For et artig sammentreff! Jeg har stor sans for Falkeids dikt.

Jeg vet ikke om dette diktet egner seg til å gi bort, men synes Kolbein Falkeid her har en morsom beskrivelse av hvordan mange av oss forbereder reisen:

ET MØTE

Jeg reiste til Afrika
med fem bøker om verdensdelen.
Tenkte jeg var godt forberedt.
På veien møtte jeg en mann fra Tchad
som skulle til England.
Han hadde fem bøker om Europa
og tenkte han var godt forberedt.

Ingen av oss sa noe morsomt,
men plutselig satte vi oss ned
og lo.

På slutten fikk jeg assosiasjoner til Stefan Zweigs "De utålmodige av hjertet" (som jeg ser også du har i bokhylla di), hvor medlidenhet og hva det kan føre til er et av temaene. Hovedpersonen der synes jeg imidlertid var lettere å skjønne og ha sympati for enn fyrsten som jeg synes framstår mer som en ide.

Fjerde del og Geir Kjetsaas etterord er ferdiglest. Jeg har hele tiden oppfattet fyrsten som usedvanlig velmenende og ganske naiv, men klarer ikke helt å se ham som en Kristus-skikkelse selv om det tydeligvis var dette Dostojevskij mente. Jeg satt snarere igjen med spørsmålet som Jevgenij Pavlovitsj stilte til fyrsten (kap. IX, s. 235 i min utgave):
Hvor går medlidenhetens grenser?

Jeg hadde også litt problemer med å fordøye alle de svært spesielle personlighetene. Visst er mennesker ofte irrasjonelle og uforutsigbare, men her ble det kanskje litt i overkant? Selv om boka var underholdende og absolutt lesbar, blir den nok ikke blant favorittene mine.

Without libraries, what do we have? We have no past and no future.
(Ray Bradbury)

ENDEVALSEN

I grålysningen nådde vi fram
til endevalsen hvor verden blir snudd
på hodet, de høyeste husene skrapte
mot koralløyene under havet, et gjørmete
anker ble heist opp på himmelen
som et brennende seierssymbol, de som strakte
armene i været for å prise gud fikk plutselig møkk
på fingrene, de som ville skumme fløten
oppdaget av kaka var bunnskrapt, kuene gresset
på toppen av isfjellet, mange trodde at verden
hadde gått under, men alt vi kunne si og se
var at vi hadde nådd fram til endevalsen,
der båndet snur for et godt ord.

Forfatter: Thor Sørheim
Utgitt: Diktet er tidligere ikke utgitt og presenteres her i samarbeid med forfatteren

hehe kommer an på hva synden er. Jeg mener at man erfarer ingenting følelsesmessig ved bare å følge den rette vei. Tror jeg.

Ja du har rett i det. Der vil alltid være noen som vil hevde seg selv ved å tråkke på andre. Får de ikke korreks vil de fortsette med det også. Så medsøstre saklighet går ikke av moten. Man kan ikke være fjordis hele livet.

Uten å ha lest alle disse, ramser jeg opp en rekke romaner som har forsoning som ett av sine hovedtemaer:

• Skammen av Bergljot Hobak Haff.
• Dette er mine gamle dager av Tore Renberg.
• Anger av Roy Jacobsen.
• Mors og fars historie av Edvard Hoem.
• Sluk av Lars Saabye Christeensen.
• 17 roman av Dag Solstad.
• Ned til elva av Leif Enger.
• Utrenskning av Sofi Oksanen.
• Forsoning etter krenkelser av Paul Leer-Salvesen.

I samme diktsamling av Piet Hein fant jeg også disse tankene fra en togreise:

TOG I NATTEN
Jeg kører med tog i natten
og har ikke ro til at sove.
Frem gennem ukendte egne
går vi som vindens sus.
Jeg aner bag blanke ruder
bjerge og store skove,
elve og øde veje
og lys fra et enligt hus.

Dær hører mennesker hjemme,
dær har de rod og kending,
kender hver knortet klippe
og hver lille snoet vej,
ved hvad hvert skær i lyset
varsler om vejrets vending,
nævner hinandens navne
og regner sig selv for mig.

Det er en forvorpen handling
at haste igennem steder,
hvor mennesker lever livet,
et eneste livsløb hver,
svides af samme sorger
og løftes af samme glæder
og har deres egen verden
og kalder dens centrum her.

Jeg kan ikke tro for alvor,
at de er så ganske andre,
at vi er os selv alene
og ved så nøjagtigt hvem.
Jeg tror vi er dele af livet,
som hver har sin vej at vandre.
Jeg tror, de i virkeligheden
er mig, og at jeg er dem.

Man flyver til alle sider
som flager af damp fra toget.
Man vil ikke bare leve
det snævreste liv man fik.
Man er ikke kun en trækvist
endelig, stump og kroget.
Man er jo et træ som forgrenes
hvert eneste øjeblik.

Spræng dine knugende grænser.
Se, du er menneskeheden.
Bryd dine egne onde
skillende skranker ned.
Bare dit eget vidsyn
kan skænke dig voxefreden.
Bare en menneskets enhed
kan bære en menneskehed.

Og grunnen til at jeg er så ivrig på bokelskere i dag, er at jeg har begynt å se litt på selvangivelsen. Det er usigelig lite inspirerende, så jeg prokrastrinerer så godt jeg kan med å finne på andre ting :)

Jeg har nettopp startet på fjerde del, og synes det er morsomt å lese forfatterens essaylignende betraktninger omkring det han kaller dusinmenneskene og en forfatters problemer med å framstille disse på en interessant måte :)

Et dikt av Piet Hein har noen tanker om "Den store reisen":

VERDENS SENTRUM
Vi går mellom stjerner og kloder
som kværner uroligt og tungt.
Vi søger et centrum i verden,
et fast arkimedisk punkt.

Sådan er verdens centrum,
at det må man selv ha med.
Har man det ikke i sig,
så findes det intet sted.

Jeg mente vel at det dukket hvor som helst. Vel sosiologien nevner at ungdom har sitt eget språk. Det var ikke negativt ment fra min side.

Så bra å høre, den er nå satt på ønskelista mi. Har med glede lest flere av bøker hans og er nå snart ferdig med "Monark" som også er god.

Du søker opp boka og trykker på boksen under boka hvor det står "+ Boksamling". Du får da opp mulighet til å sette lesestatus på den og kan plassere den i en bokhylle.

I rörelse
- av Karin Boye

Den mätta dagen, den är aldrig störst.
Den bästa dagen är en dag av törst.

Nog finns det mål och mening i vår färd -
men det är vägen, som är mödan värd.

Det bästa målet är en nattlång rast,
där elden tänds och brödet bryts i hast.

På ställen, där man sover blott en gång,
blir sömnen trygg och drömmen full av sång.

Bryt upp, bryt upp! Den nya dagen gryr.
Oändligt är vårt stora äventyr.

Kjøpte første bind av Kairo-trilogien på loppemarked i dag, og leter nå forgjeves etter kommentarer om den her inne. Har du fått lest den, og i tilfelle ja - hva synes du om den? Jeg har også Midaqq-smuget av samme forfatter liggende ulest. Den har jeg sett litt blandede kritikker av, så den har foreløpig havnet et stykke ned på prioriteringslista.

Så du Bokprogrammet på NRK om forsoning? Hvis ikke ligger deler av det her.