En bleikfis var opprinnelig en person som skrantet fordi alvene hadde blåst en sykdom på ham. Det samme ligger i elveblest og i å ha en gusten hudfarge, som skulle skyldes alvenes gust = pust.

I Håkon Herdebreis saga, kapittel 12, hører vi for øvrig om en mann i Bergen som var blitt bleik fordi han hadde latt seg årelate. Da han ble mobbet for dette, førte det til et slagsmål som høvdingen Erling Skakke blandet seg inn i, og 14 mann ble drept, forteller Snorre.

Jypling har vi ifra norrønt djùplendingr. Ordet betydde en underjordisk, men gikk etter hvert over til å betegne en umoden kjekkas.

Hentet fra Olav Trytis Språkets ville vekster metaforer og kuriositeter (1977).

Kiste kan ha mange betydninger på norsk. Vi har fått ordet fra gresk-latin cista, som kunne være både en kiste, en kasse og et lite skrin. I vårt land var det tradisjon å legge verdifulle saker på kistebunnen, enten det var penger, dokumenter eller høytidsklær. Sparepenger som lå der, ble ofte kalt grunker, fra svensk grunk = bunnfall.

Brudekiste og leddik.

I pietistiske Kristian 6.s tid ble det bestemt at man måtte være konfirmert for å få lov til å gifte seg. Loven kom i 1736, og i Norge ble den opphevet først i 1903.

Mange jenter begynte å samle brudeutstyr straks de var konfirmert, og de la sakene i den såkalte brudekista, som helst skulle være rosemalt og ha fine beslag. De minste gjenstandene ble lagt i et lite rom som ble kalt leddik – et ord som kommer fra nedertysk ledeke og egentlig betyr "en liten lade".

Likkister etter status

I 'Garman & Worse' har Kielland gitt en grell skildring av de ulike begravelsene til konsul Garman og sypiken Marianne fra arbeiderstrøket Westend, og i dansketiden ble gravferder bestemt av sosial rang. Myndighetene i København hadde funnet ut at det ofte var "megen stor Overdaadighed og unyttige Omkostninger" når bønder ble begravet, og det ville de ha slutt på. I 1682 kom det derfor en forordning om hvordan folk i de forskjellige samfunnslag skulle begraves – hva man kunne servere i gravølet, hvor mange hester som skulle trekke likvognen m.m. Alt var avhengig av sosial rang, og det het også at bare de høyeste klasser kunne la likkisten trekke med fløyel. Allmuen skulle ha enkle trekister uten noen form for pryd.

Rosinen i pølsa kommer fra en skikk som var vanlig når folk laget pølser i gamle dager. I endene av hver pølse skulle de putte inn en rosin, og den var det beste i hele pølsa. Ordet pølse har vi fra nedertysk pule, nederlandsk peul = fruktbelg, så grunnbetydningen av ordet er belg, sekk. Pølser ble jo laget ved at man stappet hakket kjøttmasse ned i dyretarmer.

Å telle på knappene var en gammel form for elle-melle. Når man var i tvil om hva man skulle gjøre, tok man skiftevis i knappene på et klesplagg og sa "skal – skal ikke?" Det ordet som falt på den siste knappen, avgjorde saken. Vi har fått uttrykket fra det tyske an den Knöpfen abzählen, og i Tyskland sa folk ja-nein, ja-nein når de tellet på knappene. Gudmund Hernes sier for øvrig at for en ung kvinne er det for sent å telle på knappene når noen drar glidelåsen.

Å være lett på tråden har en uviss opprinnelse. Den danske filolog Kristoffer Nyrup mente at tråd i denne forbindelse var avledet av verbet å trede. At en kvinne var lett på tråden, skulle bety at hun var lett – eller løs – på foten. Andre tror at uttrykket først ble brukt om kvinner som var sjuskete i søm eller spinning, og at det senere ble sagt generelt om kvinner som ikke var så nøye på det.

Den røde tråd er av relativt ny dato, og opprinnelsen kan tidfestes nøyaktig. I den engelske marine hadde man oppdaget at det ble stjålet tauverk, og det ville man han slutt på. I 1776 ble det derfor bestemt at i alt tauverk som skulle brukes i flåten, skulle det bli spunnet inn en rød tråd, som viste at tauene var kronens eiendom.

Trekke i trådene kommer fra dukketeater, hvor artisten holdt alle tråder i sin hånd. Han dirigerte sine marionetter, og en marionett var opprinnelig en liten figur som forestilte jomfru Maria.

Hentet fra Olav Trytis Språkets ville vekster metaforer og kuriositeter (1977).

For ramaskriket har sitt opphav i Det gamle testamentet.

• Det kalles også Rakel-skriket, sier professor Helge Steinar Kvanvig ved Det teologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo til Dagbladet.no. Skriket dukker opp hos profeten Jeremia som levde tidlig på 500-tallet f.Kr.
  

Babylonerne okkuperte Judea på denne tida. Det var hardbarka tider, og i dermed ble det bruk for det nymotens skriket. Byen Rama lå mellom Jerusalem og Betlehem, og var midt i smørøyet.

• De gjorde rent bord, brant ned landsbyer og brant seg til slutt gjennom murene og ødela Jerusalem. De deportere bort deler av befolkningen. I et utsagn viser Jeremia til mødrenes store sorg og skrik i Rama fordi hele befolkningen ble utslettet, sier Kvanvig.
  

Rakel, som var Jakobs andre kone, var gravlagt nær Rama. Jeremia skriver at dette er mødrens skrik som bærer i seg Rakel, landsmorens skrik over uretten.

Nettet

Det kan du ta gift på er et uttrykk som har vært forklart på flere måter. Noen har ment at det henger sammen med middelalderens såkalte "gudsdommer," hvor man overlot avgjørelsen til en høyere makt, ved jernbyrd, flyteprøve eller lignende. Man kunne også la en mistenkt spise gift. Hvis giften ikke skadet ham, hadde han snakket sant og var uskyldig.

Andre har hevdet at uttrykket har sin bakgrunn i farmasien. Den syke kunne trøstig ta medisiner som inneholdt gift, fordi mengden var avpasset slik at den ikke ville skade ham. "En drakonisk straff" er en straff som er urimelig hard, og uttrykket stammer fra den atenske lovgiver Drakon, som levde for 2.600 år siden. Hans syn på forbrytelser og straff var det stikk motsatte av det vi i dag finner i KROM, og dette satte sitt preg på hans lovverk. Alle de straffer Drakon fastsatte, ble umenneskelig harde, og trusselen om dødsstraff gikk som en rød tråd gjennom alle hans lover.

Å håndheve en lov har vi fra latinens manu tenere, som betydde å holde i hånden, å støtte – og som er opphavet til det engelske to maintain. Den bokstavelige betydning av å håndheve en lov er derfor å støtte loven.

I dyre dommer har ikke noe med rettssaker å gjøre. På norrønt kunne dómr også bety tilstand eller egenskap, jf. fattigdom, rikdom, ungdom.

Hentet fra Olav Trytis Språkets ville vekster metaforer og kuriositeter (1977).

Det er fryktelig sant.

Holde seg i skinnet og "gå ut av sitt gode skinn" er uttrykk som henger sammen med forestillinger i sagatiden. Våre forfedre trodde at alle mennesker hadde sin skytsånd – fylgje eller vardøger – som fulgte mennesket og også kunne opptre der mennesket ville komme. Dette vardøger kunne ha dyreskikkelse, og noen mennesker hadde evnen til å bytte sin skikkelse med dette dyret. De kunne skifte ham, og når de skiftet ham, fikk de dyrets styrke og egenskaper.

Det best kjente eksempel var berserkene. Når de kom i kamp, kunne de gå ut av sitt skinn, og da trådte dyret i menneskets sted. Snorre forteller meget om berserker, og vi hører om dem i Egils saga – sagaen om den islandske skald og villmann Egil Skallagrimsson. Der blir det fortalt om hvordan Egils far, Grim Kveldulfsson, en gang gikk ut av sitt skinn. Da holdt han på å drepe sin egen sønn, men en av trellkvinnene hans ropte til ham og fikk mennesket i ham tilbake. Det førte til at han lot sønnen leve og drepte trellkvinnen i stedet.

Skinnhellig har vi fått fra nederlandsk schijnheilig. Allerede i 1640 ble en skeenhelig person i svensk forklart som en munnkristen, og en tilsvarende omtale finner vi i Holbergs komedie 'Pernilles korte Frøkenstand'.

Som kjent brukes leddet skinn – ofte for å betegne at noe bare tilsynelatende er det som det gir seg ut for å være, jf. skinnangrep, skinnmanøvre, skinndød, mens den skinnbarlige djevel kommer fra nedertysk schinbarlik = livaktig, tydelig.

Glemte å si at jeg fortsatt referrerer til Olav Tryti.

Vet du hvilken CD det er?

"Da er det gjort"

Der går ingen veg tilbake
til det du engang forsømte.
Tiden lukker seg bak dig
som døren bak den dømte.

Og ingen fremtid er åpen,
når selv du har stengt din port
og kastet nøkkelen fra deg.
Da er det gjort.

Arnulf Øverland

Herlig! sporenstreks var du der.

hehe hadde ikke ventet å bli tatt i paulus!

Diktsamlingen vet jeg ikke på stående fot. Videre mener jeg det heter "sporenstreks", skjønner at du har vridd litt på det, men jeg liker å holde på de gamle uttrykkene.

Sporenstreks har vi fra tysk "spor(en)streichs" som egentlig betegnet den fart en hest satte opp når rytteren satte sporene i den.

Hentet fra samme bok av Olav Tryti.

Tror ikke dette diktet er nevnt:

Du skal være tro…

Du skal være tro.
men ikke mot mennesker
som i gold grådighet
henger ved dine hender.

ikke mot noe ideal
som svulmer i store bokstaver
uten å røre ved ditt hjerte.

ikke mot noe bud
som gjør deg til en utlending
i ditt eget legeme.

ikke mot noen drøm
du ikke selv har drømt….

når var du tro ?

var du tro
når du knelte i skyggen
av andres avgudsbilder ?

var du tro
når dine handlinger overdøvet
lyden av ditt hjerteslag?

var du tro
når du ikke bedrog
den du ikke elsket ?

var du tro
når din feighet forkledde seg
og kalte seg samvittighet ?

nei.

men når det som rører ved deg
gav tone.
når din egen puls
gav rytme til handling.
når du var ett med det
som sitret i deg
da var du tro !

André Bjerke

Uansett så grep det meg med en gang.

hehe aner at der noe bevegelse på gang!

Nok et fra nettet:

BALSAMEN FOR SÅRE ØYNE: Slike bilder strømmer inn i manges mailbokser om dagen, og er visst nok det nye årtusenets balsam. For såre øyne altså. Ikke for sjelen. Vi vil advare mot liten effekt.

Hvilken diktsamling er dette hentet fra? Likte det sporen-straks.

Jeg tror ikke dette diktet av Arne Paasche Aasen er nevnt. Så nådeløst, så sant, jeg har det på veggen, men kunne lest og levd det oftere:

Bruk dagene godt!

Det gagner seg så lite
hva godt du har ment,
om ikke du gjør det
før alt er for sent.

For sent er for sent.
Det er alt en kan svare.
Din kjærligste tanke,
ditt varmeste ord
er blomster som visner
mens såkornet gror.

Det er ikke nok
at vi stadig får høre
om alt det du engang
har tenkt å gjøre!

En dag lukkes døren
for det du har tenkt!
Den dag er hver eneste
mulighet stengt!

Det haster! Du må ikke
nøle så lenge
at dagene stjeler
den tid du kan trenge.

Et skjebnetungt ord
er det nakne: For sent!
En nådeløs dom,
men svært ofte fortjent!

Og om du vil slippe
å høre det siden:
Bruk dagene godt
mens du ennå har tiden

hehe eller drikk mens enda kan!