«Du må prøve å lytte til den spede stemmen inni deg, og følge ditt eget tempo, om det er aldri så langsomt,» sa doktor Dahl. «Det er et varslingssystem som sier deg hvor mye du kan makte. Du må virkelig lære å stole på den, uansett hvor liten og sped den er.»
Å få fred i sinnet var ingen lett sak, men nå da jeg har det, skatter jeg det høyt.
:) Liker humoren din!
hehe det var som å høre meg selv! Når du minst venter det så kommer det din vei også. Du må holde oss underrettet med hva som skjer. Liker tråden din, iallefall har jeg humret underveis.
hehe du kan ikke annet enn å bli bedre og all motstand får stå sin prøve!
Jeg har fått kjøpt mange klassikere fra DNB som bruktbøker i det siste. Akkurat nå holder jeg på med en av dem: Vredens druer av John Steinbeck. Og så kom jeg over (brukt) en bokklubb-bok som heter Den norske bokklubben 61/76, dikter og bok. Dette er en samling av noen av artiklene som sto i Bindestreken i forbindelse med utgivelsen av hver bok i årene 1961-1976. Den er morsom å bla litt i samtidig med at jeg leser den aktuelle boka. Veldig mye bra litteratur som de har gitt ut!
For en fantastisk dikter hun var! Jeg begeistres stadig av hennes dikt :-)
Kunne ikke være mer enig! :)
Og plutselig hører jeg at hele skogen, som bare for et minutt siden var høytidelig og tankefull, alt er full av hundrevis av fuglestemmer, full av liv og travle levende vesener, de reneste på jorden. I deres bilde har mennesket, herskeren på denne vakre jorden, skapt seg alfer, nymfer. kjeruber, serafimer og alle slags engler til trøst.
Når vibå e komen, og vårsolå blør
- over havet – ved bligredagsleitet;
då ungdommen vaknar – og barndommen dør;
og rett mange dei ynskjer – og veit det.
Ein held om ei ung og ei jentemjuk hand;
når han går heim frå helgenattsdansen.
Og guten ho leier er heit som ein brann,
men han fryse – i solrenningsglansen.
Og ingen veit heilt kvar dei gjere seg av,
for dei fotlette fara i snøen,
vert vaska av regn som sig inn i fra hav
- og snart skine det grønt over bøen.
Hald i handa mi du.
Hald meg tett innte deg.
Hald meg slik at eg kjenne eg leve!
Det kveldest så – etter ein vårvarme dag,
og foreldra spøre – og ber enn.
Men det bryr ikkje dei to som søve i lag
- og no sige det natt over jæren.
Slik ligge dei fredfullt og søve dei to
- dei som no er dei enaste rette –
- med hender som famnar, men ligge i ro
- dei er kvinne og mann etter dette-
Vamp, Tekst: Ottar Engtrø / Musikk: Øyvind Staveland
Så heldig!
Jeg hadde en raptus på 1980 tallet og da tok jeg for meg bøker av Ragnhild Magerøy og Vera Henriksen. Tror nesten jeg leste så og si det som da hadde kommet ut, og med stor glede.
Vet ikke om jeg har fått registrert alle her inne, litt vrient og huske alle titlene, men det gjør i grunnen ikke noe.
Det er noe historisk sus over bøkene som fascinerte meg veldig.
Du har bøker av forfattere jeg ikke kjenner. Kunne du skrive litt om forfatterne samtidig ellers så blir det bare navn og liste av boktitler. :)
Å leve er å kunne kjenne hverdagen på kroppen. Man prøves ikke mer enn man kan tåle, tror jeg. Selv har jeg leddgikt, lavt stoffskifte og søvnproblemer - som ikke samkjøres så bra. Men det er alt etter hvordan man tar det. Finner alltid nye måter å takle hverdagsproblemer på. :)
Og en mann kunde bestandig bli full hvis han hadde litt penger, bestandig. De harde kantene blev borte, og han hadde varmen i stedet. Ensomheten var forduftet. For en mann kunde få hjernen sin befolket med venner, og han kunde spore opp fiender og ødelegge dem. Når han satt i grøften blev jorden en sofa under ham. Mistak blev gjerne glemt og fremtiden var ikke en trusel. Og hungeren kikket ikke rundt hjørnene, men verden var en myk og behagelig verden, og målet som en mann hadde lagt ut mot var lett å nå. Stjernene kom vidunderlig nær og himmelen var fløiel. Døden var en venn og søvnen var dødens bror.
Var alle rike, so vilde ingen ro.
Jeg har lest de fleste av romanene, biografier ++. Ah, han er en forfatter jeg har sansen for.
Denne boka er nå spesiell da, jeg ble imponert og betatt av hans harselas og forsvar, det er en "godis" bok.
Jeg har lest to bøker av Aksel Jensen, Line og Ikaros. Der den siste overrasket meg positivt, en virkelig god bok.
født 25. august 1889 i Telemark,
død 28. november 1965 i Oslo
Det går ikke an å skremme en mann som også er sulten i de forpinte mavene til de små barna sine. Han har kjent en frykt som er større enn enhver annen.
Det slår meg at det gjør så godt å høre at man kan være åpne. Må ærlig innrømme at jeg har aldri hørt om aspergers før jeg ble medlem her.