En bok? som Hilde Henriksen Waage har skrevet som du referer til? Hun har skrevet flere bøker. Ser her på Bokelskere at der er en bok utgitt om introduksjon til Det Osmanske Rike
OBS! "Konflikt og stormaktspolitikk i Midt-Østen" > beklager jeg så det nå
Interessant. Har notert meg Hilde Henriksen Waage, fordi jeg vil forholde meg nøytralt i krigen Israel/Gaza > som er et vepsebol av hat & arvet hat på begge sider. Krig forsterker hatet, det kan ikke slette hatet. Dessuten er krig en forakt for menneskeheten.
Når du nevner Det Osmanske Riket - hvilken boktittel & forfatter er det ?
Jeg lurer på hvordan covid oppleves. Tidligere i år hadde jeg noe som jeg trodde var influensa - mye slim i halsen som var veldig ubehagelig og varte i ca 2 uker. Brukte salt i kaffen som hjalp, fordi jeg ikke hadde salte peanøtter for hånden.
Var mer ute etter opplysninger. Foretrekker å følge med fra sidelinjen som jeg har gjort over tid. Ut fra summering av lesing underveis har gitt mang en godbit å ta med seg. Når det gjelder Swanns kjærlighet så hadde jeg slått meg til ro med at den var innlemmet i "På sporet av den tapte tid" (har serien, 7 - men har ikke lest den enda, bare sikret at jeg har den i mitt biblioteket så langt). Vil nok bestille Swanns kjærlighet i neste måned (bokbudsjettet er oppbrukt denne måned).
Mener du at Swanns kjærlighet i "På sporet av den tapte tid" ikke er innlemmet i serien, deler bare ordet? Ser at nevnte serie som selges er på 7 bind. Har også sett at serien før ble solgt i 12 (14?) bind. Spørsmålet er om det skyldes - innbundet vs heftet eller noe er utelatt i den minste serien?
Det er går nok under smak & behag + hvilket psykologisk sted vi er når vi plukker opp en bok av hvilken som helst forfatter. Har bøker som jeg ikke likte i sin samtid, men gikk helt hjem ca.10 år etter. Det er ikke alle bøkene i Wisting jeg likte - da er det nok de senere bøkene. Sagt det så har jeg ikke lest alle i serien + hoppet i serien.
Fant serien på Norli - Mino-trilogien.
Ja, jeg har sansen for Lars Fr. Svendsen - har 11 bøker så langt av ham. Har sett noen podcast av Einar Øverenget på YouTube (Wolfgang Wee Uncut) - har en del bøker av ham også.
Synes Jørn Lier Horst skriver godt og liker hans serie Wisling. Den serien jeg likte best var Blix/Ramm-serien som han skrev sammen med Thomas Enger
2018: Nullpunkt (thriller)
Røykteppe (thriller)
2020: Slagside (thriller)
2022: Arr (thriller)
+ 2023: Offer (thriller) - (ikke lest)
Ante ikke at Mengele Zoo var del av en serie. Takk for opplysningen Laila.
God kveld i stuen. Det har vært mye vær på Sør-/Østlandet. Stormflo og mange er strømløse av den grunn - føler med dere som møter diverse utfordringer pga. været. Vi har mye vær her på Vestlandet fra tid til annen og det er vi vant til - det er svært lite greit når det skjer.
Kira det er litt av en leseliste du har tatt fatt på. Filosofen Lars Fr. H. Svendsen sin "Dumhet, idioti og dumme idioter" har jeg satt den på ønskelisten min inntil videre. Har flere bøker av ham. De andre bøkene / lydbok kjenner jeg ikke til.
Denne helgen vil jeg starte med Nattmannen av Jørn Lier Horst
En uhyggelig aktuell krim fra politimannen Jørn Lier Horst Larvik, Vestfold, høstmorgen i tett tåke. Da tåka trekker seg tilbake: et kvinnehode på en stake midt på Larvik torg. Identiteten er ukjent, men hun er åpenbart ung. William Wisting står overfor det mest groteske drapet i sin karriere som politimann. Hele Norge er rystet, mediene krever rask oppklaring, og presset blir ikke mindre når et nytt lik blir funnet, dratt opp fra elvedypet. Etterforskningen bringer Wisting til brutale miljøer; våpenhandlere, narkotikasmuglere og rå utnyttelse av de mest forsvarsløse blant oss.
Har mange bøker, men var faktisk fysisk nærmest her jeg sitter. ;)
Hvor mange bøker er der i denne serien? Ser jeg har satt "Den lange, hvite skyens land" på min ønskeliste, men husker ikke når tid jeg gjorde det.
Kilden er en av mine favorittbøker. Det er sjelden jeg leser ei bok flere ganger, men denne har jeg lest 4-5 ganger. Jeg har også en gammel utgave.
Ja, det var mange sterke partier i boka som jeg merket av. Flere steder fikk jeg følelsen av at personenes utsagn antakelig er forfatterens egen stemme. Høyst aktuelle refleksjoner om konsekvensene av krig, og hvem som tjener og hvem som taper på den.
Både «Intet nytt fra Vestfronten» og «Tre kamerater» er bøker jeg likte veldig godt. «Tider som fulgte» fikk jeg tak i senere, og så har jeg rett og slett glemt at den sto i hylla og ventet på å bli lest. Takk for at du minte meg på den. Nå har jeg vært i min egen leseboble noen dager, og du verden for ei bok! Nesten litt trist å være ferdig med den. Jeg tror jeg må ta fram «Tre kamerater» og lese den på nytt snart.
Tyrkerranet av Torbjørn Ødegaard (Tyrkerranet = : Tyrkerranet : om norske, danske og islandske slaver i Algier og Marokko inntil 1650)
Det har blitt skrevet en del i en tråd om Gunnar Larsen. Dette leste jeg på Store Norske Leksikon.
Larsen vokste opp på Kristianias vestkant i et velstående og harmonisk hjem. Han tok examen artium 1918 (Aars & Voss, latin) og var russeformann. Samme år begynte han å studere jus. Han utmerket seg tidlig, bl.a. som styremedlem i Studentersamfundet (1919–20), skribent og redaktør i gymnasbladet De Unges Forbund (1919) og redaksjonssekretær i studentbladet Akademisk Revy (1920). Ikke minst gjorde han seg bemerket gjennom sine dikt, og hans samtidige, som også puslet med “hjelpeløse rim”, så på Larsen som en mester, “hans dikt var så ekte, de var hans egne”. Det ble likevel ikke lyrikken han gjorde til sin kunstart, like lite som hans uinnfridde ungdomsdrøm om å bli arkitekt, skjønt begge områder kom til å prege ham som journalist. Som nybakt cand.jur. kom han 1923 til Dagbladet som sommervikar og ble i avisen til sin død.
Det er sagt om Gunnar Larsen at med ham kom en helt ny tone inn i norsk presse, og at han som få kunne kunsten å ta Oslo-tonen på kornet. Han gjorde seg straks gjeldende innen billedkunst, litteratur, teater, film og arkitektur, særlig med sine personlig pregede petiter og reportasjer fra inn- og utland. Som nyhetsredaktør fra 1930 forestod han en metamorfose av Dagbladet til å fremstå som en moderne nyhets- og kulturavis. Han åpnet også spaltene for unge lyrikere i en slik grad at det savner sidestykke i norsk presse.
Larsen debuterte som forfatter 1932. Rundt de tider forlot han sin kone og sine to barn og gikk inn i et nytt familieforhold med Bergliot Langaard. Dette skrittet utløste en midtlivskrise og ny skapertrang, og han høstet suksess med romanene I sommer (1932), To mistenkelige personer (1933), Week-end i evigheten (1934) og Bull (1938). 1948 kom Sneen som falt i fjor.
Oslo-romanen I sommer regnes av mange som en av de fineste kjærlighetshistorier i moderne nordisk romankunst, og fra boken går det linjer frem mot tendenser og livsholdninger som i dag hører til litteraturens hovedtemaer. Larsens andre roman, den Hemingway-påvirkede To mistenkelige personer, innvarslet også noe nytt – en ny sjanger, dokumentarromanen. Stoffet bygger på en faktisk kriminalhistorie (de såkalte lensmannsmordene 1926) som Larsen også dekket som journalist. Boken ble senere filmatisert av Tancred Ibsen, men filmen ble forbudt; tilknytningen til levende modeller var for nær.
Gunnar Larsen mente at den beste nasjonale kunst var den som fant frem til sin egen styrke gjennom kjennskap til den beste utenlandske. Med Week-end i evigheten, et av de djerveste romaneksperimenter i mellomkrigstiden, berører han mange linjer i kulturhistorien: Han introduserer psykoanalytiske metoder fra Freud og berører Jung og Kafkas samvittighetsroman Prosessen.
Sentralt i Larsens forfatterskap står handlingshemmede mannlige outsidere som ikke har evnen til å leve i øyeblikket. I Bull blir brutte drømmer, resignasjon og angst knyttet til kjønn og ekteskap. Her nærmer outsider-mentaliteten seg den klassiske romantikerfiguren; kikkeren som blir opphisset av erotikken “sett gjennom et nøkkelhull”.
Knapt noen norsk roman siden Hamsuns tidlige bøker rommer en slik rikdom av psykologisk betont naturlyrikk som Larsens siste bok, Sneen som falt i fjor, en naturpoetisk perle i prosadrakt. Samtidig er den et underfundig oppgjør med heltedyrkelsen i tiden etter den annen verdenskrig.
Også for sine oversettelser og bearbeidelser for teater oppnådde Larsen stor anerkjennelse. Det samme gjaldt biografien Stanleys liv og reiser i Afrika (1942). Han innehadde verv i Forfatterforeningens litterære råd, Oslo journalistlag og Norsk Redaktørforening, og han var Oversetterforeningens første formann (1948). 1954 overtok han som sjefredaktør i Dagbladet (sammen med Helge Seip).
Gunnar Larsen ble tidlig rammet av sykdom, skriveangst og konflikter mellom lojaliteter og roller – mellom diktning, avisarbeid og privatliv – som satte stengsel for en diktergjerning han ikke maktet å fullføre. Senere i livet var hverdagen også preget av et høyt forbruk av alkohol og piller. Han døde bare 58 år gammel av kreft, psykisk nedbrutt, og ligger gravlagt på Vår Frelsers Gravlund i Oslo.
Alle hans bøker er å få kjøpt. Alle de 5 romanene er å kjøpt på Norli i pocket utgave.
Takk for du inspirerte meg til å ta et dukk og lese meg opp om Gunnar Otterbech Larsen (1990-1958). En norsk forfatter, oversetter, journalist, nyhetsredaktør og senere sjefredaktør i Dagbladet. Kommer til å ta for meg hans bøker dersom jeg finner de på nettet.
Under psevdonymet Kollskegg skrev han humoristiske tekster, blant annet som bidragsyter til Aschehougs årlige humorantologier Humør. Etter juridisk embetseksamen i 1923 valgte Gunnar Larsen å la seg knytte til avisen Dagbladet som journalist framfor å praktisere som jurist. Han hadde sin jobbkarriere i avisa helt frem til sin død i 1958.
Gjennom sitt lange yrkesliv som journalist og forfatter klarte Gunnar Larsen å fornye det norske avisspråket og romanspråket, der han hentet mange elementer fra Ernest Hemingway og utviklet stilen. Hans privatliv var problematisk, og det var en kjent sak at han hadde store alkoholproblemer. At han døde såpass tidlig som han gjorde, hadde sammenheng med hans alkoholisme.
Gunnar Larsen har ofte blitt kalt for den norske Hemingway, og han hentet inspirasjon fra «Hemingway-stilen». Han har dessuten oversatt en del romaner og mange noveller, og han blir ofte betegnet som mer hemingwaysk enn sitt litterære forbilde. I tillegg til sammenligningen med sin litterære helt har Gunnar Larsen blitt nevnt i samme ordelag som Olaf Bull og Alf Prøysen. Mange har spådd at hvis Gunnar Larsen hadde skrevet sine romaner på engelsk, så ville han blitt regnet blant de store anglo-amerikanske forfatterne, som for eksempel Truman Capote og Norman Mailer, innenfor dokumentarromanen.
Den boken trodde jeg at jeg hadde. Etter å ha undersøkt mine nettbiblioteker så er det et faktum og boken er satt på min ønskeliste. Hvilken bok av Vetle Lid Larssen er det som ligner på Oppmålingen av verden?
God helg! Hentet 2 bøker jeg bestilte på Norli tidligere i uken. De er kvikke, det tok 3 dager fra bestilling til mottak av pakken. Den inneholdt som jeg forventet de to første bøkene i serien, "Krigen i Nord" 4 bind totalt :
De to siste i serien "Krigen i Nord" > Askefall (3), Ildveien (4).
Skal begynne på første boken i serien - Seks dager i april av Stein Arne Nistad
Dette er første boka i en trilogi som handler om krigen i Nord-Norge. “Seks dager i april” er et historisk drama om kjærlighet, liv og død i slaget om Narvik 9.-14. april 1940. Boka er basert på historier som er skjedd og fortellingene til tidsvitner. I boka møter vi Skomakeren Andreas som bor i Ofoten, på småbruket Bakkan i Pundsvik, sammen med kona Elisabeth, den trettenårige datteren Gunvor og hennes seks søsken.
Seks dager i april er et historisk drama, men også fortellingen om menneskers kjærlighet, tro, overbevisning og valg. Skomakeren Andreas bor i Ofoten på småbruket Bakkan i Pundsvik sammen med kona Elisabeth, den trettenårige datteren Gunvor og hennes seks søsken. Den 9. april 1940 seiler ti tyske krigsskip inn fjorden. Maskinisten Karl er ombord i jageren Erich Köllner. Han forlot kjæresten Liesel i Frankfurt, i en felles tro på at Hitler og at krigen skal skape et nytt og bedre Europa. Den tyske flåten massakrerer de norske panserskipene Eidsvoll og Norge inne på Narvik havn, før tyske styrker besetter byen. I løpet av de neste seks dagene blir den fredfylte fjorden skueplass for de uten sidestykke mest omfattende og brutale krigshandlingene som noen gang er utkjempet i Norge. Karl, Andreas og Gunvor blir en del av en hendelser ingen av dem hadde kunnet forestille seg. Det handler om å overleve – men også om å gjøre valg og følge en overbevisning det er mulig å leve videre med.
Fakta:
Slaget om Narvik har blitt omtalt som Hitlers første nederlag i andre verdenskrig ettersom byen ble gjenerobret. Men det er også omtalt som en alliert seier som glapp fordi Nord-Norge ble oppgitt uten at de tyske styrkene hadde blitt tvunget til kapitulasjon.
276 mann omkom, mens 96 mann overlevde (til sammen omkom 282 mann, dette inkluderer de som døde på grunn av skadene som de pådro seg under senkningene). Den tyske styrken gikk i land, og etter kort tid og uten kamp overgav oberst og NS-medlem Konrad Sundlo Narvik til de tyske styrkene.
På kontinentet hadde tyske styrker rykket inn i Frankrike, Nederland og Belgia. De allierte valgte derfor å trekke troppene ut av Nord-Norge og sende dem til kamper lenger sør i Europa. juni 1940 kunne dermed tyskerne rykke inn Narvik og heise hakekorsflagget.
Slaget om Narvik var de omfattende kamphandlingene i Narvik og omegn under andre verdenskrig. Det begynte med det tyske angrepet den 9. april 1940, og endte da de allierte styrkene trakk seg tilbake den 8. juni samme år og den norske 6.
Andre bøker jeg har om Narvik:
Bitter seier : Narvik, 10. april-10. juni 1940 (2013) av Jacobsen, Alf R.
Kampen om Narvik 1940 (2013) av Frode Lindgjerdet
Weekend i evigheten - hørespill på NrK
I 1934 kom romanen Week-end i evigheten, som regnes som en av de underligste og fineste bøkene i norsk litteratur. Romanen regnes også som hans beste og mest originale verk, og sammenlignes med Knut Hamsuns roman Sult.
Verker, Egne verk
I Sommer (1932)
To mistenkelige personer (1933)
Week-end i evigheten (1934)
Bull (1938)
Sneen som falt i fjor (1948)
Dikt (1959)
En avismanns samlede poesi (2000)
Oversettelser, Hans mest kjente oversettelser (oversettelsesår i parentes):
Og solen går sin gang av Ernest Hemingway (1929)
Lysistrata av Aristofanes (1933)
Den ene mot de mange av Ernest Hemingway (1938)
Godnatt, jord av Ivar Lo-Johansson (1939)
Over floden og inn i skogene Ernest Hemingway (1951)
Sneen på Kilimanjaro og andre noveller av Ernest Hemingway (1953)
I tillegg har han bearbeidet flere av Ludvig Holbergs komedier.