Bokelskere.no

Jeg bruker en iPad, og har ingen problemer med å lese bloggen, tvert imot den er veldig bra.

I søkefeltet Finn en bok, kan du skrive inn boktitler, forfatternavn og ISBN-nummer. I de tilfellene der navn eller titler skiller seg litt ut, holder det ofte å skrive inn ett enkelt ord. Prøv deg frem og du vil oppdage at det ofte er unødvendig å skrive inn hele titler og forfatternavn.

Det er på en måte forståelig at en oversetter i 1935, kan fristes til å utelate visse ting, men at dette ikke er rettet opp i en utgave fra 1991, er helt uakseptabelt.

Jeg måtte låne boka på biblioteket og endte først opp med Harbitz' oversettelse fra 1935. Siden jeg ikke likte de små bokstavene og oppsettet særlig godt, lånte jeg Trude Marsteins utgave fra 2012 i stedet etter å ha lest den første historien. Når jeg leser dine kommentarer, skjønner jeg at det var et lurt valg. Føler meg snytt når ting i originalteksten blir utelatt fra oversettelsen. Fint at du driver litt research, Gretemor!

Leseperioden for Syv fantastiske fortellinger går ut neste søndag.

Jeg lager en ny tråd for forslag førstkommende fredag, og vi velger denne gangen eldre verdenslitteratur frem til og med 1975.

Enda mindre forståelig er jeg med på, men den er ikke bedre enn orginalen.

Jeg har lyst til å sammenligne Karen Blixens fortellinger med musikkstykker som ved første gangs gjennomhøring er ukjente og møter motstand. Men hvis du lytter igjen og igjen og igjen, så øker forståelsen, variasjonene, intensiteten. Enkelte av fortellingene har jeg lest tre og fire ganger nå, og jeg oppdager stadig noe nytt. Det å lese de på dansk utgjorde den store forskjellen for meg.

Det er ikke godt å si, vi kan bare spekulere. I dette tilfelle så tillater jeg meg å gjøre akkurat det.
Da Alf Harbitz (1880-1964) første gangen oversatte boka i 1935, så mente han kanskje at enkelte umoralske ting kan jeg spare det norske folk for. Danskene har vel, til undskyldning, ligget et hakk foran oss på det området. Jeg minnes godt Jens Bjørneboes "Uten en tråd", som kom ut i Danmark, lenge før vi nordmenn fikk muligheten til å lese den.

Og så går tiden, og du blir kanskje spurt om å modernisere oversettelsen, og det du kan gjøre er å pynte på gammeldagse ord, flytte litt på ordene. Hva du kuttet ut i teksten for mange tiår siden er for lengst glemt, hvis du da ikke gidder å lese orginalutgaven ved siden av.

Det gjorde ikke Alf Harbitz etter sin første oversettelse, mener jeg, mens Trude Marstein oversatte teksten for førrste gang i 2012, og hun leste selvsagt teksten grundig.

Jeg skulle ønske at jeg hadde lest denne på dansk i Karen Blixens ånd med en gang i stedet for å kjempe meg gjennom Alf Harbitz' oversettelse, det ville ha gjort opplevelsen så mye bedre.

Etter at jeg fant ut at den danske versjonen ligger på nb.no, har jeg lest flere av fortellingene om igjen, og noe løsnet for meg. Jeg hadde nærmest avskrevet forfatteren, og så finner jeg ut at nok en gang, greier oversetteren å ødelegge en bok for meg.

Når jeg gikk Harbitz nærmere etter i sømmene, så viser det seg at han har følt behov for å skåne oss for Karen Blixens "usømmeligheter". Tekst er flere steder bevisst kuttet ut av den norske oversettelsen. Et sted forsvinner rett og slett sammenhengen. I tillegg, er språket minimalt modernisert i fra 1935-utgaven, men viktigst av alt, oversetterspråket er ikke flytende og godt. Selv har jeg Århundrets Bibliotekutgave fra 1991.

Trude Marstein har gjort en god jobb, her er ikke teksten kuttet, og hun har holdt flyten, allikevel føler jeg at Karen Blixens sjel og ånd går litt tapt i oversettelsene. Det ærverdige, høytidelige, nærmest aristokratiske språket hennes lar seg vel neppe gjendikte.

P.s. Trude Marsteins oversettelse fra 2012 ligger på bibliotekenes e-bokutlån.

Det er nok snart 20 år siden jeg las boka. Har ikke fått med meg alle episodene av serien, men det jeg har fått med meg har vært helt ok.
I mine øyne er boka er et mesterverk, med en vrimmel av mennesker og handlinger.
Vil anbefale de som ønsker å begynne på Krig og fred at de leser den jevn og trutt helt til slutt uten for lange opphold. Dette fordi det er mye som skjer og mange mennesker å forholde seg til.

Jeg føler med deg :) Flytting passer best for de som er rike, eier lite eller er unge og friske. Akkurat nå studerer jeg forskjellige oversettelser opp mot Karen Blixens opprinnelige utgave av "Syv fantastiske fortællinger" fra 1935. Igjen og igjen blir jeg skuffa over norske oversettelser, ikke alltid nødvendigvis ordvalgene, men at de rett og slett kutter ut tekst. Utrolig irriterende, for å si det mildt.

God helg alle sammen.

Du finner alle bøkene her.

Tror kanskje du er inne på noe der, ja. Det var jo en ape som forsvant med jevne mellomrom for så å dukke opp igjen. For priorinnen må det ha vært bekvemt å bytte ham med apen hver gang hun ville leve ut en annen side ved seg selv utenfor klosterets vegger.

Da er jeg nettopp ferdig med den tredje historien, Apen. Jeg har med vilje ikke lest noen av deres kommentarer om denne underveis, og heller ikke kommentarer på nettet. Jeg ser nå, etter å ha lest deres kommentarer, at flere har gjort seg de samme tankene som meg om hvilken skandale Boris prøver å unngå.

Apens rolle i fortellingen er nesten som en spøkelseshistorie, men kanskje også en symbolikk på kjærlighetens ulike framtoninger? Den gamle greven begynte å snakke om de vendiske gudebildene fra samme land som slektens hans opprinnelig kom fra. "Kjærlighetens gudinne," sa han, "var sett fra forsiden en vakker kvinne, men når man snudde henne, var hun en flirende ape på baksiden." Athene spør så hvordan de kunne se hva som var foran og hva som var bak på kjærlighetsgudinnen.

Det er mange kontraster i denne fortellingen. Athene framstår for eksempel som "kjempens datter", mens Boris da han besøker henne og faren har et utseende som en engel, kjærlighetens gud ser ut som en ape på motsatt side, jomfruen stilles opp mot han som har levd ut sin homoseksuelle legning og priorinnen har også skikkelsen til en ape.

Til slutt la jeg merke til at Athene helt på slutten av historien for første gang erkjente ham som et menneske, og dette førte til at han selv også erkjente seg som et menneske for første gang i sitt liv - han som hele tiden hadde drevet skuespill. Den samme formuleringen finner vi igjen i fortellingen Den gamle vandrende ridderen, hvor han etter at Nathalie hadde forlangt betaling sier: Dette var det første sekundet siden jeg hadde møtt henne for noen timer siden at jeg så henne som et menneske...

Som flere av dere, så synes jeg fortellingene kan være forvirrende, men jeg henger med ennå. Hittil synes jeg Apen har vært den mest fascinerende historien.

Jeg mener å huske at priorinna hadde et voldsomt hastverk med dette giftemålet. Det skulle helst ha skjedd i går, og jeg tolket det som et forsøk på å stanse rykteflommen om nevøens homoseksuelle utskeielser, som også Lillevi er inne på. Men hun ser sikkert også muligheten for å slå to fluer i en smekk; både velstand og familiens ære.

Det reklameres tidligere og tidligere for disse merkedagene, sånn at vi skal få tid til å handle mest mulig. Jeg trodde også det var morsdag på søndag.

Den hadde jeg stemt på :)

Det kan du.

Les den sakte ved siden av "Syv fantastiske fortellinger."

Jeg koser meg ordentlig denne helgen med Det vokser et tre i Brooklyn av Betty Smith, som har kommet i en nyoversettelse, hurra for det, gode, mer moderne oversettelser er viktige.
I tillegg begynte jeg nettopp på Døde sjeler av Nikolaj Gogol, virkelig fornøyelig.
Sist, men ikke minst, leser jeg Karen Blixens Syv fantastiske fortellinger, og følelsene er litt mer blanda her. Karen Blixen forvirrer meg litt for mye, og jeg liker ganske enkelt ikke følelsen av forvirring, som ofte stjeler unødvendig energi, enten det foregår i dagliglivet, eller på lesefronten.

En riktig god helg til dere alle.