gretemor siterer Sommeren uten menn av Siri Hustvedt (side 173)
21:21, 21. august 2012 Ingen har det som favoritt.
Bortsett fra fordomsfullhet er det ingen følelse som nektes uttrykk i kunsten og ingen historie som ikke kan fortelles. Fortryllelsen ligger i følelsen og i fortellingen, det er det hele.
gretemor siterer Sommeren uten menn av Siri Hustvedt (side 202)
21:21, 21. august 2012 Ingen har det som favoritt.
Det finnes tragedier og det finnes komedier, ikke sant? Og de er ofte mer like enn de er forskjellige, omtrent som menn og kvinner, spør du meg. En komedie krever at man stopper historien i nøyaktig det rette øyeblikket.
Kirsten Lund som svar til Kirsten Lund :
19:03, 21. august 2012 Diskusjon: Ivar Aasen - Ord for dagen
Sovande Sorg skal ein ikkje vekkja.
gretemor siterer Sommeren uten menn av Siri Hustvedt (side 66)
18:33, 21. august 2012 2 har det som favoritt.
"Å bli gammel er ikke så galt. Det eneste problemet er at kroppen svikter."
gretemor siterer Sommeren uten menn av Siri Hustvedt (side 109)
18:33, 21. august 2012 2 har det som favoritt.
Bare de gamle kan vite hvor kort livet er .
gretemor siterer Selv tausheten tar slutt av Ingrid Betancourt (side 235)
18:23, 21. august 2012 Ingen har det som favoritt.
Vi var blitt fratatt alt; livet, gledene, våre nærmeste. Dermed la vi oss til den uheldige refleksen med å klamre oss til det vi hadde igjen, nemlig nesten ingen ting; litt plass, en kjeksbit eller et ekstra minutt i solen.
gretemor siterer Selv tausheten tar slutt av Ingrid Betancourt (side 304)
18:23, 21. august 2012 Ingen har det som favoritt.
Presis klokken tolv så jeg opp. Da hadde jeg rukket å gjøre gymnastikk og vaske meg, og jeg ventet tålmodig på at han skulle komme ut av brakken med boken. Det var belønningens øyeblikk for meg.
Jeg skulle fordype meg i Galtvort-universet, og i noen timer skulle jeg rømme langt bort fra dette innestengte området som var omgitt av piggtråd, vakttårn og gjørme, og finne tilbake til barndommens sorgløshet. Men denne flukten skapte sjalusi. Jeg merket at enkelte gjerne ville ha revet boken ut av hendene mine.
Bjørg L. som svar til kjell k :
18:05, 21. august 2012* Diskusjon: Felleslesing av "Sult": FØRSTE STYKKE
Hva med å lage en samletråd under "litt av hvert" og så legge en lenke til denne samletråden under boka etter at vi er ferdig med samlesningen? Dette ble gjort slik som her med samlesningen av Don Quijote. Mens diskusjonen pågår går det som regel greit å finne den under "litt av hvert", mens det etterpå nok er lettere å finne den under boka.
Bjørg L. som svar til Øystein :
17:57, 21. august 2012 Diskusjon: Felleslesing av "Sult": FØRSTE STYKKE
Fantastisk film! Fikk kjøpt den i fjor på Platekompaniet i en samleboks med de seks filmene Sult, Pan, Telegrafisten, Markens grøde, Landstrykere og Hamsun.
Bjørg L. som svar til Rachel Olsen :
17:49, 21. august 2012* Diskusjon: Rachel Olsen om Roman 1987 roman av Dag Solstad av Dag Solstad
Denne boka var ganske seig å komme igjennom, ja. I de bøkene av Solstad jeg har lest tidligere, har jeg ikke opplevd det som noe problem med manglende kapittelinndeling eller usedvanlig lange setninger. Men her fikk jeg innimellom følelsen av å lytte til en forteller som snakket på både inn- og utpust (selv om jeg leste papirversjonen). Innimellom fløt teksten likevel så det var en fryd, men i lange partier fikk jeg nesten pustevansker av detaljrikdommen.
Den middelaldrende Fjord ser noe desillusjonert tilbake på sitt liv og forteller med ironisk distanse for å beskrive samfunnet og forsøke å forstå den tida han lever i. Det er mange gode beskrivelser av "samfunnsånden" og ulike grupperinger. Til tider er det ekstremt karikert. Og maken til navn på et persongalleri i en roman skal du lete lenge etter: Disponent Smalahovud, Fenahakkebakken, Fenarud, Fenastubben, overingeniør Sma, Laho, Vud, formann Fenalur (også kalt Fenatut), driftsingeniør Sma II, Laho VI, ingeniør Vud d.a.y. III, kamerat Fenaglo, industriminister Statsråd Statsråd, Fenaruggen, Fenarukkel, Fenagutten, Fenaglup, Fenablakken, Fenaknekten, Fenasvarten, Fenafjordingen osv.
Når han forteller om sin undervisning som hjelpelærer i historie, sier han at han gir elevene en oppvisning i måten å nærme seg historia på, og at han er spent på om de er i stand til å forstå. Forelesningene hans er underholdende og populære. Men han sier også: Det lå en nøkkel gjemt i det jeg sa, den kunne de gripe, men jeg ville ikke peke på den. Men uten at de greip den, blei alt jeg sa bare underholdning.
Jeg sitter igjen med følelsen av å ha hatt Solstad som historielærer, og det har vært mye humor i forelesningen, men også mye underliggende alvor. Boka gikk likevel ikke hjem hos meg på samme måte som f.eks. Genanse og verdighet eller Professor Andersens natt , og jeg tror kanskje det skyldes det litt vel karikerte som skapte distanse. Og fant jeg nøkkelen? Tja, det er jeg slett ikke så sikker på...
Karin Berg siterer Hva nå, lille mann? av Hans Fallada (side 52)
09:50, 21. august 2012 Ingen har det som favoritt.
Kassereren i foreningen "harmonien" vil avkreve henne en mark i entre. Hun spør bare -Vil du ha en ørefik? Kassereren vil ikke noe. Og så står hun i dansesalen. Hun betenker seg et øyeblikk,står bak en søyle og ser ut over salen,men så flammer raseriet opp i henne. Der danser hennes Emil,han er flott og kjekk ennå med sitt blonde fullskjegg,og han danser med et svart lite best,som hun ikke engang kjenner,hvis en da kan kalle det dans,sånn uterlig vrikking.
Drømmenes verksted
dypt i meg spinner
et hjul, spinner et hjul i
kjøttets søle, i blodets grus
og dekkene glir mot hjertets
furer, dynamoen
som får mine øyne til å lyse
langs nattens
avenyer
Forfatter: Lars Saabye Christensen
Utgitt: Fra samlingen: Falleferdig himmel, Cappelen 1998.
Herlig!
Karin Jensen som svar til kjell k :
21:29, 20. august 2012* Diskusjon: Felleslesing av "Sult": FØRSTE STYKKE
For min del høres det bra ut.
Jeg har også startet lesingen, og det ser ut til at hovedpersonen er både sulten og svimmel fra første side.
Jeg synest det var artig å lese at rommet hans var tapetsert med gamle aviser og at han læser avertissementene nede ved døren.
Siden det er gamle aviser er det vel ikke så stort håp han har til finne en stilling han så sårt trenger.
Bjørg L. som svar til Lillevi :
19:37, 20. august 2012 Diskusjon: tips - lett ferielektyre med høy kvalitet
Og i mellomtiden har jeg kommet på et par bøker til:
Dagdrivergjengen av John Steinbeck og Fortell Zorbas, fortell av Nikos Kazantakis. Den siste ligger ikke inne i bokbasen, så jeg har lagt inn det eneste eksemplaret her: Zorba the Greek. Begge bøkene har jeg hatt som ferielektyre, og de er både morsomme og gode!
Du rekker vel ikke alt dette på én ferietur, men det kan jo være greit å ha noe å spe på med innimellom de tyngre bøkene seinere også ;-)
Karin Jensen som svar til Lillevi :
19:06, 20. august 2012 Diskusjon: tips - lett ferielektyre med høy kvalitet
Takk, takk,
"Stekte grønne tomater" har jeg til salgs. Balsac's "Skjemtsomme historier" (også), og den er ikke tung i det hele tatt. Fordelen er at det er korte historier så du kan jo titte litt i den, flere artige historier.
Bjørg L. som svar til Lillevi :
19:02, 20. august 2012 Diskusjon: tips - lett ferielektyre med høy kvalitet
Tante Augusta ligger blant de uleste bøkene mine ennå. Anbefaler du den?
La Høstvinden hviske
La høstvinden hviske deg
en hemmelighet
grip tak i den nyheten du får
bevar dette øyeblikk
på netthinnen
det er det eneste du får
I morgen når vind er blitt til regn
ligger bare druknede små tegn
som forteller at noe hendte her i går
men det er det ikke alle som forstår.
av Marit Irene Jensen
Efter skoleferien
Hjem fra landet! . . . Mørket kommer.
Og jeg staar fortapt i porten,
glytter op mot gatenumret:
Huset heter nummer fjorten.
Matt og gra aav høstlig tungsind
luften her i gaten kjendes.
Paa den andre siden huset
alt en stille lykte tændes.
Hjem fra høie, friske himle,
sang og brus av grønne blade,
indianerlek i skoger,
saltvandslukt og saltvandsbade -
morgendugg og svalekvitter
samt et rovfuglskrik, jeg hørte
sent en julikvæld, da skyer,
vildt forrevne, maanen slørte!
Og jeg minds, hvor blodet isnet
av det vellystgys, jeg sanset.
Hvast det skar igjennem sjælen.
Ramt i hjertet da jeg stanset.
Hjem til gatens sluk fra fjeldet!
Hjem fra stjernerne og solen!
Ja, nu er jeg atter hjemme,
og imorgen er det skolen!
Dette rovfuglskrik, jeg hørte,
iltert, kaldt, var livets stemme.
Hvor det klang forhærdet hjemløst!
Ja, nu er paany jeg hjemme!
Op det trak til regn og uveir,
mens i skog jeg veiløs irret.
Urlydvildt, saa sjælen dirret,
skrek en rovfugl -
Og med dette skrik i hjertet,
indespærret, lænkebundet,
graater jeg i kval, i avmakt . . .
Nu er sommerdrømmen svundet!
utvalgte dikt av Nils Collett Vogt, Et liv i dikt
Status
En Daare, en Daare
er den, der tror
paa Ed og paa Ord,
paa Smil og paa Taare.
En Daare, en Daare og atter en Daare
er den, der tror
en Hores Smil, en drukken Mands Taare,
en Spillers Ed, en Politikers Ord.
Tro ei, saa skuffes du ei; - det er Sagen,
at kun om du tror, kan du blive bedragen.
Tro ei det Svundne,
tro ei det Ny,
tro ikke frem mod
det Vordendes Gry,
tro ikke noget som
vrangt eller ret,
tro ikke godt, og
tro ikke slet,
tro ei den Værste,
tro ei den Bedste,
tro ei de Mange, og
tro ei de Faa,
tro ei de Store, og
tro ei de Smaa,
tro ei en Fremmed, og
tro ei din Næste,
tro ei dig selv, og
tro ei en Anden,
tro ei Vorberre, og
tro ikke Fanden!
Tro ikke! - Ja, det er let nok sagt,
- Gud give saasandt, at det stod i min Magt!
Jeg vil ikke tro, - men jeg kommer ei fra,
at tvert mod min Vilje saa tror jeg endda.
At tro er at leve, se det er just Knuden,
hvorfor jeg ei kan være Troen foruden.
Mit Liv er mig selv - - - - Gid saa
Fanden annamme,
om Troen og jeg ei tilsidst blir det samme!
Per Sivle.
Sist sett
