Næmen hei. Jeg har bare skrevet et kapittel - omtrent 30 sider. Så det er jo ikke så mye å skryte av egentlig. :) Og det er jo faaaaaglitteratur dette da.
Damen i resepsjonen heter Chloe. Hun har høy panne, gjort enda høyere med hestehalen, som er knyttet så stramt at den drar ansiktshuden hennes bakover og får henne til å se ut som en siamesisk katt.
Håret mitt er mer krøllete enn det pleier å være. Det er fortsatt det blondeste av det blonde. Det ser ut som en gigantisk bomullsdott.
Selv om vi aldri går i kirken, forsøker hun å få meg til å tro på Gud. Hun sier at jeg bare behøver å ha tro på størrelse med et sennepsfrø. Dette virker fornuftig, gjennomførbart, så i om lag en time er jeg kristen.
Det er muligens ikke helt stuerent å lese denne?
Jeg fant den i en papirkontainer for en tid siden, helt ren, ny og uplettet, og plukket den opp. Den som har kastet den har antagelig ikke giddet å bla i den engang... Den var tydeligvis gitt som gave i 2012 (da den var splitter ny), med et datomerket byttekort inni.
Jeg fant ut at boka fremdeles er i salg for nesten 500 kroner (bare tenk deg å kaste 500 kroner rett i søpla da!).
Men nå er jeg i gang med å lese, og opplever at historien om hvordan Sonja og Harald måtte vente med å få hverandre rører ved noe i meg. Jeg er såpass gammel at jeg husker litt av oppstyret med forlovelsen i 1968.
Tror faktisk at jeg kommer til å fortsette å lese Dronningen i høstmørket denne høsten, ja.
Det er som det ordtaket : Ikke argumenter med en idiot, for han trekker deg ned på sitt nivå, og så slår han deg på erfaring. Det samme gjelder hvordan man skal leve livet sitt. Hun stumpet sigaretten i det allerede overfylte askebegeret. Ikke lev livet ditt etter regler som er laget av idioter. For de trekker deg bare ned på sitt nivå, de kommer til å vinne, og i mellomtida har du hatt et jækla kjedelig liv.
Var eg ein Gud,
ville eg skapa
ei stillare verd.
Der skulle alle elske.
Tor Jonsson
Selv om vi oppnår en kolossal framgang i vårt arbeid, gir dette ingen som helst grunn til at vi skal bli innbilske og hovmodige. Beskjedenhet hjelper en fram, mens innbilskhet fører til at en sakker akterut. Dette er en sannhet vi alltid skal ha i tankene.
Verden tilhører dere, og den tilhører også oss, men til sjuende og sist tilhører den dere. Dere unge mennesker, fulle av styrke og livskraft, står i livets blomst, som solen klokken åtte eller ni om morgenen.
Litteratur-og kunstkritikken har to kriterier, ett politisk og ett kunstnerisk.
......
"En bokhandel tiltrekker seg de rette menneskene. Bra mennesker, som A. J. og Amelia. Og jeg liker å snakke om bøker med folk som liker å snakke om bøker. Jeg liker papir. Jeg liker følelsen av en bok i baklomma. Jeg liker lukten av nye bøker."
Hva er det som er så flott med tiden? A. J. tenker ofte at alt som er bra i verden, skjæres vekk litt etter litt, som fettranden på et kjøttstykke. Først var det platebutikkene, så videobutikkene, så aviser og magasiner, og nå er til og med de store bokhandlerkjedene i ferd med å forsvinne.
Maya begynner alltid med å lukte på en bok. Hun tar av omslaget og legger det over ansiktet, med klaffene bak ørene. De fleste bøkene lukter litt som pappas såpe, og av gress, havet, kjøkkenbordet og ost.
Nic var den snille av oss. Jeg er den slemme. Jeg giftet meg med en slem mann også. Og jeg vet at slemme får som fortjent, men å, som vi hater å være alene.
Men en ting slo meg sterkest av alt: Selv om hun skrev side etter side, oppdaget jeg aldri at hun fortalte om sine følelser for bestefar - ikke et eneste "***" - og allikevel hadde jeg aldri lest noe som vitnet så sterkt om kjærlighet til et annet menneske. Dette, tenkte jeg, denne skriften, er det motsatte av snakk.
Jeg elsket hver eneste historie, og gråt i strie strømmer hver gang mamma leste Pigen med svovelstikkerne eller Den grimme ælling, og da gråt Elin også. - Er det ikke fantastisk, sa mamma da,- at man kan være så til de grader I det! Det er det kun stor litteratur som kan gjøre med deg, Anne. Husk det. Har du bøker, er du aldri ensom.
Veldig bra bok jeg holder på med nå, har lånt den på Stovner bibliotek, de legger godbitene litt unna for meg, vet du, og så har de dette med hurtiglån, det er en uke! En uke, har du hørt på maken. Man leser da en bok på to dager.
Neste roman var bare på planleggingsstadiet, den bestod foreløpig av en flat A4-perm som inneholdt sprikende og dansende notater og utskrifter fra nettet. Et embryo av en roman.
Hennes avsky for kulde gjorde at også flere av mine romaner, som hun alltid fikk lese i manusform, ga henne en uventet grøsseropplevelse. Hun kunne ikke fatte at jeg engang orket å skrive om kulde, langt mindre stadig oppsøke den, og hentydet til en mulig forbytting på fødestuen.
Finnes det noe mektigere enn en jente som sitter i mørket og anstrenger sin fantasi?