Fortsetter med mursteinen "Balansekunst" av Rohinton Mistry. I tillegg skal "Syngja" av Lars Amund Vaage fullføres.
[.....]..Slik er skrifta. Ho følgjer spor. Det finst spor i skrift som er viska ut andre stader. Det finst rester av det me såg, det me kjende, blant bokstavane.
Som tillegg til Mari sitt svar, kan jeg nevne at den vanligste formen for senil demens er Alzheimers sykdom. Denne alvorlige hjernesykdommen har fått navnet sitt etter legen som oppdaget sykdommen, han het nemlig Louis Alzheimer.
Det vil si at man er svekket pga. alderdom. Aller vanligst er det at hukommelsen svikter i større eller mindre grad, men senilitet (eller demens) kan også føre til endret atferd og personlighet eller språkvansker.
Nå tror jeg at du misforstår meg. Jeg leste Calvin and Hobbes i tillegg til de to science fiction-romanene jeg leste, jeg mente ikke at Calvin and Hobbes er science fiction.
Har lett etter første utgaven lenge. Er det noen som har lyst til å kvitte seg med sin?
Å legge bort en bok for en periode er noe jeg stadig vekk gjør.
Kjenner meg litt igjen her...;-)
Sei dine tankar høgt, og dei blir sette på prøve. Stemma avslører deg.
Den som ikkje vil hamna på ei hylla, kan skriva. Den som ikkje vil bu i bås, kan skriva sitt liv om. Den som ikkje vil bli ferdig utvikla, fastgrodd, stiv, kan omdefinera seg sjøv i skrift. Han kan skapa seg sjølv om.
Kva gjer ein ikkje for sine born? Det var ei tid då eg kunne gjera kva som helst for G. Ho fylte livet mitt heilt. Til dømes var eg med på unnfanginga.
[....],avstanden betyr ikkje noko når han stadig blir mindre.
Frem til i det siste har jeg tenkt som deg, men fremover kommer terskelen til å bli lavere for å avbryte . Noen ganger kan jeg velge en mellomløsning, ved at jeg legger boka bort noen dager/uker for så å gi den en sjanse til :-)
Om det ikkje var håp, kvifor skulle ein skriva? Om det ikkje fanst ei framtid for menneska, og for meg blant dei, kvifor skulle eg bry meg med å forma ord ?
Og var det einkvan som ikkje inviterte henne, men alle oss andre, fordi dei trudde det var umogeleg at ho ikkje kunne vera blant dei, då sende eg dei ei krass melding. Slikt kunne eg ikkje finna meg i. Og den som stod bak slikt måtte vera snill og justera sine haldningar.
Dårlig språk, mange feil og svak historie, fører som regel til at jeg avbryter. Men siden jeg stort sett alltid sjekker kommentarer og terningkast her inne, før jeg bestemmer meg om jeg skal lese en bestemt bok, er det ytterst sjelden at problemstillingen m.h.t. avbrytelse blir aktuell.
Har erfart flere ganger at noen bøker krever et spesielt humør. Er jeg ikke i rette humøret, legger jeg den bort noen dager. Det hjelper ofte :-)
Har selv en tendens til å begynne på mange bøker samtidig ( rekorden min er vel 5 bøker under lesing parallellt) . Om boka viser seg å gi et dårlig inntrykk første halvdel, skummer jeg gjennom resten av sidene for å se om den tar seg opp mot slutten. Noen gang tar jeg noen dagers eller ukers pause fra boka. Det er sjelden jeg avbryter fullstendig.
'Our bellies are empty and our patience is short...submit to us and we will make of you a great quiche!'
'Again with the QUICHE?! What kind of self-respecting monster would eat a DAINTY PASTRY DISH?! STEW is what we will make of their bones!'
'Don't get greedy on me! There's three of them! I just want the little one for my quiche!'
'It was nothing to do with greed! It's a matter of principle! MONSTERS DO NOT EAT QUICHE!'
Jeg har ikke noe imot å avbryte bøker jeg ikke liker, men jeg prøver å gi bøkene en ordentlig sjanse først. Av erfaring vet jeg at noen bøker først blir virkelig bra etter at man har lest et stykke, og jeg har ikke lyst til å la utålmodighet føre til at jeg går glipp av fantastiske bøker. I tillegg er det slik at noen bøker krever et spesielt humør, eller en spesiell tilstand, så noen ganger synes jeg det er fint å legge en bok til siden og komme tilbake til den en annen gang.