You've got that eternal idiotic idea that if anarchy came it would come from the poor. Why should it? The poor have been rebels, but they have never been anarchists: they have more interest than anyone else in there being some decent government. The poor man really has a stake in the country. The rich man hasn't; he can go away to New Guinea in a yacht. The poor have sometimes objected to being governed badly; the rich have always objected to being governed at all. Aristocrats were always anarchists, as you can see from the barons' wars.
"Surely you realize," said Patience, "that cats are no great respecters of human opinion."
Av alt det farlige som finnes inne i oss selv, eller i himmelen, eller på jorda, så behøver vi kanskje ikke være redde for annet enn det som aldri er blitt sagt. Når alt er blitt sagt, kan vi være trygge, men heller ikke før. Da kan vi omsider være stille, fordi vi ikke lenger behøver være redde for å tie. Da får vi endelig fred.
"Å lære kinesisk er arbeid for menn med kropper av messing, lunger av stål, hoder av eik, øyne som ørner, hjerter som apostlene, hukommelse som engler og øyne som Metusalem". (Sitat: misjoner, Robert Morrison)
Hvem sa at dagene våre
skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt
på lykkehjulet i hjertet vårt
og hver kveld
stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi det fra?
Hvem sa at livet vårt
skulle være lett å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantede ballonger
som føk på plass av seg selv?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi det fra?
Der var piller for alt: nerver,
vedvarende hoste og anemi.
Men hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare? At fjellovergangene
aldri snødde til? Og at nettopp vi
skulle slippe å stå fast i tunnelen?
Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi det fra?
Kolbein Falkeid
"Haven't you heard of the music of the spheres?" asked the dragon. "It's the music that space makes to itself. All the spirits inside all the stars are singing. I'm a star spirit. I sing too. The music of the spheres is what makes space so peaceful."
Barn og barn frå alskens land
leikar seg på havsens strand,
der dei byggjer opp i sand
eigne hus og slott.
--
Barn og barn frå alskens land,
vasser i sjøen, kaldt og godt,
leikar seg ved landjords rand
alle har forstått:
Hav og himmel stimlar,
mangfald vrimlar
Og vrimlen er som sand.
Jon Fosse
"You know how to break the cycle of hatred?" I asked.
"Love," said Gomst, all quiet-like.
"The way to break the cycle is to kill every single one of the bastards that fucked you over," I said. "Every last one of them. Kill them all. Kill their mothers, kill their brothers, kill their children, kill their dog."
Dei forlaga som gir ut klassikarar må jo nødvendigvis besvare spørsmålet. Gyldendal har t.d. ein slik serie http://www.gyldendal.no/Skjoennlitteratur/Pocket/Gyldendal-Klassiker
Hvis du vil lede folket, skal du gå bak dem.
Kinesisk ordtak
Dårlig samvittighet fører til retthaverske handlinger, men sjelden til de RETTE handlinger.
Det sner. Det sner. Så høitidsstilt og bløtt.
Et trekk av hvite fugler! Himmeltrekket,
som nu av klokkekimingen er vekket
og suser ned mot jorden tonemøtt.
Det var i dag det vesle barn blev født,
hvis Gudesannhet ingen løgn har svekket.
Det sner. Det kimer. Himlen er til stede
i slektens håp, i hjemmets juleglede.
Den dystre skog har fått sitt høitidsslør,
den står og lytter barsk og taus til klangen
av malmens klokkeslag og ottesangen
i helgedagens gry som ofte før.
Et brus av orgeltoner langt i sør
tar skogens dype, stille alvor fangen.
Den har som mennesket sitt offer rede,
en liten gran til barnets juleglede.
I byens larm der slår en tone inn,
så sped og lys som selve snefokksuset.
Den søker vekk fra gaten, inn i huset
til voksne hjerter og til unge sinn.
Den stryker som et kjærtegn barnets kinn,
et pust av lykke midt i hverdagsbruset.
Guds eget smil som gyllent er til stede
i barnets lek og hjemmets juleglede.
Forfatter: Magnus Brostrup Landstad
Utgitt: Dette er de tre første vers av denne salmen. Hentet fra juleheftet «Juleglede» 1937.
She wanted to lose herself in the words, in other times and other places.
I saw
The dreamer in her
Had fallen in love with me and she did not know it.
That moment the dreamer in me
Fell in love with her, and I knew it.
Selv om jeg iblant er uenig i andres bokvalg, så har jeg ingen problemer med å respektere alle,
What happens in the heart simply happens.
Ja, selvsagt gjør jeg det. Og hvorfor skulle jeg møte folk med såkalt dårlig smak med forståelse og medlidenhet? Lavkulturelle preferanser, om det er det som er ment med "dårlig smak", er ikke en sykdom. Jeg håper at folk konsumerer den kulturen de faktisk liker, og at de ikke nærmest krampaktig forsøker å gi inntrykk av at de har "god smak".
Kanskje det beste er ikke å ha behov for noe feste i det hele tatt. Men da er man ikke et menneske.
Store ord skal man ta for det de er, inkompetanse skal man ikke høre på.