det to elver
ved den ene skal du gråte
ved den andre skal du bo,
det heter at et hus ikke er et hjem
men at hjernen er et slott, hjertet er et rom
og at du kan få mitt hjerte
ettersom alt jeg trenger
er en liten hage og et bibliotek
for å leve lykkelig,
men livet er å gå en omvei
livet er en uoversiktlig vev
hvor du lever slik døden lever
i en utkant av mitt hjerte

Det er en gave i livet at vi ikke vet hva som venter oss.

Da jeg kjørte hjem fra elva den dagen, slo denne tanken meg: Charlene slapp fra seg en svak dunst av ensomhet. Og den fryktelige sannheten er denne: Den hadde fått meg til å trekke meg en anelse unna, inni meg. Og jeg visste at det var fordi jeg alltid hadde vært redd for å slippe fra meg den dunsten selv.

Gleda med å vere vaksen er at ein sjølv kan velje om ein gjer noko med driten i livet.

Mennesker glemmes overraskende fort. Som oftest tar det bare et par-tre generasjoner før et menneske er totalt glemt. De fleste legges ikke i graven for å hvile der til evig tid, men til de er glemt. Så graves de opp igjen for å få plass til en annen.

Ta min seng, sier jeg
så gammel er jeg ikke, sier mor
legger seg på madrassen på gulvet
i min luft
på mitt gulv
i mitt blinkende lys
nattkjole i barnslig bomull
blodårer på hånden
halsen

ser på mor når hun sover
lurer på når hun skal dra

Én blå stripe er frihet
to striper er

rystende

Du trenger ikke vise alle dine sider
sa mor
før jeg dro
eller hun tenkte det
eller jeg tenkte det
eller hun skrev det ned etter at jeg hadde dratt og skulle sende det til meg

Poenget med matpakke
sier mor
det plaskregner ute
hun står i nattkjolen
tygger ferdig den siste frokostbiten
kneip med kaviar

er
at du skal spise den
når du er et annet sted
og tenke på meg
og forstå hvor godt du og jeg har det

Disse tankene ville ha kommet som en stor overraskelse på moren min, for gjennom livet hadde hun funnet ut at hennes væremåte var den beste, og det ville ha forvirret henne at noen som kom ut av henne ville ønske å være annerledes enn henne.

[...] til å begynne med var alt så nytt at jeg måtte smile med munnvikene vendt ned.

Tror du at
bare fordi du
har blitt like gammel
som meg
og har de samme ungene
som meg
så er du ikke
ho sommerbrune jenta
med verdens yngste øyne
og smilehull
og fyr lenger
tror du det
da har du ikke fulgt
helt med eller

Sånn er det å se deg

Har du noen gang sett deg sjøl i øya
sett hvordan det lyser
som å bli blenda idet du kommer over en bakketopp
om kvelden i vintermørket
og bilen i motgående ikke har skrudd av langlysa
sånn er det å se på deg
du veit
når du kommer inn i et rom og du kjenner lukten av
en eller annen veldig god stemning
fra du var liten
en lukt som sender deg tilbake til en følelse av enkel
trygghet og glede
du husker ikke helt hvor lukta egentlig kommer fra
men den trigger noe sant og ekte i deg
noe som hele din verden er enig om at er fint
sånn er det å se på deg
[...]

Før
da vi ikke så hvem som ringte
tok vi av røret
og kjente hjertet synke
for det var ikke hun eller han
vi håpte det var
de sekundene der
bare de små fine
sekundene der
før hjertet synker
sånn er det
når jeg hører skritt i trappa
eller biler på gata
eller noen som knitrer
med posene bak meg
i butikken
en dag
må det vel være deg

Husk
at du er langt nede nå
og
at jeg har veldig lange armer