født 26. august 1720 på Gran,
død 23. juni 1804 på Gran
Wikipedia
Norsk Kokebog, 1793 (originalen)
Christopher Hammer, norsk kogebog 1793. Noen glimt av justisråden, hans samtid og hans kjøkken av Hroar Dege (1994)

Født 1756
Død 1839
Fuldstændig norsk kogebog til brug såvel i større som mindre husholdninger ble utgitt i 1835 og utgitt igjen i 1991.
Forord av Henry Notaker (1941) Wikipedia
Formidling av oppskriftene til dags dato av Dege, Hroar (1930–2003) Wikipedia

Huffa meg, tenk at det er noen som ikke har humoristisk sans.

Jeg må innrømme at jeg hopper litt bukk over noen av de vanskelige ordene.

Det kan se ut som André har tatt seg en velfortjent ferie. Under hver bok finner du en grønn knapp, hvor det står boksamling Klikk på den. Da ser du at det står fjern.

Nei, det er ikke nevnt, og det var gått i glemmeboka for meg. Da forstår jeg bedre forklaringen i forordet på Bokklubbutgaven.

Født 1797
Død 03.071884
Old Cookbooks and Food History
Store Norske Leksikon
Udgivet ved en Forening af Huusmødre. Forord av Henry Notaker. With a short English Summary. 1831. Faksimileutgave. Bjørn Ringstrøms Antikvariat, 1993. Liten 8vo. 36, [2], XIII, 136 s. Orig. helsjirtingb. Nytt eksemplar, trykt i 1.000 nummererte eksemplarer.

I årene mellom 1831 og 1846 utkom en rekke norske kokebøker, og enkelte av dem er blitt mer berømte enn andre. I de siste årene er tre av dem trykt opp på ny, det gjelder bøkene til Hanna Winsnes, Hans Allum og Karen Dorothea Bang. De er interssante på hver sin måte, men pioneren fra 1831 er den første på vårt norske marked, og derfor er det ingen overdrivelse å kalle faksimileutgaven en kulturhistorisk begivenhet. Danmark og Sverige fikk sine første kokebøker på 1600-tallet, rimeligvis som de selvstendige stater de var, men til og med Island var før oss med et lite oppskriftshefte i 1800. Da vi først meldte oss, var det med en beskjeden og relativt enkel trykksak, utgitt anonymt "ved en Forening af Huusmødre". Etter noen år trådte forfatterinnen fram under fullt navn, og navnet var Maren Elisabeth Bang. Hennes livshistorie rommer langt mer enn kokekunst og kunne neppe vært mer dramatisk om den hadde vært diktet opp. Fra bokens forord av Henry Notaker.

Hugen gjeng ikkje burt med Dugen.

Jeg synes den forklaringen i forordet til boka, både er noe vag og generaliserende.

Intervjuet jeg leste ble foretatt når boken kom ut i 1940, faktisk på et svensk forlag før den kom ut i Norge i november 1940. Han har sikkert fått spørsmål om tittelen mange ganger siden og noe har han sikkert måttet si.

I Einar Døhls biografi om Johan Falkberget har jeg nettopp lest fra fortellingen Svarte Fjelde som kom ut i 1907. Her skriver han:

Langt inne på fjellet ligger malmgruvene. Disse gruver er folkets levevei ved siden av de små gårder i dalen. Når gutten er i 10 årsalderen, møter han sin skjebne ved å vandre dit opp. For der oppe ligger brødet i glitrende stener, og da brødet er livet, vies han til de svarte fjelle, inntil kirkegårdens hellige muld krever ham.

I tillegg bruker Falkberget mange døgn- og årstidssymboler i bøkene sine. Hva han legger i de kan være forskjellig fra bok til bok.

Jo mer jeg tenker over tittelen Nattens brød, jo bedre synes jeg den er. Jeg føler meg ganske overbevist om at han var fornøyd med den selv også. At tittelen kan ha mange forskjellige meninger, kan også være en god grunn for ikke å begi seg inn i for eksakte forklaringer, tenker jeg. Og som Marit Håverstad nevner lenger opp, forfattere liker å være gåtefulle.

Vold kan medføre en tilfeldig seier, men aldri skape varig fred.
Martin Luther King

Direkte lyspunkter i selve historien er det vel ikke så mange av, men jeg synes han har noen flotte naturbeskrivelser. Og i dag har jeg lest kapittelet "En kvist fra Guds tre" og blir rent betatt av måten han med nyperosen bringer et håp inn i historien - så vakkert!
Ellers er jeg glad for at jeg har ordboka som Lillevi delte med oss, liggende lett tilgjengelig. Det er ikke alt som er like lett å forstå. Men at historien er skrevet med mye dialekt og gamle uttrykk, gjør at den virker ekstra realistisk.

Jeg er nesten halvveis i boka, og her er det så mange sultne og forfrosne mennesker at jeg måtte bevilge meg en god middag og fyr i ovnen i dag.
Håper det kommer noen lyspunkter etterhvert for hittil har det ikke vært mange.

Så hyggelig da, at vi har en aktiv bokelsker som er nominert til Brage-prisen. Gratulerer til deg Linn :)