Når du klikker på linken kommer dette bilde opp, Beklager, Internet Explorer finner ikke [http
Mente du: en.wikipedia.org/wiki/There's_Plenty_of_Room_at_the_Bottom
men klikk da på linjen "Mente du: en wikipwdia.....osv da kommer du inn på den rette siden. Håper du får det til
"Vend blikket innad, og du vil finne
enorme vidder dypt der inne -
stadig uutforsket. Lær deg litt om dem,
og se! din egen rikdom dukker opp.
Walden av Henry D. Thoreau
For noen kan også en indre reise være av det gode. :)
Jeg har vært forelsket i dette diktet så lenge jeg kan huske, og selv om det kanskje ikke passer helt inn i den sammenhengen du er ute etter, så benytter jeg en hver anledning til å fremme det.
Den 31. januar 1927 la Nordahl Grieg ut på reportasjereise for Tidens Tegn. Målet var borgerkrigens Kina. Underveis skrev han reportasjer og intervjuer som han sendte hjem, og skisser til det som skulle bli reportasjeboken ”Kinesiske dage”, utgitt høsten 1927. Omkring 1. mars kom han til Shanghai. Baren i The Shanghai Club var et sted som en vitebegjærlig journalist på 24 år ikke kunne unngå å oppsøke. Der fikk han inspirasjon til dette diktet.
VAND
Solen kaster seg mot jorden,
som en dræktig tigerinde
sprunget ut av rummets jungel,
glefsende mot blod i blinde.
Kvalt i dyrefavnens kvalme,
grusomt klæbet fast til dypet,
under lyset, under stanken,
under havnens tunge byrder,
kravler langsomt menskekrypet.
Hør, hvor kuli-sangen raller!
Som et stønn av blod og svette
gisper det fra dokk og kai.
Det er sommer i Shanghai.
Gin and bitter, gin and bitter!
Det er tætt med folk i baren.
Langsmed skrankens rop og latter
glimter, gliser drikk ved drikk.
Sprængte uer-øine svømmer
tunge i den hete disen,
stanser ved det dugg-grå glasset,
gin and bitter, boy - be quick!
Vi har satt oss, borti mørket.
Landsmænd er vi, møtt herute.
Jeg skal reise. Han skal bli.
Han skal bli igjen med savnet,
mens han ser en andens øine
alt få lys av Norges blåner....
Lucky devil, det er De.
Joda! Det er bra herute,
ponier og bil og boyer,
alltid plenty med halloi!
Det er bare denne længslen,
den en aldrig kan få kverket,
bring en gin and bitter, boy.
Vet De hvad jeg længter efter,
det som bare er at le av,
det jeg ofret år av livet,
for at få om det gikk an.
Det jeg tænker på om dagen,
det jeg griner for om natten,
det er vand!
Vand som rinder, vand som risler,
vand om våren, vand om høsten....
Kan De fatte dette mand?
Ikke slikt som her i Østen,
med sin råtne, gule snerke,
drivende av daue rotter,
som en stinkende kloak.
Jeg kom fort på hospitalet
engang da jeg lot det skure
ikke årket mer, og drakk.
Vand i Norge, vand av renhet, -
hvor en lægger sig og drikker,
det er dét jeg tænker på.
Kanskje regner det så sakte.
Lyden siver ned i bækken,
mellem bjerkene og lyngen.
Kanskje ligger skodden grå.
Det er dette som jeg drømmer:
At jeg ligger der og slubrer.
Over begge håndledd strømmer
vandet fossende og kallt.
Nævene har tak mot bunden,
steinen gnures ind i kjødet,
dette harde, svale presset. -
Jeg kan se og føle alt.
Boy, din slubbert! Gin and bitter -
Husker De hvordan det smaker,
susende i stryk fra breen,
men med saft fra kratt og kjærr...
Brune røtter, nakne gråstein
sender med sin smak i farten -
kræklinglyng og tyttebær!
Alt er med i iskall renhet!
Hele vidden, hele luften
fosser vildt og stridt mot kjæften,
evig over all forstand.
Risler, fosser.... Drikk, la være!
Bækken er der, er der, er der.
Jeg er sjuk av alt herute.
Herre Jesus - gi meg vand!
Hentet fra Nordahl Griegs Samlede dikt (1950)
Den 34 meter lange baren i Shanghai, den gang kalt verdens lengste.
gretemor som svar til Tonje :
22:51, 10. april 2013* Diskusjon: Tonje om En uskyldig mann en sann historie om mord og justismord av John Grisham av John Grisham
Jeg har akkurat lagt boken i fra meg og er dypt indignert. Og her var det vel ikke snakk om å bomme eller ta feil fra politiet og aktoratets side, snarere at flere av de handlet med overlegg.
Statsadvokaten var ikke villig til å innrømme noe, selv da DNA- analyser fra fem forskjellige laboratorier frikjente Ron Williamson og Dennis Fritz. Slike og lignende saker er heller ikke så uvanlige, skriver John Grisham i sitt etterord.
Karin Berg siterer Marco-effekten av Jussi Adler-Olsen (side 260)
19:53, 10. april 2013 Ingen har det som favoritt.
Hva er det som foregår her? lød skjærebrennerstemmen til Rose fra døråpningen.
Den siste kveld
Det er så tungt den siste kveld,
så tungt, så tungt det ord farvel.
Jeg ser dig langt i øiet inn -
og legger tungt min hånd i din.
En tåre skjelver blank og stor.
Det er så tungt det siste ord.
Gabriel Scott 1894, fra verseboka "Årringer".
Jeg velger meg april
Jeg velger meg april
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.
Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!
Forfatter: Bjørnstjerne Bjørnson
Karin Berg siterer Marco-effekten av Jussi Adler-Olsen (side 182)
18:49, 9. april 2013 Ingen har det som favoritt.
I dagens anledning hadde fru Sørensen bakt noen av de blytunge langpannekakene som bare de som led av hungersnød, ville ta sjansen på.
Bjørg L. siterer Automobil av Morten Andreas Strøksnes (side 150)
17:12, 9. april 2013 Ingen har det som favoritt.
Hvilken megamaskin bygges nå, av oss? Egypternes prestisjeverk var pyramider, europeerne i middelalderen enorme katedraler og palasser. De er tunge og døde mausoleer i stein, ubrukelige og idiotiske oppvisninger i faraoenes allmakt og rikdom. Vår tids monumenter er motorveiene, broene, flyplassene, kabelnettverkene, rørledningene og satelittene. De vitner om vår kulturs begjærlige, nevrotiske rastløshet, om vårt krav om grenseløs mobilitet, som ikke tar noen hensyn og ikke lar seg stanse av noe. Utrettelig bygger vi nye veisystemer, broer, megaflyplasser og kommunikasjonssystemer. Hele den nye økonomien handler om dette, om mer bevegelse, mer fart, om at tid og rom krympes og vi blir mer grenseløse. Varer og tjenester skal kunne bevege seg fritt. Det samme skal de som har adgangskort til den nye økonomien. Kommer man derimot fra feil sted, har man ikke rett til å være mobil. Det nye globale klasseskillet går nettopp her: i hvilken grad har man rett til å bevege seg eller ikke.
Bjørg L. siterer Automobil av Morten Andreas Strøksnes (side 149)
17:02, 9. april 2013* Ingen har det som favoritt.
Den amerikanske samfunnsfilosofen Louis Mumfords (1895-1990) tanker om "megamaskinen" er et interessant bidrag til tenkningen om maskinen som metafor, samt de totalitære statene og deres innbyrdes forhold. Megamaskinen er hans navn på de monolittiske samfunnene som fra tid til annen har oppstått i historien; store, nøye regulerte og gjennomorganiserte kollektiver, der hvert individ, hver gruppe, forvandles til et lite tannhjul i et digert, toppstyrt apparat, hvis formål er å virkeliggjøre forskjellige fantasifulle planer og storartede prosjekter. Drivstoffet i disse megamaskinene er i følge Mumford myten. Historisk tok myten form som religion. I moderne tid er den ideologi.
Wildenvey har oversatt et skuespill i tre akter av Daisy Fisher som heter "Lavender ladies". Finnes det en mulighet for at det kan være hentet derfra?
Karin Jensen som svar til Einonie :
09:49, 9. april 2013 Diskusjon: Karin Jensen om Småen av Alphonse daudet av Alphonse daudet
Så morsomt da at du skulle finne den nå. Ei artig bok om noen spesielle mennesketyper, jeg blir litt fascinert av å lese om personer med noe avvikende adferd.
Jeg håper du vil like den, og fint at du legger boka inn sammen med oss. Når de ikke har ISBN bruker jeg å googlet bøkene for å se om andre har lagt de inn på bokelskere, det er bedre å la de stå sammen med andre bøker enn helt alene.
Kanskje du skulle ta i kontakt med Wildenvey-selskapet
gretemor som svar til Enna L :
00:07, 9. april 2013 Diskusjon: Del den første setningen/Det første avsnittet i bøkene du leser Del 2:
Han sto utenfor porten til Tegel-fengselet og var fri. Så sent som i går hadde han hyppet poteter sammen med de andre på jordene bakenfor, i fangedrakt, og nå gikk han i gul sommerfrakk, de andre hyppet der bak, han var fri. Han lot trikk etter trikk kjøre forbi, klemte ryggen inntil den røde muren og gikk ikke. Portvakten vandret forbi noen ganger, viste ham hvilken bane han skulle ta, men han gikk ikke. Det fryktelige øyeblikket var kommet (fryktelig, Franze, hvorfor fryktelig?), de fire årene var omme. De svarte jernfløyene på porten, som han det siste året hadde betraktet med stadig større motvilje (motvilje, hvorfor motvilje) var stengt bak ham. De hadde satt ham ut igjen. Der inne satt de andre, snekret, lakkerte, sorterte, limte, hadde ennå to år, fem år igjen. Han sto på holdeplassen.
Straffen begynner.
Berlin Alexanderplatz av Alfred Döblin.
gretemor som svar til [ Slettet]:
22:19, 8. april 2013 Diskusjon: Lærernes favoritter (undersøkelse av TES)
Interessant liste, Julie. Det jeg vil kalle "blanda drops".
Nok en god bok av Daudet. Her møter vi en famiie på fire i oppløsning etter en konkurs. De blir tvunget til å flytte til et nytt sted og der blir det store utfordringer å takle. Problemene tårner seg så opp at de må skille lag, og hver enkel må klare seg på egenhånd.
"Småen" er hovedpersonen i boka, og navnet har han fått pga. at han er så liten. Det er han som forteller oss sin historie, hvordan han som ung gutt må klare seg på egenhånd og møte med den ytre verden som byr på store vansker og utfordringer.
En bok om en gutt som "vil være som et barn hele livet", og det ser en også tydelig etterhvert utover i fortellingen.
Bjørg L. som svar til Lillevi :
19:06, 8. april 2013* Diskusjon: Felleslesing av "Idioten", ANNEN DEL
Stakkars fyrst Mysjkin, tenker jeg etter å ha lest ferdig del II. Er det i det hele tatt ingen han kan stole på der han er omgitt av grådighet, sjalusi, svik og intriger, og samtidig blir åpenlyst hånet? En stund tenkte jeg at Kolja var den eneste som han kunne føle seg trygg på, men så ser jeg at det jo var han som først nevnte "den fattige ridder" og dermed startet den pinlige episoden med diktopplesningen.
Men hvorfor blir jeg ikke mer berørt selv om jeg synes litt synd på ham? Betegnelsen din av fyrsten som en katalysator synes jeg er veldig beskrivende, Lillevi. Og kanskje det er derfor jeg ikke blir mer fortørnet på hans vegne, siden jeg foreløpig ser på ham like mye som et virkemiddel som en troverdig person.
FD serverer mange fargerike personligheter som gir oss drama så det holder. Det legges ut mange antydninger og løse tråder som det skal bli spennende å se hvordan han fullfører. Og det ser ut som det er flere en fyrsten som plages av disse "dobbelttankene" som han selv sier han bebreider seg mest av alt.
Nuet
Du dag igår, som var en fremtidsdag,
en Herrens gang for lenge siden.
Jeg ser deg nu, du er i tidens jag
tilbakelagt av både meg og tiden!
Du dag i dag, kan du i farten ta
på stedet hvil og holde tiden stanset?
Nei nuet nu - er jo om litt et da -
et nedlagt stoppested, som bakut danset!
Imorgen heter vårt idag - igår,
og all vår fremtid heter fortid siden.
Men det forklarer, at hvert nu vi når,
er selve evigheten midt i tiden.
Og alt tilbake og alt frem er skuet
fra denne evighetens tinde, nuet
Herman Wildenvey
Anders i verden
A. Anders i Verden skal lære å lese og skrive det morsomme navnet sitt.
Se hvor han griner med hele fjeset, han syntes vel noen må hjelpe ham litt.
B. Bare bokstaver på rad sukker småen: ”hva skal det bli for en mening i slikt?”
Og nå skal han ta dem fra a’en til å’en, for da kan han lære å lese et dikt.
C. Cellus, heter den listige katten, den kan ikke lese, men tenk den er rar.
Anders har hørt at den mjauer om natten. ”Han lærer seg vel alfabetet,” sier far.
D. Dagen går, det er brysomt å lære. Cellus kan visst slett ingen ting.
Han bare går hjemme med rompa i været. Slik kan ikke Anders spasere omkring.
E. En Anders i Verden har andre plikter, enn katter og bikkjer og lignende dyr.
Navnet sitt fikk han engang av en dikter som syntes han var slik en rar liten fyr.
F. Faren til Anders var sjelden heime, mor hadde større og mindre små.
Anders fikk gå der aleine og veime helt fra han selv kunne krabbe og gå.
G. Gudfar som kom på besøk gav ham navnet ”Anders i Verden” og søskene lo.
De syntes han både i navnet og gavnet var Anders i Verden så liten og god.
H. Hjemmet var bare en stue de leide, men allting var hyggelig.
Anders var glad bare de lot ham få ta, som han pleide ”en gåtur i verden”, som Anders selv sa.
I. Innover neset, til stranden og bukta gikk der en virkelig eventyrvei.
Der kjente han liljekonvallen på lukta og blåveis og hvitveis stod tett i en hei.
J. Ja der kan du tro der var blomster på jordet og kuer og stuter det så en nå støtt.
Og rundtom lå gårdene vakre og store med låver som skinte i hvitt og i rødt.
K. Kunne en komme seg helt over havet var det vel ennå mere å se.
”Nei, du som er liten og ikke kan stave, får bli der du er,” sa de hjemme til det.
L. La dem le, tenkte Anders, jeg prøver en start med den båten ved brygga som heter ”Quibec”.
Det er jo et skib som min onkel har fart med, der går jeg om bord, og så skal jeg bli vekk.
M. Men så skal du høre hva videre hendte, da Anders i Verden seg listet om bord,
så stod der ved rekken en søt liten jente som mangentid pleide å hjelpe hans mor.
N. ”Nei, Anders, du vil da vel aldri forsvinne? Da måtte du ha et hjerte av stein!”
”Å pytt san,” sa Anders, ”jeg prøver å finne min onkel om bord, for han er jo kaptein”.
O. ”Onkel,” sa Anders, ”jeg blir med på ferden,” men onkel han svarte med følgende ord:
”Nei, før du kan stave min Anders i Verden, så kan du nok ikke bli dekksgutt om bord.”
P. På land måtte Anders igjen, for å være det samme som før, men venninnen hans sa:
”Alle bokstaver er lette å lære, kom skal du se, vi begynner med A.”
Q. ”Quibec” seilte bort, den skulle til Randers i Danmark et sted, og han ble ikke med.
Når den kommer igjen kan jeg A, tenkte Anders, og deretter læte han sannelig B.
R. Rett som det var ble det moro og gammen for a-en og n-en og d-en og e-en og r-en og s-en,
Ble Anders til sammen, og Anders i Verden var rent blitt monden.
S. Senere kom også katten til nytte, den lå som en S på et stuebord,
og Gerd, så het piken, hjalp til med å flytte og ordne opp slik at bokstaver ble ord.
T. Til sist var det bare det rare på slutten som gjorde det vanskelig, vanskelig nok.
Men Anders han gav seg nok ikke den gutten, enda han bare ble kalt for en pjokk.
U. Utover høsten kom Gerd bort til Anders, og sa at til jul måtte alt være lært.
For da kom jo onkelen hjem i fra Randers og Anders fikk julepresanger forært.
V. Vinteren kom og det lakket til julen, da kunne han enkelt-V, Anders var klok.
De voksne de leste om katten og fuglen som Wegeland hadde satt inn i hans bok.
W. Wergeland, dobbelt-W, det var det rare at enkelte navn hadde W først.
Welhaven, Wessel og Wildenvei har det, men Wergeland sa de må kalles for størst.
X. X var en størrelse ukjent av alle, den stod som en kors og var kanskje en heks?
For ukjente størrelser kan en jo kalle både et kors og en heks og en X.
Y. Ytret en tvil om at Anders klarte den kinkige jobben til onkel kom hjem,
så så han på katten og Gerd og svarte, at snart var han mer en flink nok for dem.
Z. Zakk, zakk, Zakkarias, ja nå kan det stamme, sa Gerd da de endelig holdt på med Z.
”Det kan jeg da skrive og si med det samme,” sa Anders, og sannelig hadde han rett.
Æ. ”Ære og rikdom skal kunnskap deg bringe,” sa katten og snodde sin knurrende bart.
Da var det at dørklokken hørtes å ringe, og alle bokstaver kom inn i en fart.
Ø. ”Ønsk deg vår hjelp, vi er nå dine slaver,” sa alle bokstavene, Anders er lærd.
Så kom der en kringle med sukkerbokstaver. Til Anders i Verden fra katten og Gerd.
Å. Å, ropte Anders, nå vil jeg på ferden med onkel til alle land på jord.
”Ja lykke på reisen da Anders i Verden,” sa Gerd og sa katten, sa far og mor ---
Herman Wildenvey
Vår!
Visst er jeg gal og full av fan!
Men våren er så ung og ny,
og det er farlig i en by
å kjenne duft fra bjerk og gran.
Og over grå og triste tak
er himlen underskjønn og blå
med lette lyse skyer på
som glir avsted i gylne flak.
Og drypp i drypp fra gammel sne
så gaten skinner våt og ren
og glinser speilblank i hver sten
Å herregud for fryd å se!
Og trikkesang og søleskvett,
og sol som rår og trær som gror,
og luft som skinner høi og stor,
og galmannsvær og himmelsprett!
Visst er det farlig i en by
å være ung og full av fan.
Men himlen tindrer lys og ny,
og våren ler - og alt går an!
Inger Hagerup
Dette diktet ble trykket i Arbeiderbladet 12.april 1930
Sist sett
