Blanche: I don't want realism.
Mitch: Naw, I guess not.
Blanche: I'll tell you what I want. Magic! Yes, yes, magic! I try to give that to people. I misrepresent things to them. I don't tell the truth. I tell what ought to be truth. And if that is sinful, then let me be damned for it!
Tyske barn var på utkikk etter herreløse mynter. Tyske jøder var på vakt for ikke å bli pågrepet.
Hun var en jente. I det nazistiske Tyskland. Da var det helt på sin plass at hun oppdaget ordenes makt.
Slik Liesel skulle oppdage, har en tyv bruk for mange ting: Evne til å bevege seg lydløst. Mot. Fart. Men det fantes en forutsetning som var enda viktigere enn dette: Flaks.
Det er ikke ofte jeg leser en bok flere ganger, likevel er jeg ekspert på å få overfylte bokhyller. Og det til tross for at jeg låner et betydelig flertall av bøkene jeg leser, på biblioteket. Altså - jeg er langtfra flink nok til å kvitte meg med bøker jeg er ferdig med. Jeg må presisere at enkelte av bøkene i samlingen min vil ha en udiskutabel plass i hylla, så lenge jeg lever, av den grunn at jeg har et spesielt forhold til disse. Slike bøker utgjør imidlertid et mindretall av samlingen. Det at mine overflødige bøker i altfor liten grad blir solgt/kastet, kan skyldes at jeg implisitt tenker " jeg kan aldri vite helt sikkert at jeg ikke vil få bruk for denne/disse boka/bøkene igjen". Jeg har samme utfordringer i.f.t tidsskriftene jeg abonnerer på. Våger ikke kaste. Slik sett havner jeg nok langt på vei i "kjekt å ha" - kategorien. Angående "drøm om hjemmebibliotek" , så er nok dette ikke realtstisk så lenge jeg ikke har så stor leilghet. Behovet for å "vise frem bokhyllene" til gjester er nok til en viss grad tilstede, men ikke fordi jeg ønsker å "skryte" av at jeg leser mye. Motivet er vel mer å stimulere de av gjestene mine som ikke leser så mye, til å endre på dette ;-)
Har nylig fullført den boka . og jeg kan garantere at de vil havne på årets "Topp 5- liste"
Det var nytteløst. Folkemengden var seg selv. Den lot seg ikke påvirke, her kunne man ikke presse seg frem, eller snakke fornuft. Du pustet med mengden og sang sangene deres. Du ventet på mengdens ild.
So much
human cruelty is simply
incidental is simply
brainless. Simply no
common sense. You could
take the entirety of the
common sense of humans
and put it in the palm of
your hand and still have
room for your dick.
You read a hundred
military manuals you won't
find the word kill they trick
you into killing.
He had found out already this morning that he had been made by a carpenter named Jesus Christ. Before he had thought it had been a doctor named Sladewall, a fat man with a yellow mustache who gave him shots and thought his name was Herbert, but this must have been a joke.
Se på verden, se på hvor mange av våre makeløse ledere som påstår seg å vite hva Gud vil !. Det er ikke Gud det er noe i veien med, det er alle skrikhalsene som sier at de tror på Ham, og påberoper seg Hans hellige navn, mens de meler sin egen kake !
"Det er typisk norsk å være god"
Gro H. Brundtland
Jeg kan i alle fall nevne tre bøker med masse handling som jeg nesten ikke klarte å legge fra meg - d.v.s. de ble lest både mens jeg laget mat, ventet på trikken, o.s.v. : 1: "Mengele Zoo" av Gert Nygårdshaug 2: "Shantaram" av G.D. Roberts og 3: "En bønn for Owen Meany" av John Irving. I alle disse tre bøkene var handlingen såpass spennende at jeg bare måtte lese videre for å vite hvordan det hele fortsatte. Selv om det ofte var mye bråk rundt meg da jeg leste disse, ble jeg ikke distrahert i det hele tatt, siden jeg var såpass engasjert i handlingen.
Alt som ikke fantes, måtte finnes opp og manes fram. Hvis Gud ikke fantes, måtte Gud diktes. Det hadde jeg skjønt siden jeg var ti.
Hvem begynte å dekke bord og snakke om tørkepapir og kluter og servietter, vel vitende om at han sto ved siden av en som var bortført mot sin vilje ?. Bare den som det ikke gikk an å regne med.
Jeg hadde visst det. Alle visste det. At det kunne skje bare noen kvartaler unna. At det skjedde hele tiden, og at avstanden, om det skjedde i nabogaten eller i en annen verdensdel, ikke spilte noen rolle. Noen datt brått gjennom en luke og ned i svarte mørket mens andre pyntet kake.
Desire is no light thing.
When they made love
Geryon liked to touch in slow succession each of the bones of Herakles' back
as it arched away from him into
who knows what dark dream of its own, running both hands all the way down
from the base of the neck
to the end of the spine which he can cause to shiver like a root in the rain.
Under the seams runs the pain.
Then a miracle occurred in the form of a plate of sandwiches.
Geryon took three and buried his mouth in a delicious block of white bread filled with tomatoes and butter and salt.
He thought about how delicious it was, how he liked slippery foods, how slipperiness can be of different kinds.
I am a philosopher of sandwiches, he decided. Things good on the inside.