Morsomt. For en fantasi!

hehe det kommer visst an på øynene som ser, ser ut som. Jeg har hatt en dårlig natt og var ikke helt våken da jeg skrev sitatet, men jeg lurte på hva han mente. Blader tenkte jeg på eller noe i den duren. Andre?

hehe jeg må innrømme at jeg ikke forstod ordtaket. Men UFO på Aasens tid?

Jeg synest han kan sjarmerer leserne på måten han skriver eller formidler stoffet på også. I allefall i boka "Hjem til jul". Så heldige dere var da, som fikk han på besøk.
"Snø vil falle over snø som har falt" synest jeg er en veldig god bok, men det er også "Mannen fra Montana". Her er det bare å ramse de opp.
Jeg skal nok nye flere av bøkene hans etterhvert.

Det flyg no myket, som ikkje er Fugl.

Hmmm begrepet de 4 store ville jeg tro er forbeholdt; Bjørnson, Ibsen, Kielland og Lie fordi de satte problemene under debatt i sin tid og hadde en veldig stor innflytelse over hele Europa i sin tid. De tilhørte noen grad samme generasjon og var toneangivende innen den realistiske litteraturen i 1860-1890-årene. Dessuten var de alle norske - Amalie Skram burde vært inkludert. Politikk, levekår, kvinners rettigheter, skolen, religion, barneoppdragelse mm er vel noe av det som kjennetegner debattene i ord og gjerning fra dikternes hånd.
Så hvem er mine 4 favoritt forfattere? Det vet jeg ikke for det varierer fra tid til annen etter hva jeg leser.

Hyllediktet

det er hyller for
alt hyller for bøker og
hyller for krimskrams
hyller for fotos i
ramme eller uten hyller
for vaser med blomster eller uten hyller for
sukker sago mel og gryn
mindre hyller for
ingefær karry
kardemomme kanel hyller
for kjærlighet ensomhet
håpløshet hat hyller
for deg og for meg

Jan Erik Vold

Plukke, plukke bjørnebær

Plukke, plukke bjørnebær,
bjørnen er ikke hjemme,
bjørnen er i kongens gård,
eter både kjøtt og kål,
bjørnen kan ikke ta meg.

Ukjent

Dette måtte jeg bare ta med:

Troll

Eg er redd og eg er sint.
Dei seier at eg er stygg.
Eg kan trampa over alle berg.

Men eg er berre eit lite troll.

Oskar Stein Bjørlykke

Hmmm ja især når man ikke gjør det mora di sier!

Men det tar den tid det trenger! Når man opplever noe vondt tror man at man aldri kommer til å bli den samme igjen. Det gjør man pluss en god del erfaringer. Det er når man har det vondt at man kjenner man lever sa min far til meg en gang. Den dagen man kan si; bare kom smerte bare kom - da er man på bedringens vei.

Uimotståeleg

Når det var kaldt ute
sa alltid dei vaksne
at vi ikkje måtte slikke på gelenderet

Rett etter stod vi jo der
og hylte

Marit Tusvik

Så klok du er, samtidig som du er ung. Det er en uslåelig kombinasjon.

Takk!

Lekediktet

Nå skal vi
ut og leke, vil
du være med. Nei. Jo

Vent litt
a, jeg skal bare,
få på meg
støvla først.

Jan Erik Vold

Edderkopp, edderkopp

Edderkopp, edderkopp,
skynd deg å se
Mathilde på krakken
med suppe og skje.
Hun søler så fælt
at jeg tror du kan be
om du får lov til
å søle litt med.

Ukjent (funnet på nettet)

Husk du trenger ikke å titte!

Ja noen ganger - andre ganger finner man aldri noe som passer der og da.

Mange som har forska på Vinje har karakterisert han som ei gåte. Det kjem av den sårheita og undertonen ein finn i mange av dikta hans. “Den diktar aldri djupt, som berre ser på gleda”, eller: “I livet er slik sorg, at der er nok for song”. I dikta merkast tydeleg den følsame naturen hans. Mykje av forklaringa finn ein i saknet etter mora, som døydde då han var 9 år. Heile livet søkte han å reparere det såret. Vi skildrar livet hans ved å nytta hans sterkt personlige dikt, mange med melodiar av Grieg og fleire. <vi ønskjer å vidarebringe ei vesentleg norsk kulturarv.

Hentet fra nettet

DEN SÆRDE

Mitt hjarta har vore i livsens strid,
og mangt eit sår har det fenge;
det låg sjukt og sårt i so mang ei rid,
men endå det har til denne tid
frå leiken med livet gjenge.

Men ær på ær etter sår på sår
der er på kver einast' sida,
og upp dei brjota kver evig vår,
når lauvet spretter og isen går
og gauken gjeler i lida.

Men blomar bløma i desse ær,
og blømande blom er tåret.
Det soleis ogso med jordi er:
når regn og dogg ho frå himlen fær,
so veksa blomar i såret.

Aasmund Olavsson Vinje