Hennes avsky for kulde gjorde at også flere av mine romaner, som hun alltid fikk lese i manusform, ga henne en uventet grøsseropplevelse. Hun kunne ikke fatte at jeg engang orket å skrive om kulde, langt mindre stadig oppsøke den, og hentydet til en mulig forbytting på fødestuen.

Jeg elsket hver eneste historie, og gråt i strie strømmer hver gang mamma leste Pigen med svovelstikkerne eller Den grimme ælling, og da gråt Elin også. - Er det ikke fantastisk, sa mamma da,- at man kan være så til de grader I det! Det er det kun stor litteratur som kan gjøre med deg, Anne. Husk det. Har du bøker, er du aldri ensom.

Veldig bra bok jeg holder på med nå, har lånt den på Stovner bibliotek, de legger godbitene litt unna for meg, vet du, og så har de dette med hurtiglån, det er en uke! En uke, har du hørt på maken. Man leser da en bok på to dager.

Neste roman var bare på planleggingsstadiet, den bestod foreløpig av en flat A4-perm som inneholdt sprikende og dansende notater og utskrifter fra nettet. Et embryo av en roman.