ET TRE
Et tre
med alt sitt løv som åpne hender
og barkens svære
hvalfisk-hud som tåler alt.
Den høye stillhet der
hvor grenene går ut som stjernebilder,
med samme glimt som dem
og stuper ned
til mørke kilders hemmelige land.
Sval dine hender, hvil deg her
mot dette bryst
der livet sildrer fra sin kisel-skål
og bryr deg ikke mere enn du kan
og alltid er det samme - år for år
et tre, fuglenes hus.
Avskjed med Annika Bengtzon.
Ikke den beste Liza Marklund har skrevet. Men grei nok å lese på et par gråværsdager.
Her blir fortiden rullet opp og oppsummert, mens noen gamle drapssaker og mysteriet med hvorfor Annikas søster Birgitta har forsvunnet, utvikler seg. - Og mens papirutgaven av avisen Kvällspressen holder på å bli avviklet. Internett og sosiale medier presser på og bestemmer framtida, for oss alle.
Her er et sitat fra side 206 og 207, som sier veldig mye om hvordan jeg også tenker om alle religioner i sin alminnelighet:
«For ham var hele spørsmålet om tro, uansett religion, fullstendig ubegripelig. Hvordan var det mulig for voksne, utdannede, intelligente mennesker å tro på eventyr? De kulturelle, tradisjonelle, etiske og moralske aspektene forsto han, man kunne oppdras til katolikk, jøde eller muslim på samme måte som man var svensk, sosialdemokrat eller Djurgården-supporter av fødsel og inngrodd vane, men virkelig å tro? Å leve i den villfarelsen at vi var skapt av en høyere makt som av fullstendig ubeviselige grunner dessuten ville oss vel?
For ham var det åpenbart at det forholdt seg stikk motsatt. Når mennesket ble seg bevisst sin egen eksistens, forsto det samtidig at det ville opphøre. Den innsikten klarte man ikke å leve med, og konstruerte derfor en høyere mening med det meningsløse livet på jorden.
Mennesket skapte Gud i sitt bilde, en som beskyttet og ivaretok, en altomfattende kraft som vi kunne støtte oss til, be til og stole på.
I begynnelsen var hun en kvinne, den gode moderen som ga liv og føde.
I takt med at menneskene sluttet som jegere og samlere og ble bofaste, begynte kampen om revirene, krigene startet, patriarkatet tok makten, og Gud skiftet kjønn og ble mann.»
NÅR DE SOVER
Alle er barn når de sover.
Da er det ikke krig i dem.
De åpner hendene og puster
i den stille rytme som himmelen har gitt menneskene.
De spisser munnen som små barn
og åpner hendene halvt alle,
soldat og statsmann, tjenere og herrer.
Stjernene står vakt da og det
er en dis over hvelvene,
noen timer da ingen skal gjøre hverandre ondt.
Kunne vi bare tale til hverandre da
når hjertene er som halvt åpne blomster.
Ord som gylne bier
skulde trenge inn der.
- Gud, lær mig søvnens sprog.
BLINDE ORD
er ord som elskere sier med sin hud
inne i nattens rom hvor ingen tanker har form.
er ord som den døende former i sin strupe
og aldri får sagt for lysene er brent ned.
er ord som fosteret sier når det drømmer
om lyder det ikke kan høre og farver det ikke vet.
er ord som vinden sier til treet og sorgene
til vårt hjerte.
ord som var her før ordene ble til,
som jorden er gjort av
og som stjernene sender ut som lys
i tidløse åndedrag.
En esto, descubrieron treinta o cuarenta molinos de viento que hay en aquel campo, y así como don Quijote los vio, dijo a su escudero ...
Non fuyades, cobardes y viles criaturas, que un solo caballero es el que os acomete ...
Norah siterer Fanget i Iran av Maryam Rostampour (side 248)
21:14, 28. mars 2016 Ingen har det som favoritt.
Svært mange av kvinnene i Evin satt inne uten skjellig grunn. Det var utallige historier om kvinner som bare hadde prøvd å beskytte seg selv, kvinner som hadde blitt drevet til bristepunktet av de hensynsløse lovene som ga menn ubegrenset kontroll over kvinner, eller kvinner som Naseem, som satt inne på grunn av kompliserte familieforhold som presset dem til å ofre sin egen frihet for å beskytte den skyldige.
Norah siterer Fanget i Iran av Maryam Rostampour (side 287)
21:04, 28. mars 2016 Ingen har det som favoritt.
Vi hadde sittet i fengsel i nesten åtte måneder. Vi hadde blitt truet med dødsstraff. Men likevel var dette første - og kanskje eneste - gangen vi skulle stå foran en dommer med en advokat til stede. Og nå hadde han 15 minutter til å lese gjennom sakspapirene og forberede et forsvar.
Norah siterer Fanget i Iran av Maryam Rostampour (side 315)
20:58, 28. mars 2016 Ingen har det som favoritt.
Vi var svært ulike kvinner fra ulike samfunnslag og med ulik tro. Men vi var forent for all fremtid fordi vi alle hadde stått opp mot den urettferdigheten som hadde ødelagt det iranske folket på kropp og sjel.
Vi lovet hverandre at vi alle en dag skulle møtes igjen i et fritt Iran. Vårt høyeste ønske og vår kjæreste drøm var at Iran ville riste av seg lenkene fra sine onde herskere, og at det iranske folket ville bli utfridd fra urettferdighet og diktatur.
Norah siterer Fanget i Iran av Maryam Rostampour (side 314)
20:54, 28. mars 2016 Ingen har det som favoritt.
En flokk fugler fløy forbi over oss. De fløy i lav høyde på grunn av det dårlige været. «Jeg skulle ønske jeg var like fri som de fuglene», sa hun vemodig. «Jeg skulle ønske jeg var fri som dem. Jeg lurer på om jeg noensinne får se hele himmelen igjen i stedet for bare den lille biten som er innrammet av et vindu eller en fengselsmur.»
Dødsrykningene var et faktum. Journalistikkens betydning som allmektig var overdrevet. Med Internett og de sosiale mediene var makten og ansvaret blitt plassert ute hos den enkelte, alle var sin egen Skaper, og det kunne ikke gå noe annet sted enn til helvete.
Mennesket skapte Gud i sitt bilde, en som beskyttet og ivaretok, en altomfattende kraft som vi kunne støtte oss til, be til og stole på.
I begynnelsen var hun en kvinne, den gode moderen som ga liv og føde.
I takt med at menneskene sluttet som jegere og samlere og ble bofaste, begynte kampen om revirene, krigene startet, patriarkatet tok makten, og Gud skiftet kjønn og ble mann.
For ham var hele spørsmålet om tro, uansett religion, fullstendig ubegripelig. Hvordan var det mulig for voksne, utdannede, intelligente mennesker å tro på eventyr? De kulturelle, tradisjonelle, etiske og moralske aspektene forsto han, man kunne oppdras til katolikk, jøde eller muslim på samme måte som man var svensk, sosialdemokrat eller Djurgården-supporter av fødsel og inngrodd vane, men virkelig å tro? Å leve i den villfarelsen at vi var skapt av en høyere makt som av fullstendig ubeviselige grunner dessuten ville oss vel?
For ham var det åpenbart at det forholdt seg stikk motsatt. Når mennesket ble seg bevisst sin egen eksistens, forsto det samtidig at det ville opphøre. Den innsikten klarte man ikke å leve med, og konstruerte derfor en høyere mening med det meningsløse livet på jorden.
Norah siterer Fryktens makt av Vebjørn Kroll Selbekk (side 208)
13:14, 28. mars 2016 4 har det som favoritt.
Å måtte forholde seg til ytringer man finner krenkende, er prisen vi må betale for å leve i et fritt, liberalt demokrati. Det er en overkommelig pris som andre religiøse grupper i Norge har måttet betale i årevis.
Norah siterer Fryktens makt av Vebjørn Kroll Selbekk (side 39)
13:06, 28. mars 2016 4 har det som favoritt.
Undskyld, fordi vi gav jer husly og hjælp. Undskyld, fordi vi giver jer uddannelse. Undskyld, fordi vi hjælper jer økonomisk. Undskyld, fordi I frit kan dyrke jeres tro i vores kristne land.
Undskyld, fordi vi sender hjælp til jeres lande. Undskyld, fordi vi ikke render rundt med sprængstoffer på kroppen når vi føler os krænket. Undskyld, fordi vi ikke bare gør som jeres tro siger. Men en undskyldning for at ytre os i vores eget land – den får I aldrig.
Norah siterer Fryktens makt av Vebjørn Kroll Selbekk (side 40)
12:16, 28. mars 2016 Ingen har det som favoritt.
De fleste mente mye. Om reiseforbudet. Om de kommunistiske myndighetene og den sovjetiske okkupasjonen. Men de sa lite - av frykt for konsekvensene.
I dag er det få ting som provoserer meg mer enn dette. At folk skal behøve å føle frykt for å uttrykke det de mener. Etter min mening er all bruk av slike fryktmekanismer egentlig et uttrykk for en totalitær tenkning: Vi skal bestemme over deg - hva du skal få lov til å si, tro, tenke, mene eller tegne. Og hvis du nekter å underkaste deg vår vilje, vil konsekvensene bli fryktelige for deg.
Vebjørn Selbekk har skrevet ei bok som er velreflektert og full av gode poeng.
Han forteller i første delen av boka om sin bakgrunn, og starter med mormoren, som alenemor, flyktet fra kommuniststaten DDR over til Vest-Tyskland.
Han beskriver undertrykkelsen, kontrollen og angiveriet som preget Øst-Tyskland. Menneskene led under det undertrykkende regimet.
Som Selbekk skriver på side 23:
«Hun lengtet etter friheten i vest. Hun ville at barna hennes skulle vokse opp i en del av verden der det var tillatt å si det man mente.
Men viktigst av alt: Min bestemor nøyde seg ikke med ønsker og dagdrømmer om en ny fremtid. Hun gjorde noe med det. Selv om det var annen gang i hennes unge liv at hun måtte forlate alt hun eide.»
Hans morfar ble igjen i Øst-Tyskland.
Da Vebjørn var liten, reiste han og familien på besøk til bestefaren i Øst-Tyskland, så han fikk en reell opplevelse av hvordan det var å leve under det strenge og kontrollerende kommunistregimet. Han opplevde hvordan det var å leve i et land der det ikke finnes ytringsfrihet.
Murens fall natten mellom 9. og 10.november 1989 beskriver han som den største historiske begivenheten etter den andre verdenskrig.
Vebjørn Selbekk binder så sammen undertrykkelsen og ufriheten i DDR med det som har skjedd etter karikaturstriden, som startet med de danske karikaturtegningene i Jyllands-Posten.
Han gjenga en faksimile av Muhammed-tegningene i Jyllands-Posten i Magazinet, et temmelig ukjent og kristent blad, tirsdag 10.januar 2006.
Han skriver på side 62:
«I dag tror jeg at underbevisste faktorer kanskje spilte inn i avgjørelsen min. Barne- og ungdomsopplevelsene fra DDR. Det sinnet jeg opparbeidet meg der nede mot dem som tvinger andre mennesker til taushet. Uviljen mot å la frykten avgjøre hva man skal ytre seg om, og når man skal la være å si noe. Mot å krype for dem som truer deg.
Erfaringene fra Øst-Tyskland har vært med på å forme meg, mine verdier og mine meninger.»
Etter reportasjen i Magazinet, kom truslene mot Selbekk, fra muslimske miljøer.
Han beskriver tiden etter denne reportasjen, om livet som forandret seg for ham og familien, om å leve i skjul og med stadige trusler.
Men ikke bare forandret livet seg for ham og familien, men i kjølvannet av karikaturene, kom som kjent terroraksjonene på rekke og rad, blant annet i Danmark og i Frankrike.
Selvsagt begynte ikke terroren med karikaturtegningene.
Og Selbekk beskriver godt begivenhetene i Europa, både politisk, samfunnsmessig og privat, fram til og med 2015.
Jeg skal ikke røpe for mye av innholdet i boka.
Men boka er virkelig verdt å lese. Jeg visste så å si ingenting om Vebjørn Selbekk før jeg leste denne boka. Men nå har jeg fått en dyp respekt for denne forfatteren.
Anbefales på det varmeste.
Rana motsier seg selv til de grader i boka si, så jeg flere ganger underveis i lesninga lurte på om han er riktig vel bevart.
Han klarer ikke å se islam med objektive øyne. Han er forblindet av det han ser på som en fullkommen tro og livsstil.
Jeg vil kalle det å leve under en innlært religiøs vrangforestilling.
Vi er alle først og fremst mennesker, ikke religiøse undersåtter/slaver av en innbilt allmektig gudefigur. Først finner man sin identitet som menneske, deretter får man finne ut om man vil ha en tro eller ikke-tro. Og denne eventuelle troen bør være et privat anliggende, hjemme hos deg selv, ikke noe offentligheten skal behøve å styre med.
Det er helt tydelig at Rana driver cherry-picking i religionen sin. Samtidig som han sier at den er universell og evig, og ikke kan forandres på.
Ja, Muhammed døde i sin(e) kone(rs) armer ... fordi han ble dødelig syk, - men ellers kunne det godt hende at han kunne ha dødd i en kamp på slagmarken, for han var en mektig hærfører etter at han flyttet til Medina.
I boka si skriver ikke Rana mye om Muhammed etter at han flytta til Medina, og ble hærfører og la under seg store landområder, slaktet ned mennene, og tok kvinner og barn som slaver (og sexslaver).
Dette hopper han glatt over.
Nei, Rana må nok begynne å se litt mer kritisk på sin egen religion enn han gjør i boka si.
Norge og Europa er ikke islamsk. Slett ikke. Selv om han påstår det aldri så mye, at demokratiet i Norge og Europa er islamsk i praksis, så blir det ikke en sannhet for det. Det er rett og slett en forskjønning av sannheten, eller egentlig nærmere en ... løgn.
Norah siterer Jomfruhinner og hijab av Mona Eltahawy (side 121)
09:03, 26. mars 2016 Ingen har det som favoritt.
I araberverdenen oppfostres jenter til permanent status som mentale og emosjonelle jomfruer.
Norah siterer Da himmelen falt av Nazish Khan (side 100)
18:59, 24. mars 2016 Ingen har det som favoritt.
Bjøranger konkluderer med at det ikke finnes noe skille mellom tvangsekteskap og arrangert ekteskap. «Hovedårsaken til forekomsten av tvangsekteskap er konseptet arrangert ekteskap», sier han. Og utdyper: «Foreldrene utøver tvang, de utøver ulike former for press på sine barn og kaller det for arrangert ekteskap, som de mener barna godkjente av sin frie vilje. De gjemmer seg bak begrepet arrangert ekteskap når de i virkeligheten utsetter og gjennomfører tvangsekteskap for sine barn.»
Sist sett
