Bokelskere.no

Jeg er akkurat ferdig med kapittelet "Tidens tegn" i Johannes nå hvor det ses tilbake på dronning Sophie Amailes begravelse for 6 år siden.

Herlig tenker jeg, den kan jeg google og få tiden nøyaktig. Det er bare det at dronningen døde i 1685.

Er sånne ting Ok? Dronningen hadde ingen betydning for handlingen i boka, og var bare nevnt i en bisetning, så hvorfor ta det med? Det er sannsynligvis ikke meningen at vi skal sjekke sånne ting, mens andre begivenheter igjen bruker han korrekt.

Marit Håverstad skriver i en kommentar til meg i en av disse Falkberget-trådene at han skriver romaner og ikke historiebøker, men synes dere virkelig at det er greit at forfattere lyver og tilpasser historiske hendelser på denne måten. Jeg synes ikke det.

Våkn opp !
Det brenner i Palestina.
Blant mennesker som du og jeg.
Barn og kvinner.
Uten rettigheter driver de rundt.
Uten bomberom å gjemme seg i,-
Bare blant hverandre.
De gråter i Palestina,
Dette stolte folk.
Barn og kvinner.
Det renner elver av blod
I Palestina i dag.

05.01.09

Jeg fant forresten et par sitater til om Hedstrøm:
En morgen i solrenningen kom endelig Kammertjenerens kølfogd. Han red en gebrekkelig maget og halt og blind skottgamp. En vindtørr og ulenkelig skikkelse i skitten og fillet vadmelskofte. Ansiktet var rynket og fullt av småpukkarr. Knærne stakk skitne ut gjennom strømpene. Og sadlen hang såvidt ihop. Han liknet et eldgammelt og halvglemt sagn. (s. 78)

I sine levedager uten tall hadde han sett og hørt et og annet. Især under beleiringen av Kalmar befestning og slott. Var han livjeger der? Ja livjeger og stafett. Ilbud til hest og til fots. Likbærer og kulestøper. Her øvet han seg opp i å sitte baklengs i sadlen for å villede gefreiterne. I dag - for fire og femti år siden - la de ham i kiste og satte ham ned i slottskjelleren. Herfra rømte han og to andre døde til Falu. (s. 100)

Tror jeg aldri før har hatt så mange blyantmerker i margen i noen bok! Det er iallefall ingen tvil om at den er blitt lest, og det er jo så mye å gripe tak i. Gode sitater, karakteristikker og personbeskrivelser. Et språk som ofte er veldig poetisk og/eller treffende, og som noen ganger holder på å drive meg til vanvidd når konsonantene står i kø eller det blir for mye latin, tysk og vanskelig dialekt på en gang. Og plutselig kan det så dukke opp setninger som: Ned fra de falleferdige gesimser og sprukne gavler hang kunstferdige snødraperier flettet og foldet ut av den lille flittige tårnvind. Snakk om å leke seg med språket! Og likegyldig går det iallefall ikke an å være til denne boka :)

Er det flere enn meg som ikke lenger får åpnet lenken hvor det står at innlegget kan røpe innholdet i ei bok? Når man har lest boka og diskuterer innholdet, vil man jo gjerne lese disse innleggene også.

Jeg vet ikke hvorfor han rir på Helhesten, men så vidt jeg kan se i farten, er det i kapitlet Guds leilendinger at navnet på hesten dukker opp første gang (s. 234 i min utgave, DnB 1974). Det er i det kapitlet at tre kølkjørere fryser ihjel, og An-Magritt holder på å lide samme skjebne:
Da kom Helhesten til syne over dammuren. Den nemntes enda i reglen og sagnet - men dunklere og mindre påtrengende enn i gamle dager. Nedgangsskoleprestene skulle under pesten ha jordfestet gampen levendes på en kirkegård i Kjøbenhavn før de satte ned det første lik. Hesten kom trefotet opp igjen. Den fjerde - offerfoten - hørte pestilenzen til. Viste Helhesten seg for et menneske ville kirkeklokkene ringe over det før nådesåret rant - det var iallefall sikkert og visst.

Ellers skaper Falkberget ganske mye mystikk rundt Hedstrøm og om han er levende eller død. Noen påstår at de har vært i hans gravøl (s. 236). Han kan tilsynelatende komme og gå gjennom vegger og ingen ser hvor han kommer fra eller hvor han drar.

An-Magritt minner ham om en annen: I Hedstrøms lønnkammer hadde det sittet en nitten år gammel kvinne innesperret i over sytti år. Hun satt i lenker. I gullenker. (s. 106).

Det beskrives en scene fra kirkegulvet Alle helgens søndag:
Hedstrøm la den svarte neven faderlig over An-Magritts aksel. Han sa ingenting.
Hr. Jens stusset: Han så inn i et dødningeansikt. Hvem var egentlig denne gestalt? Hvilken talende allegori! Her sto døden og livet side om side! Høsten og foråret! Den første og siste time!
Da gikk Kammertjenerens ulenkelige kølfogd - som om noen hadde ropt på ham - resolutt opp i koret og forbi de to likesæle medhjelpere --- de spilte nettopp et slag styrvolt om en pel kornbrennevin.
Au, sa den ene. - Det gufse kalt tå 'n der mannen!
Kven vet om 'n høre heme under hel' oppå jorden - mumlet den andre og tapte et kortblad i golvet. - Kerr vart det tå'n? Gikk han tvers gjennom veggen! Medhjelperen så seg rundt. Døren til sakristiet åpnedes nemlig ikke - men utenfor våpenhuset humret det gamle oppsadlede øik.

Tror jeg er enig med dem som kaller dette magisk realisme ;-)

Jeg vil prøve å nyte hver bok og ikke stresse med å få lest ferdig fordi det ligger så mange uleste og venter. Så tror jeg at jeg bør bli flinkere til å avbryte de bøkene som ikke fenger helt...

Ja, jeg har kjøpt vanvittig mange bøker siden jeg ble medlem her inne, tør ikke si hvor mange. Så til neste år er forsettet enkelt og greit :)

Godt for deg :)

Gratulerer Bente!

Din dag?

Inniblant alle de latinske, religiøse, dialektiske og gammeldagse ordene har han virkelig noen gullkorn.

Litt tilleggsopplysninger. Loddsnora er et av verdens eldste verktøy og den står nevnt flere steder i Bibelen. Da ikke som verktøy, men billedlig, som Guds moralske kompass og veileder, norm og forbilde til å gjøre det rette i livet.

På siste siden i An-Magritt står det at han er en utsending fra Gud. Jeg tenker så enkelt som at han holder en Guds hånd over An-Magritt, og på den måten soner han også sine egne synder.