Bokelskere.no

Ære er et tveegget sverd for mennene våre. De vil bruke den til å beskytte deg, og så snu den rundt og skjære over strupen din med den. Du må være veldig forsiktig.

Han var min vordende ektemann, tildelt meg av familiene våre, og jeg måtte bare ta ham. Jeg skulle nok lære meg å leve med ham hele livet, som en vane jeg ikke kunne riste av meg.

Talibanene klippet bort vår personlighet, som ull av en sau. Folket ville begynne å glemme seg selv og bare leve i sin angst.

Under burkaen ble det klart at dette Afghanistan ikke hadde rom for kvinner.

I likhet med alle som lever i en politistat, har vi i det ytre et stille og rolig og lydig liv, mens vårt indre syder opprørsk.

Jeg fikk lære at krig var kaos, og ingen visste hvem som seiret og hvem som tapte.

Han var blitt lut i skuldrene, som om tusen døde sjeler tynget ham ned.

Enkefru Benedicti var vanligvis så nøye med rengjøringen at edderkoppene skalv i kingelveven bare ved lyden av den rustne gamle Renaulten hennes i Alessandros oppkjørsel.

Hun dro på seg morgenkåpen og så automatisk i badespeilet og ble lamslått av ansiktet som møtte henne der. Hun så ut som en katastrofe. Gårsdagens makeup hadde forflyttet seg til deler av ansiktet der den ikke hørte hjemme, og det tykke, blonde håret, som hun betalte en formue for å få glattet to ganger i uken og som normalt satt i en fiks knute i nakken, så ut som en vaskemopp som noen hadde det moro med.

En eller annen gang skjønte jeg at mennesket bare tilhører seg selv. Ikke noen gud, ikke noen kirke, ikke noen stat - bare seg selv. Det er menneskets frihet. Den er skjør, denne friheten, ømfintlig og sårbar.

I likhet med omflakkende stammer hadde ord ingen bestemt adresse. De reiste langt og vidt og spredte seg over jorden.

Si meg, hvis du lærer en mann alfabetet, hvordan kan du hindre ham i å lese? Når en kvinne har smakt kjærlighetens eliksir, hvordan kan hun da la være å tørste etter den? Straks du har sett deg selv med din elskedes blikk, er du ikke lenger den samme. Hele denne tiden har jeg vært blind, og nå som øynene mine er åpne, er jeg redd for lyset. Men jeg vil ikke leve som en muldvarp. Ikke nå lenger.

Vi vet aldri hva som kommer i morgen, men vi starter alltid en ny dag full av håp.

Begge var plettfrie og polerte, som om de var dukker i menneskestørrelse rett fra cellofanesken, tynne på den måten rike jenter er, nesten hofteløse i de trange jeansene sine, med solbrune fjes som hadde et voksaktig skinn, spesielt merkbart i pannen. Begge hadde lange, glinsende hårmanker med skill i midten og klippet så rett i kanten som om frisøren skulle brukt vaterpass.

Ifølge henne skrek Landry noe slikt som : 'du er for sen', og en mannsstemme sa : 'du er en jævla løgner'. Hørselshallusinasjoner kalles det, sa Wardle. "Det er sånt du hører når du sniffer så mye kokain at hjernen begynner å dryppe ut av nesa på deg."