Det har jeg ikke fått med meg. Å gjendikte dikt er noe man gjør for å få den samme menig og rytme til diktet. Å gjendikte romaner/sakprosa el. lign. indikerer at man tar seg noen friheter fra den originale teksten. Når man oversetter så gjengir man meningen i teksten ned til minste detalj.

Eit barn er enda eit mesterverk av Skaparens kunstnarhand.

Trygve Bjerkrheim

I diktet Døde foreldre opplever jeg foreldre som lever gjennom sine barn og kanskje uselvstendige personer. Eller er dominante/krevende som krever full oppmerksomhet fra sine barn. Slik leser jeg diktet akkurat nå.

Iflg Foreldres Kjærlighet er basert på normal foreldre/barn. Hvor minnene bevares lenge etter foreldrenes bortgang og blir brakt videre til neste generasjon.

Kanskje er jeg på villspor.

Juledraum

Han står ute på den grå trappa.
Ser mot månen som nett no grånar
bort i ei snøbye.
Første snøen som kvervlar over tunet.
Kvite korn som treffer andletet.
Eit kjølig streif over leppene.
Og han som berre står der
midt i ein forvilla juledraum.
Han som står der ør og ventar
ei som kanskje kjem.
Men berre kanskje…..
og det er mest det finaste no:
Å vera midt i ventings juledraum.
Ei uro gjennom kropp og tanke.
Eit stilt sus gjennom lufta.
Songen frå tallause snøfjom.
Månen grånar meir bort.
Han på trappa stirer opp og opp
til han vert dregen med
mot svimle høgder.
Det er som draum og kropp skil lag
der han står med eit kanskje,
drøymer og ventar.

Forfatter: Sigbjørn Heie
Utgitt: Henta frå «Juletre», Norsk barneblad

Et utsøkt lite selskap, sa mannen.
Han drakk alene.

NN

Dette var en sår bok. Jeg har lest flere bøker der innholdet handler om overgrep, og ofte der en pike eller gutt blir skjendet av en mannsperson. Her er det en mor som forgriper seg på datteren. Det var en vond, men viktig bok.

Ja her finner du perler på en snor. Det rare ved det er at vi leser og oppfatter sitatene, ordtakene forskjellig hver dag.

Jeg må vel få lov til å si at du formulerer deg meget godt selv! Jeg har sett på en del innlegg du har hatt, og det er veldig hyggelig å lese

Du skriver Noen hevder at det er helt ok, bare vi sørger for å ha reint mel i posen til enhver tid. Dette får meg til å tenke på Neil Postmans Vi morer oss til døde hvor han starter og slutter boka med en henvisning til Aldous Huxley og stiller bøkene "Brave New World" og "1984" opp mot hverandre. Han skriver i innledningen blant annet:
Orwell fryktet at sannheten ville skjules for oss. Huxley fryktet at sannheten ville drukne i et hav av likegyldigheter. Orwell fryktet at vi ville bli en fanget kultur. Huxley fryktet at vi ville bli en triviell kultur, som bare var opptatt av føleri, som veltet seg i nytelser, som bare drev med tomt skvalder." I boka prøver han å argumentere for at det var Huxley som fikk rett og ikke Orwell. Mulig de hadde litt rett begge to? Som du sier, så har vi jo ingen garanti for at samfunnet vårt vil være demokratisk styrt til evig tid.

Stille vakkert...

Venter man lenge nok så leges alt over hehe

hmmm vi lærer av våre egne feil ikke andres.

Jeg har lagt den til på ønskelista :)

Jeg har kost meg med denne essaysamlingen hvor han forteller smått og stort fra sitt liv, og har stor sans både for hans melankoli og humor. Han får fram veldige tydelige bilder hos meg som leser. Og som du sier, man kan kjenne både lukta og stemningen. Anbefaler denne boka!

Levi Henriksen kan virkelig få sagt det. Så levende fortalt at jeg kunne kjenne lukta og stemningen.