Store norske Leksikon:
Johan Kristoffer Bojer født 6. mars 1872 i Orkdal, Sør-Trøndelag
død 3. juli 1959 i Oppdal, Sør-Trøndelag

Han var en av 1900-tallets mest produktive norske forfattere. Han var født utenfor ekteskap og vokste opp på husmannsplassen Fætten i Rissa, der Randi og Elias Fætten ble som foreldre for ham.

Aha, har ikke lest noe av ham, men det kan du være sikker på at jeg skal. Må nok snart ta turen til Halvdans bokhus.
Supert annelingua, du frister flere av oss med ditt flotte innlegg :)

Det er nok ikke så overraskende at rettigheter som vi lenge har tatt for gitt, ikke er vunnet engang for alle, og at det er stadig flere som faller utenfor det velordnede arbeidslivet - også her i Norge. Jeg tillater meg å sitere fra et innlegg fra Odin Kristoffersen i en annen tråd:
Hva så med dagens norske arbeiderklasse - som i så liten grad gjenspeiles i litteraturen? Det er nok mange grunner til det. En kraftig høyrevind har blåst og blåser friskt. En annen grunn kan være at stadig større deler av den arbeiderklassen vår velstand hviler på befinner seg i Kina og andre deler av tredje verden. Ut av syne ut av sinn. Den delen som befinner seg innenfor landets grenser blir stadig mindre etnisk norsk - og stadig mer uorganisert? Det siste lurer jeg på, men når jeg serverer min kone kaffe i heimen skjer det alltid på svensk.
Sommeren 2013 lastet jeg på en fabrikk i Moss. Kun en i lossegjengen var norsk, alle var innleid fra et bemanningsbyrået, to mann blei sendt hjem mens jeg venta på lasset mitt fordi det var lite å gjøre = null betaling. Den ene blei forbanna, men fikk beskjed av formannen (fra Serbia) om at det ikke var lurt, for da fikk han aldri komme tilbake.

Vi har de siste årene stadig lest om opptøyer i Malmø, særlig rundt bydelen Rosengård hvor Kristian Lundberg bodde under oppveksten. Når man ser litt hva som ligger bak, og ser at forskjellene øker, er det kanskje ikke så rart at det utvikler seg subkulturer som reagerer med vold.

Jeg las Bjørneboe som ung og som godt voksen og tror nok jeg forstår ham best som voksen da romanene hans ble gjenlest.
Jeg lar meg begeistret for stilen hans, og som den samfunnskritiker han kan være på den tiden han skrev både dikt og romaner. Han var en uredd forfatter som tråkket på flere ømme tær med vilje og med rette, og han tok støyten. Det var ikke for mange forfatter på den tiden som bega seg inn på ømtålige temaer i sine bøker.
En blir aldri for gammel av å lese Bjørneboe, og jeg tror det er en myte at en bør være ung for å ha glede/forstå hans litteratur, tvert i mot. Med livserfaring tror jeg en vil lese bøkene med en annen innfallsvinkel, forstå hans engasjement i ulike sammenhenger.
Som du kanskje aner er han blandt mine norske forfatterfavoritter.

Rundslipt stein

Jeg var veldig
liten, sommerdag
var det og en øy i fjord-
gapet, himmel, horisont
og hele greia var
enkel, det er bare å spole
tilbake: Jeg var
veldig liten og sto urørlig
på øya i fjordgapet med en stein
og tenkte mitt om morfar
som plutselig var så død
og borte. En rund
stein. Foran himmelen, horisonten
var jeg veldig

Hvis du nå sier og så
Videre? Sier jeg ikke mer

Forfatter: Dag Larsen
Utgitt: Fra samlingen «Norske gutter» - dikt for yngre mennesker. Tiden norsk forlag 1992.

Enig i at det bør bli noen endringer hvis Bokelskere.no skal være et interessant nettsted for oss brukere framover. Selv om vi har blitt mange bør en ha en viss struktur som gagner forumet. Mange bokomtaler er ikke bokomtaler i mine øyne.

Jeg er helt enig.

Ensomhet

Alle er vi ensomme. Alle
behøver vi hverandre, likevel
er grensen mellom menneske og menneske
altfor ofte lukket og stengt
med rusten piggtrå av mismot.

Hans Børli

Høres ut som en minneverdig opplevelse, takk igjen for at du deler :)

Takk for at du bidrar med noe av historien bak den uforglemmelige "Om eg var ein rik mann" sunget og tolket av Lasse Kolstad.:) Jeg visste ingenting om bakgrunnen for musikalen.

Takk, Ava :)

Jens Bjørneboe har flere spennende og kritiske tekster i sine dikt. Bjørneboe debuterte med den kritikerroste samlingen Dikt i 1951. Aske, vind og jord har jeg enda ikke fått lest men synes det kan være ei bok å anbefale for de som liker Bjørneboe's penn.
Halldis Moren Vesaas har mange lune og nære dikt i fin nynorsk språkdrakt som jeg vil anbefale.
Vilhelm Krag's bok Dikt i utvalg har flere fine og gode linjer. Fandango er et dikt fra 1891 som du bør lese,

Jeg er ferdig med "Den onde budbringer - Bob Dyland og sekstitallet" av Mike Marqusee. En mektig bok om Dyland og andre fra den tiden i USA.
Siden jeg er på reise, har jeg også med meg noe lettere lesestoff, og da falt valget på Rapsgubbene av Karin Brunk Holmqvist.. En helt ok reiselektyre. Men nå har jeg liggende klar boka "Veien til Xanadu "
en reise i Marco Polos fotspor av Torbjørn Færøvik . Har lest bøker av denne forfatteren før med glede, så derfor er jeg tilbake med ei ny bok, det skal bli spennende med nok ei faktabok.
"En drøm om en drøm - høsten" av Gabriel Scott måtte bli igjen hjemme, men jeg skal nok ta fatt på den igjen nå snart.
Fotballkamper kommer også til å "stjele" lesetid framover, men det er det verdt

Etter at jeg leste Rita Bergs omtale av Mørke grener av Nicolaj Frobenius, gikk jeg inn på bibliotekets e-bok utlån for å se om boken lå der. Det gjorde den og den var til og med ledig. Et minutt senere er jeg i gang med å lese. Kan det gjøres fortere og enklere og ikke minst billigere? Mitt første møte med Frobenius, og så langt liker jeg det jeg leser.

Gleder meg til å høre hva du synes :))

Og alt skal være kjærlighet er en frittståede oppfølger til boka Yarden. Den forteller delvis samme historie, men med en annen innfallsvinkel, og deler som ble utelatt i Yarden prøver han nå å beskrive - først og fremst kjærligheten til ungdomskjæresten K.

Skrivestilen er fremdeles knapp, men langt mer poetisk enn i Yarden. Dette er langt fra en kronologisk fortelling. Den er fragmentarisk og repeterende. Det vonde er vanskelig å nærme seg, og han sirkler for det meste rundt det, forteller det samme mange ganger med små nyanseforskjeller - røper litt mer for hver gang, eller kanskje det blir en litt annen historie neste gang. Han gjentar stadig ting som "Fortellingen er et kaleidoskop", "Minnet er kaleidoskopisk", "Hukommelsen er fragmentarisk".
På side 135 skriver han:
Det finnes en forestilling om at en fortelling må ha en inngang, et anslag som lyder gjennom hele fortellingen. Det er enkelt å tro at fortellingen skal være som musikk. Toner skal følge på hverandre, og plutselig skal man være dratt inn i en virvlende dans. Det sies også at teksten skal ha en port, en dør som leder videre gjennom svimlende korridorer. En begynnelse. Et midtparti. Men det er ikke sånn. Alt er i forandring. Det som så ut til å være en avslutning, viste seg i stedet å være en inngang, og det jeg trodde var en avslutning, viste seg bare å være en ventestopp der man for et øyeblikk kunne hvile ut.

Boka er på vel 140 sider, og det tok halve boka før jeg begynte å få en idé om hva han prøver å fortelle. Selv om den er kort og forsåvidt leses ganske fort, opplevde jeg den som relativt krevende å komme igjennom. Den får meg til å tenke, og ved tilsynelatende å fortelle uten å fortelle, føler jeg at han har gitt meg et innblikk i hans kaotiske tilværelse både i oppveksten og som voksen. I alle fall fragmenter av den...

Den siste boka i trilogien En hjemby står nå for tur. Jeg tror disse tre bøkene kunne egnet seg for en samlesing og sammenligning av innfallsvinkler og virkemidler.

Er det noen som har lest alle tre?

I sånne øyeblikk kunne jeg ønsket meg bedre engelsk-ferdigheter. Det blir dessverre en del ord og nyanser som går tapt.