Bokelskere.no

Utspekulert, grøssende psykologisk og psykopatisk utrolig hendelsesforløp, ja...
Så får jeg virkelig håpe at vi slipper å møte slike mennesker i virkeligheten...
GRØSS og GRU

Ikke skyt hunden!
Løp for livet raskere enn lynet mens stormen raser.
Jeg trenger deg mer enn jeg elsker deg og jeg elsker deg så himla høyt.
(Karen Pryor, Tom McNab, Usain Bolt, Kjellaug Steinslett, Gunnar Ardelius )

Veien blir til mens du går.
På'n igjen! Gå på eller gå under.
Nasjonal tvangstrøye - global virkelighet. Kjødets lyst, Overvåkning og straff.
(Ferdinand Finne, Anne Hvenekilde, Folke Hauger Johannessen, Kaare Mikael Bilden, Nils Johan Stoa, Michel Foucault )

Ikke forstyrr!
Den virkelige skyldige, han er her igjen. Skyldig - til det motsatte er bevist.
Hvem er det lille krypet der? Anton Tsjekhov.
Anton løper.
Stopp tjuven!
Drep budbringeren. Heng ham ikke vent til jeg kommer
(Kathy Henderson, Elizabeth George, Timur Vermes, Roger Pihl, Mike Unwin, Anton Tsjekhov, Aksel Selmer, Erling Folkvord, Tami Hoag, Per Egil Hegge )

Mord redder situasjonen, i morderens sinn, og jeg mener det jeg sier.
(Mogens M. Hansen, Anne Frasier, Anne Dickson)

Boka er lest og har forsåvidt gjort inntrykk, selv om jeg ikke syns jeg kom ordentlig inn under huden på hovedpersonen doktor Khadija Safi eller alle de andre medvirkende i denne historien. Jordmorskolen er enormt viktig i et land i verden der kvinner sliter med mange og vanskelige fødsler, og ofte ikke har verken råd eller muligheter til å få hjelp; de blir ofte nektet av storfamilien å komme seg til sykehus eller å få hjelp av leger.
Fikk litt følelsen av at det meste som ble omtalt måtte tildekkes mest mulig, akkurat slik som livet var for alle disse jentene; hijab ble forherliget som et plagg som kvinnene absolutt måtte tildekkes med, fordi (sitat fra boka, side 173):
'Hva er en hijab? Hijab er verdien av en kvinne. Hijab er skjønnheten i verden, og hvordan man oppnår sawab i den neste verden' sa doktor Khadija. Du kan skrive at kvinner er som honning, og at honning alltid trenger å dekkes til.

Utviklingen av bedre levekår, utdannelse og menneskerettigheter for kvinner går altfor langsomt i et land som Afghanistan, og jeg vil påstå at all den gamle overtroen (les: den islamske religionen) og alle de gamle tradisjonene hemmer dem altfor mye i denne utviklingen.

Jeg skjønner forresten ikke helt hvorfor omtalen fra forlaget kaller hovedpersonen i boka for doktor Zeba. Jeg har ikke funnet et eneste sted i teksten hvor doktor Khadija Safi blir kalt doktor Zeba.

Ja, Arn er en god kandidat! Men mest ville jeg faktisk reist med Oda! Jeg ble hekta på Kristianiabohemen etter å ha lest flere av Ketil Bjørnstads bøker. Deriblant Oda! Jeg kunne godt funnet tonen med henne! Vi kunne hatt med oss skisseblokk, farger og rødvin :-))

Jeg ville nok hatt det spennende med Gregory David Roberts, alias Greg Roberts..... Han bak Shantaram. Det er mange, men han falt meg først i hu.

Menneskene liker å telle sine bekymringer, men de teller ikke sine gleder.

Fjodor Dostojevskij

Endelig har jeg lest bok nr.3 fra Khaled Hosseini. Han har igjen skrevet ei nydelig bok jeg må si at det har vært en stor og udelt fornøyelse for meg å lese. Han er rett og slett fabelaktig god til å levendegjøre sine romanpersoner.

Jeg syns forfatteren får vevd og flettet alle delene og historiene sammen slik at boka blir hel til slutt. Familiens medlemmer som blir splittet og spredt rundt i verden gir et svært realistisk bilde av hvordan det kan være for mange familier som har levd under vanskelige forhold, og som har rømt fra krig og terror, vold og ødeleggelser i Afghanistan. Noen familiemedlemmer klarer å finne hverandre igjen før eller senere, og noen bare forsvinner. Det er forferdelig mye savn og sorg og ubesvarte spørsmål i krigens og terrorens fotspor.

Selvfølgelig kan man innvende at han kunne ha gått enda dypere inn i hver eneste person som er med i boka, for å gripe og røre leseren enda mer, men likevel vil jeg si at dette er ei ny perle av ei bok fra Khaled Hosseini.