Ja, meg også. Hun er et flott menneske og en god representant for Norge.

Har tenkt å lese hennes bøker, men hver gang jeg er på biblioteket så glemmer jeg det ut. Hun fascinerer meg, rett og slett.

Lånte mange bøker på biblioteket. Noen forble uleste, ikke for at de var dårlige - de traff bare ikke der og da. En bok jeg vil trekke frem er boken om Asta Nørregaard, en livshistorie av Anne Wichstrøm. Utrolig interessant og får med andre kvinnelige kunstnere i samme samtid.

Eva Joly har jeg virkelig sansen for, og boka er plassert på ønskelista.

Denne boken har nå satt på min ønskeliste og skal leses med det første. Kunnskap når alltid lengre!

Så langt tilbake jeg kan huske, har jeg følt meg uvirkelig. Jeg hadde ingen følelse av kontinuitet i livet, og fordi jeg i lange perioder var psykisk borte, kan mye av tiden ikke vinnes tilbake. Min fordreide verden, som min mor har skapt for meg, var full av smerte og overveldende angst. Men den gang tenkte jeg aldri over at det kunne finnes noen annen måte å leve på. Jeg hadde valgt å tro at mor ikke riktig visste hva hun gjorde; derfor mente hun ikke å påføre meg sterk psykisk smerte. Jeg hadde følelsen av at hun ikke var særlig klar over min eksistens.

Veien til et jeg av Margaret Aagaard.

To militærvakter satt på huk foran bålet utenfor hotellvinduet. Frosten krøp inn under vadmelsuniformene. Den ene sang lavt for seg selv, en langsom melodi ut i det tette nattemørket.
En lyskaster på bakkekammen like ved rettet en stråle mot åssidene et par hundre meter unna. Sakte lette den fram og tilbake i sprekker og juv i snaufjellet.
Kabul ventet. Fra morgenen av sto det soldater på hvert femte hustak langs hovedgaten østover - en tofelts asfaltvei forbi det sovjetiske militærsykehuset, opp en bakke der romslige murvillaer vitnet om velstand, forbi Hotel Intercontinental (som etter revolusjonen het noe annet som ingen husket) og ned igjen til Det polytekniske instituttet der Det store tingmøtet skulle åpne søndag 29. november 1987.

Det andre Afghanistan av Astri Suhrke.

Sumars-Stundi gjeng alltid fort.

Helt enig med Frode Tangen. Denne har jeg nylig lest og den er kort og informativ.

Hele din verden, alt hva du ser og søker,
alt hva slekten har eiet av sang og sjel,
alt er bundet og atter befridd i bøker;
der er vi samlet, der er skapningen hel!

ARNULF ØVERLAND

Det er med bøker som med mennesker; et ørlite mindretall spiller en stor rolle.

VOLTAIRE

En bok bør tjene som en øks for isen i vårt indre.

FRANZ KAFKA

Alt som er godt i meg kan jeg takke bøkene for.

MAXIM GORKIJ

Jeg ble nysgjerrig på Brontë-søstrene, og fant frem Verdens Litteraturhistorie.

Som et tillegg til Natalie Normann sine opplysninger, så kan jeg sitere hva som står der i forbindelse med avsløringen av psevdonymet Currer Bell:

"I 1847 utkom, under de tidligere psevdonymer, Charlottes Jane Eyre, Emilys Wuthering Heights og Annes Agnes Grey. De to sistnevnte utkom sammen i desember 1847 og fikk en dårlig mottakelse. Jane Eyre derimot, som allerede var utkommet i oktober hos en annen forlegger, fikk straks stor suksess. Den oppnådde rosende anmeldelser av Leigh Hunt, George Henry Lewis og særlig av Thacheray. Den fikk endatil betegnelsen «årets beste roman».

Først nå tok Charlotte mot til seg å fortalte faren at hun hadde skrevet en bok. For offentligheten var Currer, Ellis og Acton Bell fremdeles et mysterium som ga anledning til de villeste spekulasjoner.

Nå kom to amerikanske forleggere i strid om retten til Currer Bells neste roman. En sint klage fra den ene av dem ble sendt til den engelske forleggeren George Smith, og ekspedert videre til Currer Bell på prestegården.

For å unngå enhver beskyldning om dobbeltspill reiste Charlotte og Anne i all hast til den fjerne storbyen. De gikk til fots til Keighly i et forrykende tordenvær og tok nattdiligensen til London.

Tidlig neste morgen innfant det seg to sjenerte, keitete og gammeldags kledde unge damer i det travle forlagskontoret. Den elegante juniorpartneren, George Smith, holdt på å få slag da Charlotte presenterte seg og overrakte ham hans eget brev til Currer Bell med ordene: «Vi er tre søstre».

For de to Yorkshire-pikene ble weekenden et eventyr med invitasjoner til middag og lunsj og besøk i operaen og på nasjonalgalleriet før de tirsdag endelig begynte tilbakereisen, belesset med bokgaver.

Nå burde lykken ha kommet til dem. Men det var sorger som forestod."

Kilde: J.W. Cappelens Forlags Verdens Litteraturhistorie bind 8, s 290-291.

Bokhyller er spennende møbler. De kan føre oss hvor som helst.

TOR ÅGE BRINGSVÆRD

Det å lese offentlig det noe jeg gjør sjelden nå. Det må isåfall ha vært på venteværelse mens jeg ventet på bussen. Har aldri klart å lese på buss, båt, bil pga reisesjuke. (Egentlig så har jeg alltid hatt liten tid, så ventetiden har bare vært noen minutter). Men det har sin påvirkningskraft for oss andre som noterer at andre leser og blir nysgjerrig på hvilken bok det måtte være. Spesielt når personen virker oppslukt.