Bokelskere.no

Jodi Picoult har seilt opp til å bli en av mine aller mest interessante nålevende forfattere.
Hun tar opp temaer og kompliserte situasjoner hvor hun klarer å gjøre de impliserte personene så levende og ekte at jeg ofte kan synes at det rett og slett gjør fysisk vondt å involvere meg. Hun kan virkelig kunsten å gå dypt inn i det hun skriver om, og ikke minst kunsten å kunne se saker og ting fra flere perspektiver.
I Lone Wolf er det spesielt spørsmålet om man skal/ikke skal forlenge livet til en som ikke lenger er forventet å våkne igjen fra koma, som er det brennbare temaet. Passiv/aktiv dødshjelp, en aktuell problemstilling, - og hvem kan egentlig si helt sikkert om en person som ligger i koma aldri kommer til å våkne igjen?
Enig med deg i at mye av det Jodi Picoult skriver om er det lurt å drøvtygge på i ettertid. Det er nå godt over et halvt år siden jeg leste Lone Wolf. Mye av stoffet trenger tid til bearbeiding, og bøkene hennes er godt egnet til å gi en dypere innsikt og betraktelig utvidede horisonter i de sakene hun skriver om.
Jeg har også grublet. For meg ble Lone Wolf omtrent like engasjerende som de andre bøkene hennes; jeg er stadig voldsomt imponert over hvor godt hun setter seg inn i de emnene hun tar opp. Har inntrykk at hun gjør et meget grundig forarbeid, og jo vanskeligere dilemmaene er, jo bedre skriver hun.

Jodi Picoults bøker slutter aldri å begeistre meg. Hun skriver fantastisk bra og levende, og jeg liker best å lese bøkene hennes på engelsk. Hennes hovedpersoner blir så ekte. Hun går inn i personene sine på en så overbevisende måte.
I denne boka er temaet tungt og vanskelig. Hun tar for seg de alvorlige krigsforbrytelsene fra andre verdenskrig, og gjør det så bra at det gjør fysisk vondt å lese om det. Hennes måte å skrive om alvorlige temaer på er forbløffende dyptpløyende og variert. Hun er en mester i å skrive om kompliserte forhold. Ingenting er bare svart/hvitt. Er det mulig å leve videre, få et godt liv, med så traumatiske og vonde opplevelser som de overlevende fra Auschwitz var utsatt for, og er det mulig at en tidligere krigsforbryter og morder fra fangeleirene er blitt et "nytt og bedre menneske"? Er det mulig å tilgi et slikt menneske noe av det som skjedde i konsentrasjonsleirene?
Dette er en meget engasjerende bok som ikke slipper meg så lett etter at den er ferdiglest...

Jeg er enig med deg om denne boka.
Har sett at den har fått så mange lovprisninger om hvor fantastisk den er, og ble nysgjerrig på den, - men jeg opplevde den dessverre som svært banal, enkel og forutsigbar, med personer som ikke var helt overbevisende ekte.
Emnet er både interessant og aktuelt (og også rørende, som du også nevner, Hilda), men her ble det litt for platt og overfladisk for meg, uten den dybden det hadde fortjent, og utviklet seg til å bli en slags tåredryppende "såpeopera", - og som det ble altfor lett å forstå hvor ville ende....
Temaet aktiv dødshjelp kommer nok til å bli omdiskutert i mange år til. Det tror jeg vi kan være temmelig sikre på.

Jeg kan ikke bli mer enig! Jeg blir så glad hver gang Alberte kommer fram i lyset. Bøkene om Alberte er virkelig tre nydelige bokperler fra Cora Sandel.