Desembers gråbleike timer
leker tyst med ord av snø.
Utstillingsvinduene stirrer sølv,
men selger plett.
Menneskene, små barn
i prangende drømmer og kostbare klær,
glømmer at alt er lån.
Om litt
leker desembers stille snø-ord
vann og renner vekk.
Forfatter: Kolbein Falkeid
Utgitt: Fra samlingen «Linedanseren», Cappelen, 1996
Spytt ikkje på folk.
Piss dei heller
oppetter ryggen,
og du skal leva
lenge i landet.
Sigbjørn Heie
Mannen elsker med øynene, kvinnen med ørene.
Oscar Wilde
Synd funksjonen som skjuler teksten er så ustabil og ikke lar seg åpne. Jeg får dessverre ikke til å åpne denne lenka selv om jeg har prøvd flere ganger...
Ja, noe rundt den tiden. Den beryktede kammertjeneren dør i begynnelsen av Kjærlighets veier og den begivenheten fant sted i 1675.
I hvilken tidsperiode tror du handlingen finner sted i Johannes? Sånn jeg opplever det så kan de ikke la være å huske noe som enda ikke har skjedd. Det vil si at jeg anser at handlingen foregår godt forut for 1691.
Takk for det - hyggelig med positiv respons :-)
(Obs - spoilervarsel!)
Jeg greide ikke å la være å lete etter Kiempens synder, vet du...
I kapitlet Den nadverdsøkende gjest ber Kiempen om å få gå til nattverd og vil skrifte for presten. Presten spør: "Har du brændt og røved?" og Kiempen svarer: "Je vart skammelig mistenkt for hestetyveri - for to elendige fillegamper. To halte øik. Ingenting verd i handel."
Du stjal de to hester?
Nei - nei - nei --- I Guds hus sto det redsel også av hans egne ord. Hans sjel sa ja - ja - ja.
Litt senere har han fortalt presten at han har sittet på straff, og presten sier: Da har du jo sonet din brøde.
Ja, for loven - men --- men je stjal bare den ene gampen. It den andre! Jo je tok begge to! Je trudde at Gud visste kvenn je var!
Så først prøver han vel å bagatellisere verdien av hestene, før han etter hvert tilstår tyveriet.
Dersom du vet at du kommer til å selge huset så gjør det nå. Du kan evt. ha en leilighet både her og der. For da har du mulighet å flekse litt og ikke være fastlåst noe sted. Selv har jeg bodd flere plasser opp igjennom årene pga av min fars jobb + skolegang flere plasser i Norge og utlandet.
den snerken på hjernen
betyr berre ein ting
min barndoms kakao
har kolna
mens eg var ute og flaug
Einar Økland
Bare en kuriositet så var begge foreldrene til Karoline Bjørnson tyske. Moren døde da Karoline var ca. 5-6 år og vokste opp hos sin tyske tante og onkel, besteforeldrene bodde like i nærheten. Karolines far endte opp i Haugesund og han var gift 3 ganger. Tror det var et stor samfunn (immigranter) med tyskere i Bergen på 1800-tallet.
Ikke gjør noe overilt. Det går også an å leie og leie bort. Er du pensjonist har du all egen tid til å bestemme over selv. Kvalitetstid er bedre enn kvantitetstid, så ønsker du kanskje litt tid for deg selv også inn i mellom. Flytter du langt av sted vil du kanskje savne venner/barndomsvenner som du har felles minner med, favorittsteder. Buss går det jo fra Bergen til Lillehammer så transport vil ikke være noe problem. Flytter du vil også sønnen bli fastlåst der han er nå. :)
Oppspart kjærlighet gir ingen renter.
Mae West
Kjærligheten roper høyest når den forstummer.
Stefan Zweig
Jeg har i dag funnet CD med Ajax's visetekster på Platekompaniet "Stavangervisene" og består av 2 CDer, men hvor mange av visene er skrevet av Ajax vet jeg ikke ennå.
Platform Of Your Life - Harald Ringås
Me lig´ikkje skrøyd - Grete-Lill Tangen
Enda en god bok fra Hoem. Han skriver så bra og fengende at det var nesten vanskelig å legge den fra seg, Å begynne på en annen bok samtidig gikk ikke, jeg måtte bare konsentrere meg om denne.
Han skriver så varmt og nært om familien Bjørnson som er gjennom mange strabaser og vansker i den tiden "Faderen" virket som prest. Han fletter Bjørnstjerne så elegant inn der det er naturlig i fortellingen.
Peder "Faderen" Bjørnson forsvarer seg så godt han kan mot all den urett han mener har blitt begått mot han.
En velskrevet og god bok, rett og slett.
Har også skrevet dette som svar under en bokomtale, men siden kommentaren ikke vises skriver jeg det her slik at flere kanskje får lyst til å lese boka.
Du har nok rett i at ære også er et viktig tema her, Lillevi.
Siden du nevner De elendige, ser jeg en parallell hvor de begge omtaler sladderens makt:
For enten det medfører riktighet eller ikke, har det som blir sagt om mennesker, ofte like mye å si for deres liv og især for deres skjebne, som det de virkelig gjør. (De elendige.)
An-Magritt ante ikke at mistanken kom til å følge henne i alle dører helt til hun senkedes ned i graven. Videre i alt minne! Hexer og skjøgers lodd! (Plogjernet - fra kapitlet Blokken.)
Jeg har hele tiden hatt en oppfatning av at Kiempen virkelig stjal en hest, og synes å huske at han i første bok innimellom sier ting til seg selv som tyder på dette, men greier ikke nå i farten å finne det igjen...
Skal legge ut en omtale etter hvert - ser at jeg ikke rekker det i kveld :)
Enda en god bok fra Hoem. Han skriver så bra og fengende at det var nesten vanskelig å legge den fra seg, Å begynne på en annen bok samtidig gikk ikke, jeg måtte bare konsentrere meg om denne.
Han skriver så varmt og nært om familien Bjørnson som er gjennom mange strabaser og vansker i den tiden "Faderen" virket som prest. Han fletter Bjørnstjerne så elegant inn der det er naturlig i fortellingen.
Peder "Faderen" Bjørnson forsvarer seg så godt han kan mot all den urett han mener har blitt begått mot han.
En velskrevet og god bok, rett og slett.
Sitte I det overfylte lyset
sammen med meg selv.
Lat som, med et smil
lånt av en dårlig
skuespiller.
Kolbein Falkeid
(Mr. Whopsle leser høyt fra avisen.)
Et meget populært mord var blitt begått, og Mr. Whopsle var stenket i blod opp til øyenbrynene. Han frydet seg over hvert eneste gruoppvekkende adjektiv i beskrivelsen, og identifiserte seg med hvert eneste vitne under likskuet. Han stønnet svakt: "Det er ute med meg", i rollen som offeret, og han brølte blodtørstig: "Jeg skal nok få has på deg", i rollen som morderen. Han avgav en rettsmedisinsk forklaring på samme manér som om han var vår lokale lege, og klynket og skalv i rollen som den aldrende bomvokteren. Sistnevnte hadde vært så døddrukken da han overhørte slagene at det ble reist tvil om vedkommendes mentale tilstand. I hendene på Mr. Whopsle ble embedsmannen som foresto likskuet, en Timon fra Aten, og rettsbudet en Coriolanus. Han storkoste seg, og alle vi andre koste oss også, og fant oss meget vel til rette. I denne hyggelige atmosfæren kom vi frem til kjennelsen "overlagt drap".