Bokelskere.no

Mens vi likevel er ute på viddene, så må jeg fortelle at jeg i går kjøpte en essaysamling av Ragnar Hovland Kunsten å komme heim og andre essay. Der skriver han om Johan Borgens morsomme bok Far, mor og oss, og trekker sammenligninger mellom denne familien og mummifamilien:

Forfattarfaren har noko drøymande mummipappaaktig over seg, mora, som
er den som arbeider, får vi vite ("Og alle sier at en må arbeide.
Unntagen mor. Hun bare arbeider."), har på same måten som mummimamma
alltid dei rette trøystande og kloke orda å gi frå seg.

Og han nevner også søsteren i boka, som ligner veldig på Lille My. Johan Borgens bok er en liten perle som jeg kan anbefale ;))

It is not what you do for your children,
but what you have taught them to do for themselves,
that will make them successful human beings.

– Ann Landers.

Whoever gossip to you
will gossip about you.

– Spanish proverb.

Han ble vel strengt tatt indoktrinert med det engelske språket fra han var liten gutt. Som tolvåring reiser han hjemmefra for å begynne på det vi kan kalle en engelsk variant av deres kostskoler. Der oppdaget han bibliotekets skatter.

Det er vel ingen enten - eller med hensyn til hvem Achebe ønsker å henvende seg til; sine egne eller "vesten". Uavhengighetskrigene raste i landet i kjølvannet av den annen verdenskrig, og boken kom ut to år før Nigeria endelig greide å løsrive seg fra England i 1960. Ikke helt tilfeldig velger han å skrive boken på engelsk.

Morsomt! Og da fikk jeg forklaringen på det jeg trodde var en oversetterfeil i boka hvor det sto at vinen var ferdig etter to dager (hvis jeg husker riktig). Den kan altså være ferdig gjæret etter bare ett døgn - skikkelig hurtigvin!

Den korte, svarte kappen var til å feste med hekter i halsen, og den falt rett ned under draperinger til midt på underarmene. Det var rart for henne å tenke på Lourdes mens hun tok den på seg, som om den opplevelsen kort tid i forveien hadde hatt noen avgjørende innflytelse på hennes valg av livet innenfor klostermurene.

Jeg leser Nonnens historie av Kathryn Hulme

Det är vakrast när det skymmer

Det är vackrast när det skymmer.
All den kärlek himlen rymmer
ligger samlad i ett dunkelt ljus
över jorden,
över markens hus.

Allt är ömhet, allt är smekt av händer,
Herren själv utplånar fjärran stränder.
Allt är nära, allt är långt ifrån.
Allt är givet
människan som lån.

Allt är mitt, och allt skal tagas från mig,
inom kort skall allting tagas från mig.
Träden, molnen, marken där jag går.
Jag skall vandra -
ensam, utan spår.

Pär Lagerkvist

Har lest del to og tre i dag, og blir imponert over måten dette er skrevet på. Vil han vise parallellene i to kulturer - hvordan begge bruker religion tett koblet sammen med leveregler og rettsvesen for å innta maktposisjoner? Synes Achebe gir oss nyanserte personer med ulike personligheter både blant de innfødte og de hvite.

Han er ganske god når han har fortalt om skikker som for oss virker latterlige eller groteske, og etterpå gir oss reaksjonen til Okonkwo når han har hørt misjonæren fortelle om den Hellige Treenighet: Til slutt var Okonkwo helt overbevist om at mannen var sprutende gal. Vi har vel alle lett for å se på det kjente som mer riktig enn det ukjente.

Tredje del innledes med: Syv år var lang tid å være borte fra klanen sin. En manns plass ble ikke evig og alltid stående åpen for ham. Så snart han hadde forlatt den, reiste en annen seg og fylte den. Klanen var som en firfirsle; om den mistet halen, så vokste det snart ut en ny. Godt sagt, synes jeg!

Ellers synes jeg henvisningen til "Mørkets hjerte" og "Vanære" som ble nevnt lenger nede i tråden, var interessante. Og Lillevi: Jeg vil absolutt anbefale deg å gi "Vanære" en ny sjanse.

Synes den malen fungerer greit, jeg.

Det er tydelig at hun ikke har onde hensikter, da hun kaller henne sin datter. Prestinnen begynner å bli gammel, kan det være at Ezinma har blitt valgt ut til å ta over etter henne?

Jeg stiller meg bak det du skriver, men det forklarer allikevel ikke hvorfor klanen etter tre år avgjør skjebnen til Ikemefuna. Heller ikke hva som skjer med Ezinma. Handlingene har etter min mening universelle motiver som kan være straff, hevn, frykt, beskyttelse, kjærlighet osv.

Handlingene som er nevnt har vel underliggende motiver uavhengig av når og hvor vi befinner oss.

vi forstår hvorfor klanens folk tenker og handler som de gjør

Jeg er litt uenig med deg at handlingene er så klare. Da tenker jeg på det som skjedde med Ikemefuna i kapittel 7, og Ezinma i kapittel 11. Jeg har brukt litt tid og tanker i dag på hva som ligger bak disse handlingene annet enn at de var Oraklets befalinger.

Jeg leser at én kolanøtt tilsvarer ca 35 kopper kaffe. Heftig med andre ord. Disse nøttene ble inntatt for å stive seg opp, men også for å stille sulten. Alligator pepperet som ble tygget sammen med nøttene, er i familie med ingefærnøtten, og har fått navnet sitt fordi skallet minner om hornskjoldet på alligatoren. Hensikten er å maskere den bitre smaken på kolanøttene.

Fant også en artikkel som forteller at Coca-Colaen i begynnelsen inneholdt ekstrakter fra kolanøtten, koka(in)blader i tillegg til alkohol. Litt av en blanding når ingrediensene også forsterker hverandre.

Nederst på siden finner du en liste over karakterer, guder og steder fra romanen.

Helt enig, ikke bare nærmer seg spoiler, men hun røper deler av handlingen. Jeg leste heldigvis ikke dette forordet før etter at jeg hadde lest boken.

Jeg må innrømme at jeg er en enkel sjel, så jeg vet ikke om jeg helt skjønner hva du mener... :))

De morsomste diskusjonene er ofte de som har havnet ut på viddene! Og nå har jeg lett i boka vi har i hylla med skulpturer fra Nidarosdomen, men de var bare fra Vestfronten, og det var jo ikke der Mummiene var. Må visst ta meg en bytur i helga og se. Man vet aldri hva slike bokdiskusjoner kan føre med seg ;D