See Mandens Ære, Mandens Liv,
I Guds Ord kaldis Liige;
Thi faae du Skam, du Ære-Tiyv,
Som rygted bort vil snige!
Ja, trygger' var at kunde boe
Blant gifftig Skorpioner,
End til at sætte Liid og Troe
Paa saadanne Personer.
PETTER DASS
kneler
«...men størst av alt er ærligheten.»
Ordene henger litt i den støvete luften, glimter matt i solen før de oppløser seg og blir borte bak oss. Jeg har sagt dem lavt for meg selv; nå gjentar jeg dem sakte, smaker på dem, kjenner på beskaffenheten, hardheten. Kan man begynne en fortelling slik?
Det gnisser av fine sandkorn mellom tennene, og tungen min er tørr og metallisk. Jeg smiler for meg selv og ser ut av vinduet. Hedelandskapet flyter langsomt forbi mens jeg tenker på professor Thomas av Boueberge. Ordene er hans. Han stod i sin tid ved podiet på universitetet i Kiøbenhavn og uttrykkte denne påstanden, denne omskrivningen av Pauli ord om Kristi lære. De var typisk ham, ordene, de var ham. Han sa slike ting med den autoritet og myndighet som var ham så selvfølgelig. Hans forhold til Den hellige skrift var som bondens til jorden, han aktet den, så sin avhengighet av den, men brukte den egenrådig og selvisk etter eget forgodtbefinnende.
Den tredje sannhet av Kurt Aust (og Gud hvor jeg gleder meg)
Gustav Aschenbach eller von Aschenbach, som hans navn offisielt lød siden hans femtiårsdag, hadde en eftermiddag våren 19.., som i flere måneder hadde sett faretruende ut for vårt kontinent, foretatt en lengre spasertur alene fra sin bopel i Prinzregentenstrasse i München. Anspent av formiddagstimenes vanskelige og presserende arbeide, som nettopp nå krevde den ytterste omtanke, grundighet og viljekonsentrasjon, hadde forfatteren ikke engang efter middagsmåltidet formådd å stanse det produserende maskineris rotering i sitt indre, denne «motus animi continuus» som ifølge Cicero er karakteristisk for veltalenhetens vesen. Og han hadde ikke funnet den befriende hvile som med det voksende slit på hans krefter var blitt en nødvendighet for ham på et eller annet tidspunkt av dagen. Derfor hadde han umiddelbart efter teen søkt ut i det fri, i håp om at luft og mosjon ville restituere ham og hjelpe ham til en utbytterik aften.
Døden i Venedig av Thomas Mann.
Virkelig mot er å gjøre alene det man gjerne ville ha gjort i andres nærvær.
FRANÇOIS DE LA ROCHEFOUCAULD
Det er bare den som går seg vill
som finner nye veier.
NILS KJÆR
Det kreves en helt ny måte å tenke på
for å løse de problemene som vi har skapt
med den gamle tenkemåten.
ALBERT EINSTEIN
Høres ikke noe særlig ut.
Å våge er å miste fotfestet for en stund.
Å ikke våge, er å miste seg selv.
SØREN KIERKEGAARD
Kveler
hehe det skulle jeg likt å se!
Vaar i Norge,
Vaar i Norge,
-der er Vaar i Norge nu!
Folke-Vaar med Kamp og Brydning,
Kræfters Gjæring, Længslers Sydning,
Isgangs-Veir, mens Skogens Topper
staar med friske, fulde Knopper.
Høst i Norge!
Høst i Norge!
skriker Kraake, skriker Ravn.
"Ingen Bær og ingen Blommer!
-Det er slut med Norges Sommer.
Stormen tuter, Sluddet detter.
-Det er Norgese Vinternætter!"
"Vaar i Norge!
Vaar i Norge!"
synger Lerke, synger Stær.
"Denne Tid er uden Tvil jo
netop Norriges April jo.
Norges Blomstring er ei omme,
-tvertimot, nu skal den komme!"
Vaar i Barme,
Vaar i Barme,
-Vaar med Vilje, Tro og Liv!
Folkets Knipper, friske, fulde,
taaler en April-Nats Kulde.
Lad af Stormen Isen rives"
-Slig skal Ondt med Ondt fordrives!
Per Sivle, Dikt i samling, 1978
lerker
Oser av barndomsminner.
herper
ferder
D'er alltid for dyrt, som ikkje duger.
jenter
Jeg har kun lest første boka i Kairotrilogien, og der finner du virkelig en kvinneundertykkende mann, han lar nemlig ikke sin kone og døtre få lov å gå UT.
Jeg ser fram til å fullføre trilogien, men måtte ha en liten pause.