Innlegget må du nok flytte på selv eller slette og skrive et nytt. Slette gjør du ved å klikke på rediger. Over teksten i midten finner du en sletteknapp.
Du kan sikkert klippe og lime teksten din inn i en ny boks, men du må allikevel bruke sletteknappen.
"Ute av verden" har jeg ikke lest selv, men klikker du på lenken, så finner du sitater og hva folk her inne sier om den.
Avbryte bøker er jeg i prinsipp motstander av, men selvfølgelig hender det jeg gjør det av ulike grunner.
Ferdig med boka, men må innrømme at jeg har lest en forkortet utgave. Hadde boka i hylla og var for lat til å dra til biblioteket for å låne "tykk-boka".
En typisk Dickensbok, om en gutts vanskelige og vonde bardom, om mishandling og urettferdigheter.
Den er nok ikke blandt mine Dickens-favoritter.
Det er mye ondskap i disse fortellingene når det er barn med i bildet.
Jeg har nok fått med meg essensen i fortellingen men merket godt at der manglet noe.
Synd Uriah Heep skulle være slik en slesking og kjeltring, med tanke på det engelske rockebandet med samme navn ;)
Den forkortet utgaven var grei nok å lese, så kanskje du Vibeke heller bør satse på den i stedet. Det kan være et bra alternativ.
Så hyggelig å høre at filmen falt i smak.
Ja, ikke sant, det samme tenkte jeg.
Jeg fikk lyst til å dra på biblioteket i morgen og låne " Kolbein Falkeid - et nærbilde: den som ser i brønnen stirrer nedenfra" skrevet av Ketil Bjørnstad.
Enda en ny lyriker som jeg ikke kjenner. Likte diktet veldig godt.
Ja for de som kan skrive dikt, men en "minnebok/dagbok" er ikke dumt. Her er det jo snakk om "å snakke ut" om ting, gang på gang til smerten har lagt seg, tror jeg.
Var på let på nettet og fant dette med ref. til diktet
Det var et dikt om en liten pike med fletter, med skoleransel, som gikk langs veien til skolen. Mener det var det - mange år siden.
Det er kanskje dette diktet du sikter til? Han skrev det til minne om datteren som døde i 1988. Fra diktsamlingen "En annen sol" (1989).
Et rom står avlåst
Jeg lengter etter deg.
Et rom står avlåst i kroppen min.
Alle tingene dine fins der og avtrykkene
av det korte livet ditt, flyktige
som skygger på snøen i måneskinnet.
Nøkkelen har jeg og går inn
med sekunders mellomrom. Jeg tar på alt
og taler uten ord med tomheten,
en kronisk lytter
Jeg lengter etter deg
også fordi du var likest meg. Uten deg
går jeg alene med vranglynnet mitt.
Alt som var fint i meg og nå falmer
bar du som en tidlig sommerdag, et flott
langtidsvarsel. Også lavtrykkene mine
langt vest i deg kunne hope seg opp.
Av og til kolliderte vi og værlagene våre.
Skybrudd og solgangsbris tørnet sammen.
Men oftest hang dagene våre
som enige søskenperler på kjedet.
Lengter etter deg.
Verken vær eller dager løper mer.
Og tomheten svarer aldri.
Utrolig så godt Onkel Skrue holder seg hehe.
Ja, jeg må ha blitt det eller jeg trodde det etter han skrev et dikt om en liten pike som vi tolket på vg.
Au, trodde datteren ble påkjørt og drept som liten jente.
Hvis det blir for mange duplikater mister diktet fort sin misjon. Det er på kjøkkenet man inntar alle sine måltider. I tillegg er kjøkkenet husets hjerterom.
Dersom det skulle plasseres noen plass er kjøleskapet en sted man er titt og ofte. Iallefall synlig fra alle vinkler på kjøkkenet.
Det mener jeg du har rett i.
Så bra! Kolbein Falkeid må være en klok mann.
Dette sitatet mener jeg er lettere omskrevet fra William B. Wattersons: «God put me on this earth to accomplish a certain number of things. Right now I am so far behind that I will never die.»
Watterson er en amerikansk tegneserieskaper best kjent her for Tommy og Tigern.
Ja, virkelig, jeg trenger å minne meg selv på disse ordene med jevne mellomrom, derfor fikk det plass på kjøleskapdøra.
Kort og godt nydelig. Kolbein Falkeid en av mine favoritter.