Faren for å dumme meg ut har formet hele tilværelsen min, jeg er fullstendig klar over det og over hvor dumt det er. Jeg kunne ikke ta sertifikat fordi det var pinlig at jeg ikke allerede hadde det. Jeg skaffet meg ikke briller fordi optikeren ville komme til å undre seg over at jeg ikke hadde oppsøkt ham før, og fordi jeg var så nærsynt at de brillene jeg trengte straks etter anskaffelsen ville gjøre samme spørsmål til et offentlig anliggende. Hvorfor har du ventet så lenge?
Der var den, ja! Takk for opplysningen :)
Har nettopp lest "Begynnersjel og sjeleleder. Et Victor Hugo-motiv i Johan Falkbergets diktning" av Helge Nordahl. (Tror det var Strindin som gjorde oppmerksom på denne boka i en annen tråd?). Jeg synes det var veldig interessant å lese hvordan Falkberget har utviklet sjele-temaet i sine bøker, og hvilket slektskap han hadde med Victor Hugo. Han la heller ikke skjul på at han beundret Hugo og hans diktning.
Nordahl skriver at An-Magritt har tre "sjeleledere": Kjempen, Johannes og Hedstrøm, mens biskopen ble Jean Valjeans "sjeleleder". Han skriver også:
Grunnskjemaet hos begge diktere er det samme: en sovende sjel vekkes til live ved et møte med det gode og blir en begynnersjel, som senere forfremmes til sjeleleder for en ny liten begynnersjel han eller hun møter i livet. Kan slikt gå godt? Ja, svarer begge diktere, og det er ikke tvil i deres sjeler.
Lånte boka på biblioteket, men skal prøve å få tak i den på bruktmarkedet - kan godt tenke meg å ha den tilgjengelig i egen bokhylle.
Mrs. Earwig (pronounced Ar-wige, at least by Mrs. Earwig) believed in shiny wands, and magical amulets and mystic runes and the power of the stars, while Granny Weatherwax in cups of tea, dry biscuits, washing every morning in cold water and, well...mostly she believed in Granny Weatherwax.
I dinna trust him, said Slightly Mad Angus. He reads books an' such.
Jeg har allerede begynt og det lover virkelig godt. Dette er den første boken jeg leser av Guillou og det blir definitivt ikke den siste :)
Det høres bra ut :-)
Denne helgen er jeg klar for å begynne på Arn-triologien av Jan Guillou. De har stått i hylla en stund og jeg er spent. Mener å huske at du snakket varmt om de bøkene for en tid tilbake.
Jeg holder på å lese "Haugtussa" av Garborg. Den leser jeg innimellom andre.
De andre er "Lillelord" av Johan Borgen som handler om en forunderlig vestkantgutt. Neste bok ut er Andrei Makine's "Olga Arbelinas forbrytelse".
Jeg som har vannskrekk leste denne boka med skrekk og uro!! Den var utrolig spennende, og medrivende. Føler meg nesten mørbanket, her jeg sitter! En bok jeg anbefaler.
Vet ikke hvordan Victor Hugo ville ha reagert på musikalversjon(er) av sine verk egentlig. Men rent personlig liker jeg det ikke :) Altså som forfatter har man jobbet langt og lenge med å få dette ned på papiret og så istedenfor film/skuespill, gjøres boken til en musikal, hvor alle bryter ut i sang i tide og utide istedenfor å snakke? :D
Tross de fysiske anstrengelsene frøs hun så hun ristet. Regnet fortsatte å sile, alt ble til en våt akvarell hvor fargene fløt over i hverandre.
Ja det er nok mer interessant som et tidsbilde enn som litteratur. Så får vi bare håpe at det ikke dreper leselysten helt hos ungdommene :)
Det er jo et stykke historie, men det fremmer neppe leselysten til ungdommene våre å lese Synnøve Solbakken.
Måtte livet ditt
åpne seg
slik mot deg
at glede og takk
er på dagvakt,
fred og hvile
har nattevakt.
Etter hver natt
gryr en ny morgen!
Ha en fin dag!
Ragnhild Bakke Waale
Nei fisj! Enig med deg! Hvis jeg får skikkelig dårlig og besk kaffe når jeg går på cafe en dag, da kommer jeg til å tenke på dette sitatet!
Har nettopp "tvangslest" denne for å hjelpe yngstemann med en norskoppgave. Det ga dessverre ikke mersmak. Nasjonalromantisk og overtydelig. Det beste med historien er at den er relativt kort...
Eieren var av den knipne sorten og lærte Barney å samle opp alle kaffeslumpene som var igjen på trakterne når dagen var slutt. Neste dag varmet de opp skvipet og serverte på nytt.
Uten søvn ble man uten skilletegn i tilværelsen. Dagen bare fortsatte, en uendelig lang setning som aldri kom i mål.
Å dra til fjells, det var å vaske sjelen ren. Skylle av seg sin egen uro i verdens siste drikkbare overflatevann.