Bokelskere.no

I bunnen av Tryvannskleiva
solregn og i dypt blinkende
grønt gress fem kuer
tenker jeg på drømmen om barna:
hvordan de forsvinner i fjellheimen
går foran og viser vei for sin far
hans far igjen mor og søsken
fremme for lengst
der de allerede har sluttet seg til
min endeløse rekke
av evig liv

Være her
ikke der
i sykdommen
som tar her
fra meg

Se henne jeg elsker
elske henne jeg ser
med mine egne øyne
inne i skogene
den dypeste tone
bak blikkets tynne hinne

HEI

Hei, seier barnet
Hei, blomen
Hei, linerla
Hei, dagen og sola
Hei, hesten og kua og marihøna
Hei, mamma og pappa og kjøtmeis og sofapute
Hei, rare steinen og krokete tre og fråflytta maurtuve
Hei, traktor og gakk-gakk og gjerdestaur
Hei, stortå og gulrotåker og meitemark
Hei, alt, hei absolutt alt

STILT

Gammal eik omslutta av tett granskog
Rusten traktor bak låven
Ingen døyr så stilt og langsamt

KYRKJEGARDEN

Dei gamle damene i menigheita
raker mellom gravstøttene
Vil kare fram sine sakna
med raske rivedrag

På kyrkjetrappa
termoskaffi og heimebaka kringle
Ei lauvrive frå Jernia duger ikkje mot døden

DET GROR STEIN I ÅKRANE VÅRE

Det gror stein i åkrane våre
Nokon har ved ein feil eller på faen strødd steinfrø over åkrane våre
Vi bøyer ryggen og løftar stein, vi bøyer ryggen og løftar stein, vi bøyer
ryggen og løftar stein

Steinen bryr eg ikkje
Steinen lèt seg løfte, lèt seg kaste, lèt seg tippe i ura
Steinen konsentrerer seg om å vere hard
Steinen ber med seg nattefrosten langt inn i den solvarme dagen
Steinen ber med seg solvarmen langt inn i frostnatta

MUSVÅKEN

I dag er det musvåken som held oss oppreiste
Han sirklar så høgt at vi nesten ikkje ser han i det skarpe sollyset
Han fører oss i usynlege trådar
Vi spring i store sirklar kring åkrar og eikehagar

"Kjære Gud, jeg vil bare du skal vite at jeg ikke tror på deg. Vær så snill å ikke la pappa havne i helvete. Hvis du sender pappa til helvete, vil jeg til helvete, jeg også. Det at jeg ber deg om dette, betyr ikke at jeg tror på deg. Jeg ville bare at du skulle vite det."
Men hun følte seg usikker på om en slik bønn virket for eller mot sin hensikt, og var redd for at Gud skulle konkludere med at hun trodde på ham likevel, sidan hun ba til ham, og da ville han kanskje sende henne til himmelen istedenfor helvete sammen med pappa.

Kanskje lykken ligger i å forevige de gylne øyeblikkene? At man tar dem frem på nytt og på nytt for å varme seg på dem. Slik at øyeblikkene aldri vil dø, men får evig liv.

Vi må være villige til å slippe taket på det livet vi har planlagt for å leve det livet som venter på oss. Joseph Campbell

Som mødre, som foreldre, så ønsker vi å beskytte barna våre fra å lide, men deres lykke og fremtid kan avhenge av hvilken motgang de møter her i livet.

Nytt regnestykke

Gjennomsnittlig kapasitet per dag: 90 minutter (maks 15 minutter sammenhengende aktivitet)
Uttak til frokost: 10 minutter
Uttak til lunsj: 15 minutter
Uttak til middag: 20 minutter (med innlagt hvilepause)
Påkledning og avkledning: 5 minutter
Dusj, tannpuss og toalettbesøk: 30 minutter
Sum uttak til mat og personlig hygiene: 80 minutter
Disponibel tid til annen aktivitet (utfylling av aktivitetsskjema til NAV, betaling av regninger etc.): 10 minutter

Merknad: Dersom pasienten får frokost, lunsj og middag servert på sengen, frigjøres 45 minutter til annen aktiviet.
Øvrige kontobetingelser: Eventuell oppspart restsaldo kan overføres til neste dag, men maksimal oppspart saldo må aldri overskride 120 minutter. Pasienten har dermed mulighet til å spare krefter til større utskeielser, slik som legebesøk og møter med NAV. Eventuelt også turer til Kringstadsetra.
Advarsel: Overtrekkes saldoen, betales et overtrekksgebyr på to sengeliggende uker per time.

Det må ha vært vondt den gangen, tenkte Hartvig. Men det var vanskelig å forestille seg hvordan det hadde vært. Han hadde aldri mistet noen selv. Han hadde aldri hatt noen. Det var dét. Ville Inger kunne skjønne hvordan det var? Kunne én sorg på ett område hjelpe en til å forstå en helt annen slags sorg? Hartvig visste ikke.

Å, velsignet være denne ene sangtimen hver uke alle skoleårene igjennom! Den gjorde opp for så mye i de unge bryst som ikke kunne gjøres opp på noen annen måte.

Hvordan få historien til å bli en dans? En lek? En sang og en blomstermark rett inn i unge jenters drømomspunne hoder? Jo. Vær som Winding. Vær intens. Elsk det du sier. Elsk ditt stoff.

Men det var fint, dette, å oppdage at hun hadde noe, noe å gi dem, noe de gjerne ville ha. Ingenting i verden var som å få de andre til å le. Det gjorde opp for alt som var til å gråte over.
"De ler at det jeg skriver, men jeg er ikke lykkelig," skrev Inger, 15 år, i dagboken sin.

sammen med deg

får ikke
være i fred
med tristheten
og får ikke dyrka
tungsinnet

hvor tar all
den ensomme tida
til å gruble
veien?

blir aldri
klar med
ordentlig
å overtenke

og kanskje
det er
en skikkelig
god ting?

mer hvorfor?

hva kan du
finne på
for å bedre
situasjonen?
blir jeg
spurt om
av rektor

jeg som bare er
drett inn i alt
uskyldig
og utsatt
som ikke
vil være
med på
det her

jeg vil ikke
være med på det her
har forfulgt meg
resten av livet

Eg ser deg gå der.
Eg kjenner deg mest ikkje igjen,
noko på utsida har rakna og ei innside
eg ikkje kjende til
har vrengt seg ut