Tror du har rett. Skal sjekke det opp med Libris i Haugesund for Kolbein Falkeid er titt og ofte innom der.

Det kan godt hende, Oddmund, og kanskje har Kolbein Falkeid skifta litt mening også. Boka til Ketil Bjørnstad ble utgitt i 2009 og diktet/teksten til Tir n'a Noir ble skrevet lenge før.

Det han sier på s 61 er at han har ikke funnet noen av disse tekstene sterke nok til å kunne innlemme dem i samlingene sine.

Personlig så mener jeg vi kan lære noe av hverandre ved å dele, men jeg fikk et inntrykk her inne at ble vi for personlige, så kunne det fort bli pinlig og ubehagelig for andre.

Det er så individuelt, de som virkelig har opplevd noe i livet, og kjent på det, er ikke så redde for andres følelser, selv om det gjør vondt. Og det er sant som du sier, de som har bearbeida sorgen/smerten kommer ut av det med en styrke og innsikt som andre ikke har. Det er vel og bra, men det kan være ensomt på den andre siden, og der er heldigvis bøkene en trøst.

Oi, oi kan nesten ikke vente på å motta boken. Da kommer jeg sterkere inn på banen hehe.

Jeg har bestilt Norske dikt av A.O. Vinje som jeg er veldig spent på - fra 1897. Fra før har jeg samlede dikt av Per Sivle. Har vært på let etter dikt av A.O. Vinje lenge (det samme med Per Sivle som jeg nå har fått tak i).

Ja og jeg måtte bare dele det med andre. Det er sikker dem som har lest diktet og kanskje flere ganger. Det gir så mye både i ord og "skriften" mellom linjene.

Bra! Mener godt at du har fått den hjelpen du trengte

Nei man kan ikke spare på "ungdommen", eller ta igjen tapt ungdomsår - det blir for dumt! Man lever når man lever, minnene kan man dvele ved senere. Vel og merke om man har hatt god barn- og ungdomsår.

Jeg burde fått dette og noen flere av diktene innrammet og hengt opp. Nå er det så mange forskjellige bokstavformater å velge i på Word. Det blir hva man gjør ut av det!

Ja, han har redda livet mitt, men det kan jeg kanskje ikke si her inne uten å bli for privat og personlig. Jeg sier det likevel, bare til deg.

Takker, jeg så det da jeg var på let på nettet. :)

Det diktet har jeg kopiert og har på veggen min.

VÅG Å VÆRE

Våg å være ærlig
våg å være fri
våg å føle det du gjør
si det du vil si.
Kanskje de som holder munn
er reddere enn deg?
Der hvor alt er gått i lås
må noen åpne vei.

Våg å være sårbar
ingen er av stein.
Våg å vise hvor du står,
stå på egne bein.
Sterk er den som ser seg om
og velger veien selv.
Kanskje de som gjør deg vondt
er svakest likevel?

Våg å være nykter
Våg å leve nå.
Syng, om det er det du vil -
gråt litt om du må.
Tiden er for kort til flukt,
bruk den mens du kan.
Noen trenger alt du er
og at du er sann!

av Hans Olav Mørk

Jeg er så enig med deg, og er virkelig lei meg for at holdningene har blitt slik at man helst ikke skal føle noe som helst som ikke har med "gode" følelser å gjøre.

Vi kan ikke ha det ordentlig godt, hvis vi ikke også kan føle det som er ordentlig vondt, uten å bedøve dem med medikamenter, alkohol osv. Sånn er det bare. Men både du og jeg vet at vi helst vil ha bare de gode følelsene.

Så vi trenger å minne oss selv på, i hvert fall jeg, nesten daglig, at livet er både og, godt og vondt. Og at det er greit, som min gestalterapeut fortalte meg mer enn en gang.

Sjekk alle antikvariatene, prisene varierer. Ikke alle er medlem av antikvariat.net.

Jeg liker det, har alltid likt det. Skrev dette i en notisbok jeg har hatt siden jeg var tenåring, og det er lenge siden.

Det er så utrolig sant. Hvis du hadde hatt muligheten til å sørge sånn vi egentlig skulle få lov til det. Folk fra andre kulturer er bedre enn oss når det gjelder å slipe bort trekantene. Dessverre.

Skjønner godt at du liker dette kinesiske ordtaket.

Det spiller ingen rolle om det er lenge siden, sårene ligger der.

Så leit å høre, Vibeke, jeg mistet en bror, ikke så plutselig, men allikevel er vi aldri forberedt på døden.

Vær utålmodig menneske

Langsomt blir allting til.
Skapelsen varer evig.
Mørket blir lys og lyset ild,
og mennesket våknet en dag og sa:
Jeg vil.

Langsomt blir allting til.
Langsomt seiler vår jord mot en ukjent havn.
Ingen kan måle vår fremtid, og ingen kan gi den navn.
Men dette vet vi, at vi er med på å skape
det evige livet, skape det ondt eller godt.

Vi vil ikke tape.
Vi vil ikke miste den ilden vi engang har fått.
Mange var veiene. Det bar galt av sted.
Styrken ble makt, og makten vold. Og mennesker
trampet hverandre ned.
Men alltid var drømmen den aller ytterste virkelighet.

Langsomt blir allting til.
Det haster, det haster. Det kan gå galt igjen.
Hva er det vi vil?
Drømmer og utopier sier de kloke menn.
De som er kalde av hjertet. Hør ikke på dem lenger!

Livet er ikke bare hus og mat og penger.
Vi er bestandig på vei, bestandig et stykke lenger,
alltid på vei mot menneskehetens seier eller nederlag.

Det haster, det haster i dag!
Vær utålmodig, menneske! Sett dine egne spor!
Det gjelder vårt evige, korte liv. Det gjelder vår jord!

Inger Hagerup 1947