Niels Henrik Abel av Øystein Ore
Utrolig morsom!
Om Ibsen og Hamsun av Leo Løwenthal
Nattdykk av Kim Småge
Noen kjenner mitt navn av Lawrence Hill
Når kroppen husker det du vil glemme av Solveig Bøhle
Nede i himmelen av Tove Nilsen
Mannen som elsket Yngve, Tore Renberg.
Mademoiselle Baccarat av Pierre-Alexis de Ponson du Terrail
Rapsgubbene, Karin Blunk-Holmqvist
grinnen
Norske perler i prosa, Edvard Beyer.
Morsomt hvis alle holdt seg til reglene, tenker jeg. Men det er jeg.
Ser sånn ut i fra mitt ståsted også.
Kolbein Falkeid treffer meg på mange måter som Alf Larsen gjør. Som dette diktet, Lillevi. Jeg vet ikke helt hvorfor det kommer i det formatet som vist her, men jeg vet ikke hvordan jeg skal forandre det. Diktet er uansett nydelig.
Men hvem sa at dagene våre
skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt
på lykkehjulet i hjertet vårt
og hver kveld stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?
Hvem sa at livet vårt
skulle være lett å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantede ballonger
som føk på plass av seg selv?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?
Der var piller for alt: nerver,
vedvarende hoste og anemi.
Hvem sa at snarveiene støtt var kjørbare?
At fjellovergangene aldri snødde til?
Og at nettopp vi skulle slippe å stå fast i tunnelen?
Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi dét fra?
Den eneste som virkelig er fri, er den som kan si nei til en middagsinvitasjon uten å komme med en unnskyldning.
JULES RENARD
Bønner forandrer ikke virkeligheten. Nei, bønner forandrer mennesker, og mennesker forandrer virkeligheten.
KINESISK ORDSPRÅK
hehe så det etterpå når jeg rullet nedover og leste resten av sitatene. Noen har jeg lest før, men fikk meg en god latter.
Vi trenger flaks av og til.
Veldig bra, nå fikk jeg meg en god latter. Alf Larsen er er et menneske jeg godt kunne tenkt meg å ha møtt.