jeg trengte ikke å lese bøker for å finne ut at livets hovedtema er konflikt og smerte. Alle mine klovnerier var instinktivt basert på dette. Min måte å skape en intrige på var enkel nok. Den bestod i å få folk opp i vanskeligheter og redde dem ut av dem igjen.
Charlie Chaplin
Hun hadde det for seg at bare man satte navn på problemene, ville de anta fast form, og da var det ikke lenger mulig å bare late som om de ikke fantes.
I barndommen elsker vi det søte, men det er det bitre vi må lære oss å si ja til. Ellers blir vi aldri fullverdige mennesker
Det var nok ikke lett å komme fram til en løsning som begge parter kunne leve med i språkstriden som varte i flere år.
født 16. november 1909 i Tromsø, død 14. juli 1980 i Trondheim Wikipedia
Mest kjent for trilogien:
Adrian Posepilt, Vårherres blindebukk og I den sorte gryte
Spennende, denne vil jeg også leite etter. Har funnet ei bok av han og den heter "Jomfru Lide".
Artig å bli kjent med "nye" forfattere, takk for tipset Lillevi :)
Det var godt du minnet meg på bøkene til Knut Nærum. Har noen bøker av ham som jeg ikke har lest enda. Takk.
hehe har ikke kommet over terskelen å lese bøker av russiske forfattere enda. Boken har jeg, nå venter jeg på en anledning til å få lest den. Din anmeldelse ga meg en påminnelse. Takk.
Alt til hver sin tid! Läckberg klarer å underholde meg med bøkene sine. Nå leser jeg forskjellige bøker innen sjangeren krim. Noen er lette andre må jeg ta med porsjoner. Har vært på biblioteket å lånt meg en ladning bøker. Det har hendt at jeg har avbryt bøker, men det er heller sjeldent.
Nå er det lenge siden jeg leste noe av Sigurd Hoel. Men jeg husker at han hadde noen fantastiske åpnings sekvenser. Noen av bøkene har jeg, men jeg bør se å få lest mer av ham i fremtiden. :)
Du pirret min nysgjerrighet på hva dette var hehe.
hehe det når du har smerter at du kjenner at du lever!
Dette var ei så interessant bok at jeg har sittet å nilest. Selv om jeg er for ung (kremt) til å ha fått med meg den språkstriden som rei landet både før og etter 2. verdenskrig, forstår at det har vært både vanskelig og følelsemessig en utfordring.
I denne boka får vi et lite innblikk i hva Arnulf Øverland kjempet for, og jeg må si jeg lot meg imponere hvordan har la fram bl.a. sitt syn på saken.
Han skriver
Et levende sprog, det er et sprog i vekst. Og sprogutviklingen i Norge har gjennom hundrede år gått mot en sammenslutning av de norske dialekter og det i sin opprinnelse danske skriftsprog.
Denne boka et utgitt i anledning Riksmålsforbundets 60 års jubileum i 1967 og er en samling av Arnulf Øverlands foredrag og artikler om sprogsaken.
I min skolekrets var det avstemning om det skulle være bokmål eller nynorsk skole, resultatet ble bokmål, selv om vi snakket mer nynorsk enn bokmål.
Bak på boka står det :"Sprog og usprog" bør være pensum for enhver som ønsker å gjøre seg opp en mening om sprogstriden i Norge".
Hvis ikke Storting og regjering i siste øyeblikk skulle forstå hvor det bærer hen med deres formynderskap, da har vi intet annet å gjøre enn å gå til direkte aksjon. Hvis ikke riksmålet blir anerkjent som et norskt sprog, likestillet med landsmålet, og hvis ikke skoleloven blir endret, slik at foreldrene får velge undervisningssprog for sine barn, da må jeg oppfordre til ulydighet, hvis begreper om rett og urett er fullstendig mørklagt.
Takk skal du ha Preben, helt supert altså. Nå har jeg lagret lenken du oppga og lest gjennom.
Jeg har ennå ikke lest Kjetsaa sin biografi om F. D. kun Peter Normann Waage's biografi.
Litt av noen typer, men du verden, tenk hvor mange mennesker de har gledet med sin litteratur.....
Pleier ikke vanligvis å avfeie bøker uten videre, men denne sjangeren er ikke for meg.
Selvfølgelig finnes der overflødige fremmedord som vi bare bruker av narraktighet. Dem bør vi unngå. I sin tid var det udannet å tale om fødsel, det var krenkende for sarte følelser. Ettersom det var storken som kom med barna, måtte man ikke antyde at de var født; de hadde ingen fødselsdag, men en geburtsdag. Slikt sproglig juks må vi kvitte oss med.
Den tilvekst til vår kultur som landsmålet og landsmålslitteraturen gav oss, satte vi ikke alltid pris på. Ofte møtte vi den med en snobbete ringeakt.
Dette synet på landsmål er nu borte. Det viser seg bare i spredte tilfelle av tankeløshet.
Jeg kan ikke huske jeg oppfattet noe i boka om at tyskere, franskmenn og polakker som folkeferd fikk sitt pass påskrevet, og at han hadde forakt for de, slik du skriver det gjør i boka.
Jeg har ikke lest brever og notater av ham, kan du henvise til en bok hvor disse tingene kommer fram. Det hadde vært interessant å lese det.
Men det er jo klart når hovedpersonen i "Spilleren" (dette er en roman, selv om det er mye av forfatteren selv i boka) spiller bort buksa si og smykkene til kona, da kan det vel gå ei kule varmt for enhver, hehe.
En fantastisk bok er det i allefall, og selv i dag er det vel noen som dessverre spiller av seg både skjorta og andre ting rundt rulettbordet.
Det er mer enn femti ord om fjell på norsk
Det er nesten to hundre ord om snø på samisk
Ord som betegner krigsstrategi, våpensystemer og IT
er mange & amerikanske.
Hvor mange ord har vi om å holde ut?
Når bruker vi dem?
Hvor bruker vi dem?
Jeg skulle ville finne opp femti ord om ikke å gi opp
Jeg skulle ville finne opp femti ord om å tro på at alt er mulig.
Og jeg skulle si dem alle til deg
Forlengs og baklengs og hvert til sitt bruk
Slik at vi blir handlingsladete av bare innsikt og faenskap.
Forfatter: Tore Elias Hoel
Utgitt: Gjengitt med tillatelse for e-diktet.