The biggest lie promoted by various of our social institutions – and this in some ways plays into our human nature and our sin of laziness – is that we're here to be happy all the time. We're bombarded by business, the media, and the church with the lie that we're here to be happy, fulfilled and comfortable.
Indeed, as the English poet Alfred, Lord Tennyson wrote: "A lie which is half a truth is ever the blackest of lies."
«Som gutt tenkte jeg: "Jeg vil fortelle dem hva jeg så, for kanskje vil de da forbedre seg." Men folk ønsket ikke å forbedre seg, de ønsket ikke engang å vite. Først meget senere forstod jeg virkelig lidelsens mening: Den har en mening hvis den endrer deg selv til det bedre.»
Forfattarane skriv så teknisk godt, bygger opp handlinga og formulerer seg isolert sett glimrande til tider, og så kan dei bli svar skyldige når ein liten gut hos H.C. Andersen ropar at dei ikkje har klede på, ikkje har noko å skrive om.
Takk til deg KjellG: Jeg har ikke sett det bedre formulert, og det er kanskje derfor jeg liker best forfattere som skrev for lenge siden.
Jeg ser klart fordeler med å velge flere bøker av gangen. Prosessen er jo i og for seg den samme.
IN IRELAND, THE MIDDLE EAST, SOMALIA, Sri Lanka, and countless other war-torn areas around the world, prejudice, religious intolerance, greed, and fear have erupted into violence that has taken the lives of millions. In America, the damage caused by institutionalized racism is perhaps more subtle but no less devastating to the social fabric. Rich versus poor, black versus white, pro-life versus pro-choice, straight versus gay – all are social, political, and economic conflicts fought under the banner of some ideology or deeply held belief. But given the divisive and destructive results, are the ideologies and beliefs rational, or mere rationalizations for otherwise unreasonable acts?
How often, in fact, do we stop to think about what we believe? One of the major dilemmas we face both as individuals and as a society; is simplistic thinking – or the failure to think at all. It isn't just a problem, it is the problem.
The Road Less Travelled and Beyond - Spiritual Growth in an Age of Anxiety av M. Scott Peck.
Hvis en fjellklatrer når opp i tre tusen meter og føler seg nedtrykt, så kan denne følelsen enten ha en grunn eller en årsak. Hvis han vet at han er i dårlig form og har dårlig utstyr, har hans engstelse en grunn. Men det kan godt være at den bare har en årsak – mangel på oxygen.
How often, in fact, do we stop to think about what we believe? One of the major dilemmas we face both as individuals and as a society is simplistic thinking – or the failure to think at all. It isn't a problem, it is the problem.
One characteristic that distinguishes human beings from other creatures is the relatively large size of our brain, compared to our overall body weight. (The exceptions are whales and dolphins. They have larger brains in proportion to their bodies than people do, which is one of the reason many animal rights activist are vehement in their mission to protect these species, they believe whales and dolphins may, in fact, be smarter than we are in some ways.)
Hamlet's often quoted "To be or not to be?" is one of life's ultimate existensial questions. Another question gets to the heart of how we interpret that existence. I would paraphrase Shakespeare to ask; "To think or not to think?" That is the ultimate question in combating simplism. And at this point in human evolution, it may be the very equivalent of "To be or not to be?"
Simplistic thinking has become so pandemic in society that it is considered normal and conventional wisdom among some segments of the population.
Jeg tillater meg å tvile på det, Ava :)
Sikkert en smart måte å skaffe seg oppmerksomhet på?
Fantastiske formuleringer!
Jeg har nettopp bestilt denne boken hos Familia-Antikvariat. Den er nylig trykket opp igjen. Man også kontakte Annemor Sundbø og da får man en signert bok i tillegg. Jeg vet at nb.no har et digital eksempel, men jeg synes det var vanskelig å få et tydelig blikk av innholdet.
Alt den gangen hadde Oskari hatt den samme leamusen ved venstre øye, kinnmusklene og øyelokket rykket ufrivillig på en måte som minnet om ondskapsfull blunking.
Jeg er med :)
Har stemt. Om jeg blir med videre avhenger av hvilken bok som blir valgt.
Takk for den fine jobben du gjør med å organisere dette, Kjell!
Jeg har stemt , og jeg er med dere videre.
eg prøvde meg
men møtte veggen
eg prøvde meg
igjen
men møtte veggen
tredje gongen
prøvde veggen seg
han
møtte
berre
meg
Forfatter: Oskar Stein Bjørlykke
Utgitt: Frå samlinga «Det dirrar slik», Samlaget 1989