We’re freaks, that’s all. Those two bastards got us nice and early and made us into freaks with freakish standards, that’s all. We’re the Tattooed Lady, and we’re never going to have a minute’s peace, the rest of our lives, until everybody else is tattooed, too.
I just hope that one day - preferably when we're both blind drunk - we can talk about it.
He knew that he was the stuff of which fanatics and madmen are made and that he had turned his destiny as if with his bare will. He kept himself upright on a very narrow line between madness and emptiness and when the time came for him to lose his balance he intended to lurch toward emptiness and fall on the side of his choice.
Tilgi meg kamerat, - hvordan kunne du være min fiende ?. Hvis vi kastet bort disse våpnene, denne uniformen, så ville du kunne være min bror på samme måte som Kat og Albert.
Disse stemmene, disse få, stille ordene, disse skrittene i skyttergraven bak meg, river meg plutselig løs fra dødsangsten som holdt på å overvelde meg. De er sterkere enn mitt liv, disse stemmene, de er sterkere enn moderlighet og angst, de er det sterkeste og mest skjermende som overhodet finnes: Det er mine kameraters stemmer.
Når du har sett så mange døde som jeg, kjenner du ikke lenger så mye smerte for en enkelts skyld.
[...]..for så mye har jeg allerede lagt merke til: du kan holde ut redslene så lenge du er midt oppe i dem - men de dreper når du tenker over dem.
Fronten er et bur hvor man sitter nervøst og venter på det som skal skje. Vi ligger under gitter av susende granater og lever i spent uvisshet. Over hodene på oss svever skjebnen. Når det kommer et prosjektil, kan jeg dukke meg, det er det hele. Hvor det rammer, kan jeg hverken vite bestemt, eller øve noen innflytelse på.
I had to go off the road to save the car.
Petter Solberg
He is my wife in the car....ehh..no sex !
Petter Solberg
Gode refleksjonar, tidvis glitrande med humoristisk snert.
In yourself right now is all the place you've got.
Where you come from is gone, where you thought you were going to never was there, and where you are is no good unless you can get away from it.
Det har jeg ikke fått med meg. Å gjendikte dikt er noe man gjør for å få den samme menig og rytme til diktet. Å gjendikte romaner/sakprosa el. lign. indikerer at man tar seg noen friheter fra den originale teksten. Når man oversetter så gjengir man meningen i teksten ned til minste detalj.
I diktet Døde foreldre opplever jeg foreldre som lever gjennom sine barn og kanskje uselvstendige personer. Eller er dominante/krevende som krever full oppmerksomhet fra sine barn. Slik leser jeg diktet akkurat nå.
Iflg Foreldres Kjærlighet er basert på normal foreldre/barn. Hvor minnene bevares lenge etter foreldrenes bortgang og blir brakt videre til neste generasjon.
Kanskje er jeg på villspor.
The mind is its own place, and in itself
Can make a heaven of hell, a hell of heaven.
Han står ute på den grå trappa.
Ser mot månen som nett no grånar
bort i ei snøbye.
Første snøen som kvervlar over tunet.
Kvite korn som treffer andletet.
Eit kjølig streif over leppene.
Og han som berre står der
midt i ein forvilla juledraum.
Han som står der ør og ventar
ei som kanskje kjem.
Men berre kanskje…..
og det er mest det finaste no:
Å vera midt i ventings juledraum.
Ei uro gjennom kropp og tanke.
Eit stilt sus gjennom lufta.
Songen frå tallause snøfjom.
Månen grånar meir bort.
Han på trappa stirer opp og opp
til han vert dregen med
mot svimle høgder.
Det er som draum og kropp skil lag
der han står med eit kanskje,
drøymer og ventar.
Forfatter: Sigbjørn Heie
Utgitt: Henta frå «Juletre», Norsk barneblad
Det er et skille der, men samtidig ikke. Med det mener jeg at all oversettelse (av skjønnlitteratur eller litterær sakprosa) inneholder et betydelig element av gjendiktning. Lyrikk må selvsagt gjendiktes, men det er heller ikke mulig å oversette en roman eller en essaysamling ord for ord. I alle fall ikke om oversettelsen skal være god. Forfatteren har en stemme, og skal denne overføres til et nytt språk må teksten gjendiktes i større eller mindre grad. Forskjellen ligger kanskje primært i at gjendiktningsarbeidet er mer gjennomført, at teksten nærmest plukkes helt fra hverandre og settes sammen på nytt, i lyrikk.
I'm sick of not having the courage to be an absolute nobody.
I think if you were Satan and you were settin around tryin to think up somethin that would bring the human race to its knees what you would probably come up with is narcotics.