Jeg er mangeårig fan av Ken Follett. Han kan som få fortelle en historie som belyser et historisk emne, samtidig som han menneskeliggjør det gjennom personene sine.De to første bindene i denne siste trilogien skuffet meg imidlertid litt. Lerretet ble litt for stort, personene litt for overflatiske. Samtidig skildret han begivenheter som for meg var velkjente gjennom mange andre bøker, både fiksjon og dokumentar. Denne siste boka likte jeg bedre. Han har greid å begrense fokus litt, og personene lever bedre. Grepet med å skildre verdensbegivenheter gjennom de store politikernes assistenter fungerer fremdeles godt, synes jeg (som aldri kan glemme Upton Sinclair og hans Larry Budd).Avslutningen med Berlinmurens fall blir litt tam, men jeg forstår at han måtte ha den med. Men alt i alt: Jeg har kost meg gjennom 1100 sider.
Eivind Vaksvik som svar til Einonie :
19:26, 1. januar 2015 Diskusjon: Boka du ikke glemmer fra 2014.
Jeg har lest både "Krystallslottet" og "Klokkemakeren". Likte begge to veldig godt, selv om sistnevnte var noe utypisk Nygårdshaug. Nylig leste jeg dessuten Nygårdshaugs nyeste utgivelse - "Nøkkelmakeren", som har det samme persongalleriet som "Klokkemakeren" . God, den også.
Eivind Vaksvik som svar til Steinar Sæther :
19:23, 1. januar 2015 Diskusjon: Eivind Vaksvik siterer Chimera øko-thriller av Gert Nygårdshaug av Gert Nygårdshaug
Visste at du kom til å like "Chimera". "Når det gjelder "Svermen", så kjenner jeg ikke til den, men jeg skal selvsagt sjekke den ut ;-)
En pussig liten fabel fra de finske skogene. Mange festlige innfall, lett å lese, men så får den noe episk over seg i de siste kapitlene som jeg ikke helt klarer å sette i sammenheng med resten av boka. Formodentlig er det noe dypt psykologisk som jeg ikke har klart å tolke.
Tror du det er en pågående debatt i vitenskapelige kretser om global oppvarming er virkelig? Eller om den i vesentlig grad er menneskeskapt? Det er det ikke. Resultatene har blant forskerne vært helt klare siden tidlig på 1990-tallet. Kontroversen er fiktiv, skapt av de samme folkene som har bidratt til å skape kunstig forvirring og fiktive kontroverser omkring temaer som helseskader ved røyking (og siden passiv røyking), sur nedbør, og hullet i osonlaget, blant andre.
Denne boka viser hvordan dette har blitt gjort, ved hjelp av en håndfull forskere (med kunnskap på helt andre felt enn de har blandet seg inn i), med god hjelp av kommersielle og liberalistiske politiske krefter. Hvis du fortsatt er i tvil, gi denne boka en sjanse!
Om man leser denne og finner at det går litt tregt, sørg for å få med deg siste kapittel, du vil ikke angre.
Mari som svar til Eivind Vaksvik :
15:58, 30. desember 2014* Diskusjon: Boka du ikke glemmer fra 2014.
Crush av Richard Siken! Jeg ser allerede nå, bare en måneds tid etter at jeg leste den, at dette er en sånn bok jeg ikke kommer til å bli ferdig med. Den er vakker og trist og voldsom og så, så rå. Jeg skal lese den og lese den igjen, fylle den med notater, bruke den så flittig og elske den så mye at den blir helt frynsete.
Ellers:
A Streetcar Named Desire av Tennessee Williams. Blanche DuBois er et monster av en karakter. Ikke fatter jeg at en mann i første halvdel av forrige århundre kunne skrive en kvinneskikkelse som er så kompleks - av tvilsom moralsk karakter og full av hjerteskjærende svakhet.
Franny and Zooey av J. D. Salinger. Jeg elsker Salinger - alt jeg leser av fyren fungerer for meg. Og Franny, hun er ei sånn dame jeg antakeligvis hadde forelsket meg i på videregående.
Mystery & Manners av Flannery O'Connor. Hvorfor leser ikke flere denne dama? Hun er en litterær superhelt - alt hun skrev er helt enormt.
Slouching Towards Bethlehem av Joan Didion. Verdens beste essaysamling.
The Bloody Chamber av Angela Carter. Carter skriver eventyr. Blodige, voldelige, sensuelle eventyr. Og hun gjør det helt hinsides godt. Hundre bonuspoeng for den mest interessante vampyrnovellen jeg har lest.
Eivind Vaksvik siterer Syria av Elisabeth Reehorst (side 32)
14:20, 30. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
Ørkenstillheten, man føler seg atskilt fra resten av verden. Sandfargen og formene griper brystet, du puster stillere, er redd for å hoste, luften beveger seg ikke - du bør stå i skyggen hvis du er der om sommeren. Stå i skyggen og se,lukte, lytte - og du føler at du går i ett med århundrer både foran og etter det livet du lever på jorden akkurat nå. En halv time aleine her, og du har påfyll du kan vende tilbake til i årevis når du trenger å melde deg ut av verden for en stakket stund.
Eivind Vaksvik som svar til Rolf Ingemundsen :
14:14, 30. desember 2014 Diskusjon: Boka du ikke glemmer fra 2014.
Jeg lover å oppfylle ditt ønske, Rolf. Dessuten har jeg faktisk ikke noe godt svar på "udødelig- klassiker - spørsmålet". Til det finnes det for mange slike ;-)
Eivind Vaksvik som svar til Rolf Ingemundsen :
13:26, 30. desember 2014 Diskusjon: Boka du ikke glemmer fra 2014.
Den boka har jeg hatt i tankene lenge. Ja, spørsmålet mitt vil nok sette mange her inne på prøve. Jeg ble selv satt på prøve, men til slutt stod svaret klart for meg også: Victor Hugos udødelige klassiker - "Les Miserables" (De elendige") . Ønsker deg en god nyttårs feiring - og ditto leseår 2015 :-)
Kirsten Lund som svar til Kirsten Lund :
13:22, 30. desember 2014 Diskusjon: Kan litteratur (re-) traumatisere ?
Etter å ha tenkt litt. Voksne legger mye mer i lesestoffet enn barn gjør. Jeg vil si at barn hører det som blir lest (eller leser selv) og legger ikke mer i det.
Eivind Vaksvik som svar til Kirsten Lund :
13:01, 30. desember 2014 Diskusjon: Diverse ordtak, sitater, visdomsord, tråd 5
..ikke minst for oss som leser mye ;-)
Dersom du skal plukke ut en favorittbok fra leseåret 2014 - hvilken velger du ?
Kirsten Lund som svar til Mohammed Yusuf :
02:20, 30. desember 2014 Diskusjon: Kan litteratur (re-) traumatisere ?
Jeg synes at barnebøkene ikke skal redigeres. De var forsåvidt skrevet i sin tid, hvor vi i dag bruker andre ord og vendinger. Pippi var og er en fantasifigur som har gledet mange opp gjennom årene.
Eivind Vaksvik siterer Innocentia park av Ingvar Ambjørnsen (side 205)
22:15, 29. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
Nå for tiden finnes det ikke et menneske under nitti som forstår hvorfor man går rundt med en avslått mobiltelefon i lommen.
det er listen som er Norge
Kirsten Lund som svar til gretemor :
18:12, 29. desember 2014 Diskusjon: Diverse ordtak, sitater, visdomsord, tråd 5
hehe hjernen trenger avlasting av og til!
Eivind Vaksvik siterer Innocentia park av Ingvar Ambjørnsen (side 40)
18:10, 29. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
En ting er å være dus med Klaus Kinkel, noe ganske annet er å vise frem sider ved seg selv som man så langt ikke har hatt den villeste anelse om: Thomas Mader i Hawaii - skjorte ! Jeg kunne like gjerne ha møtt opp på kontoret i julenissedrakt og nettingstrømper !
Kort og godt Norge
Eivind Vaksvik siterer Perlen av John Steinbeck (side 77)
15:07, 29. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
Det er fabelaktig hvordan en liten by holder rede på seg selv og alle sine innbyggere. Hvis hver enkelt mann, kvinne,barn og spebarn, bærer seg efter kjent mønster og ikke stormer noen skanser og er som alle andre og ikke truer fred og velferd eller all dagsens dont i byen, da kan en slik innbygger forsvinne i flokken og aldri bli nevnt. Men la en mann tre ut av hverdagens tanke eller ut av et anerkjent mønster for liv, da kimer byfolkets nerver av spenning, og fenomenet formidles over byens nervenett. Da står hver enkelt innbygger i samband med helten.
Eivind Vaksvik siterer Perlen av John Steinbeck (side 45)
15:00, 29. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
En by er som en levende organisme. Byen har nervesystem og hode og skuldre og føtter. Byen er noe helt atskilt alle andre byer, så det er ikke to like byer. Og byen er et følsomt vesen.Det er ikke lett å løse problemet hvordan nyheten spres i byen. Nyheten farer fortere, ser det ut til, enn smågutter løper med den, fortere enn kvinner kan få fortalt den.
Sist sett
