Bokelskere.no

CYKKELSTYRET

Det glittrer blankt i et cykkelstyre.
Nu er det juni og heggeduft.
Og unge jenter har tynde tøier
imellem sig og den lyse luft.

De går på veien med hver sin cykkel.
I taushet vandrer de, to og to.
Men bak dem driver de unge gutter
i søndagsblådress og brune sko.

Og de blir motige: Lån meg cyklen!
Det får de lov til, de unge mænd.
Blå dresser suser langs hvite hegger.
Så får hun cykkelen sin igjen.

Men nu går gutten ved hendes side,
hans djerve plan er blitt kront med held;
han holder taket i cykkelstyret!
Og rundt omkring er det junikveld.

Og hendes hånd er på andre siden,
den gjør et kjærtegn, en liten sving;
vi går og holder i noget sammen!
Og begge later som ingenting.

De går på veiene ganske tause,
med hjertet fyldt av hvad begge vet,
mens næven knuger det blanke nikkel.
O cykkelstyre. O kjærlighet.

Nordal Grieg. "Fra Norge i våre hjerter" (1929)

MOR!

Mor! - det navn skal aldri glemmes
-hvor vi enn i verden går.
Mor! - det navn skal aldri gjemmes
- større skatt du aldri får.

Mor! - din hånd strøk alltid varlig,
-blikket ditt var alltid trygt.
når du trodde det var farlig
-jaget du all angst og frykt.

Mor! - du lærte oss små sanger,
- og du lærte oss å be,
fortalte eventyr så mange,
-og du lærte oss å le.

Mor! - det navn skal alltid skinne
-fagrest over alt på jord.
Rik og glad er hver en kvinne
-som kan bære navnet - Mor!

(ukjent)

De beste

Døden kan flamme som kornmo;
klarere ser vi enn før
hvert liv i dens hvite smerte:
det er de beste som dør.

De sterke, de rene av hjertet
som ville og våget mest;
rolige tok de avskjed,
en etter en gikk de vest.

De levende styrer verden,
en flokk blir alltid igjen,
de uunnværlige flinke,
livets nestbeste menn.

De beste blir myrdet i fengslet,
sopt vekk av kuler og sjø.
De beste blir aldri vår fremtid.
De beste har nok med å dø.

Slik hedrer vi dem, men avmakt,
med all den tomhet vi vet,
men da har vi sveket de beste,
forrådt dem med bitterhet.

De vil ikke sørges til døde,
men leve i mot og tro.
Bare i dristige hjerter
strømmer de falnes blod.

Er ikke hver som har kjent dem
mer rik enn de døde var -
for menn har hatt dem som venner
og barn har hatt dem som far.

De øket det livet de gikk fra.
De spøker i nye menn.
På deres grav skal skrives:
De beste blir alltid igjen.

Nordahl Grieg
Island, september 1942.

Noen ganger når det er storm i vindkastene, kan det, eplet altså, havne et stykke unna stammen :)

Et skolelys var opprinnelig et vokslys som elever tok med seg og brukte på skolen om vinteren, men senere ble ordet brukt om en fremragende elev. Allerede Cicero brukte uttrykket lumina civitatis (eg. = samfunnets lys) om de ypperste menn i Roma.

Se lys i enden av tunnelen er et relativt nytt uttrykk, og vi har fått det fra England. Den første politiker som brukte det, var premierminister Stanley Baldwin i 1929, og dernest den politiske ulykkesfugl Neville Chamberlain i 1937. Så ble det glemt, men amerikanske politikere tok det opp igjen i 1960-årene, særlig i forbindelse med Vietnamkrigen, hvor de til enhver tid mente å se lys i enden av tunnelen. I Norge ble det et politisk moteord i 1980-årene.

Hentet fra Olav Trytis Språkets ville vekster, metaforer og kuriositeter (1977)

Den som frir til pengar, spør ikkje etter alderen.

Den som er død, krev ikkje brød.

Den som brukar tong, slepp å brenne seg.

Ja, den er så herlig den også. Kan også nevne "White Christmas", en fin liten underfundig historie.
Alle novellene har noe i seg, som gjør at en gjenkjenner flere av situasjonene.

Den er sjølv vond som trur vondt om alle.

Den eine supen dreg gjerne den andre etter seg.

Den boklause er blind.

Bikkjekaldt I mange språk er det vanlig å bruke sammensetninger med hund – og bikkje – om noe negativt. På engelsk har de uttrykk som a dog's life, dog-tired = helt utkjørt, son of a bitch osv. Når tyskere skal karakterisere dårlig vær, bruker de ofte ord som Hundewetter og eine Hundekälte. Goethe skriver i 'Faust' om et hundeliv, og nederlenderne har uttrykket een hondeleven leiden = føre et hundeliv. Tilsvarende uttrykk har de i fransk og på latin, hvor canis = hund ble brukt sterkt nedsettende. I vår egen sagatid var hundr et grovt skjellsord, slik hynda = bikkje kan være på svensk i dag. Ivar Aasen oppgir at bikkjevær i norske dialekter ble brukt om "et meget uhyggeligt Veir." Noen av disse uttrykkene har nok sin bakgrunn i et annet og grovere ord, men de fleste henspiller på den dårlige behandling som hunder ofte har måttet døye. Vi snakker jo også om at noen mennesker blir hundset. Det vil egentlig si at de blir behandlet som hunder.

En hyrdestund – om en stund man tilbringer sammen med sin elskede – har vi fra fransk "heure de berger" = hyrdetime, og det stammer fra den såkalte hyrdediktning, som var en romantisk diktning om kjærlighet. Den handlet gjerne om snille gjeterpiker og edle gjetere som vandret i naturskjønne omgivelser mens de voktet sin hjord.

Den første hyrdediktning oppsto i oldtidens Syrakus og Roma, men sjangeren fikk en renessanse på 1600-tallet, særlig i Frankrike. Dens fremste representant i Norge var Tullin, men også Bjørnsons bondefortellinger må sies å være noe preget av hyrdediktning.

Hentet fra Olav Trytis Språkets ville vekster, metaforer og kuriositeter (1977)

Regelen er sånn at vi følger på det siste ordet i rekka, akkurat nå er det lengta.

Dette diktet av Ørnulf Øverland er det lenge siden jeg har sett, så her følger:

En Hustavle

Det finnes en lykke i livet
som ikke vendes til lede.
Det at du gleder en annen
det er den eneste glede.

Det finnes en sorg i verden
som ingen tårer kan lette.
Det at det var forsent
da du forsto dette.

Ingen kan resten av livet
stå ved en grav og klage.
Døgnet har mange time.
Året har mange dage.

Mer Arild Nyquist, jeg har virkelig fått sansen for ham jeg også.

Ugledikt

Hallo, langt der inne i skogen?
Er du der, langt inne i skogen?
Gjemmer du deg, langt, langt der inne i skogen
og ikke vil komme ut?
Kom ut da vel, du som gjemmer deg langt,
langt inne i skogen og ikke vil komme ut.

Jeg vil så gjerne hilse på deg,
og bli kjent med deg,
og snakke med deg
- og så kan du hilse på meg,
og snakke med meg, og bli
kjent med meg du også.

Jeg synes det er dumt at
du gjemmer deg langt der inne i skogen,
og ikke kan se meg, og at jeg står her ute på veien
og ikke kan se deg
- for hvis vi ikke kan se hverandre
og snakke med hverandre,
tenker vi kanskje stygge tanker
om hverandre - du tror at jeg er en tyv,
og jeg tror du er en tyv, og du tror at jeg er
stor og stygg og sterk og vil slå deg,
og jeg tror at du er stor og stygg og sterk
og vil slå meg, og du tenker at jeg spytter på
deg, og jeg tenker at du spytter på meg -
og slik står vi langt fra hverandre og tenker,
dumme, stygge ting om hverandre.
Derfor roper jeg på deg nå,
jeg roper så høyt jeg bare kan:
Kom ut av skogen da!
Kom ut og hils på meg da!

… Vil du ikke sier du?
Tør du ikke sier du?
Vil du at jeg skal komme inn til deg i stedet?
Ja, da kommer jeg da.
Nå kommer jeg...

Arild Nyquist

Sleng deg på det siste ordet i rekka, foreløpig er det

lengta

Dei store gjer som dei vil, dei små som dei kan.

lengta

Dei som har munn, søkjer mat.