SNABEL
Den unge elefanten klaga over at snabelen var for
kort
Du kan få låne min
sa fluga
HÆRVERK
Den første vinterdagen
på veg til skulen
knuste vi alle rutene vi kom over
Ingen vågde stoppe oss
Vi var dei verste ruteknusarane i landet
Å, madre mia
vi kunne ikkje stå imot knaselyden under føtene!
Vi kom til å knuse alle isruter på sølepyttane heilt
til verdas ende!
Huset var en trefløyet gård med todelte stalldører i alle fløyene og et stråtak som lå som en tett pannelugg rett over vinduene.
Jeg snakker alltid sant. Det er bare ikke alltid jeg snakker.
Sier du det?
Jeg har ingen forutsetninger eller kunnskaper om akkurat denne påstanden til å kunne si deg for eller imot.
Temaet er alvorlig nok. Viktig å ta opp.
Men hvor realistisk blir det egentlig når det stadig skjer så mye kriminelt på et så bittelite (og idyllisk?) sted som kystbygda Losbygda, der "alle vet alt om alle"? Og hvor realistisk er det at hovedpersonen Kajsa Coren, som er journalist, alltid får vite alt mulig, og da helst før politiet finner ut av det? Og igjen at hun havner i klørne på den kriminelle personen, slik hun har gjort i tidligere bøker?
Er litt redd for at Trude Teige nå begynner å gjenta seg selv i litt for stor grad i bøkene sine....
Har lest tidligere bøker av henne som er bedre enn denne.
Det var vanvittig hvordan solskinnsdager kunne ligge etter hverandre som hvite sauer og så endre seg til rovdyr.
Jeg synes ikke vi skal skamme oss over rynker og andre alderstegn. De viser at vi har levd et liv.
Jeg sanser i hvert fall alt rundt meg sterkere når jeg går. Og jeg tenker bedre. Og ingenting er som å oppleve Norge på egne ben. Jeg skal gå til jeg stuper!
Jeg funderer mye på hvilke krefter som må finnes i naturen. Et mysterium vi mennesker gjennom alle tider har forholdt oss til. Har vi ikke alltid hentet kraft i naturen?
Det luktet kjølig av kofta hennes, som om vinterluften hadde frosset seg inn i sømmene.
Livet blir bare målt etter hvordan man lever i forhold til evigheten.
Ingen av oss
Ingen av oss
overlever livet.
Men dess mindre du har levd,
jo svartere dør du.
Det er ikke mulig
Det er ikke mulig
å være rask nok. For
i neste sekund
er Nå
allerede fortid.
Sant nok...
Hadde det enda vært så vel at alle groteske eventyr (og historier) i verden hadde vært nettopp det: bare eventyr...
Ah the wars they will
be fought again
The holy dove
She will be caught again
bought and sold
and bought again
the dove is never free
Forget your perfect offering
There is a crack in everything
That's how the light gets in.
the road
is too long
the sky
is too vast
the wandering
heart
is homeless
at last
The sun comes in the skylight
My work calls to me
sweet as the sound of the creek.
Å være menneske
Å være menneske er en sykdom.
Helbredelse er umulig,
men all vår streben består i
å finne et smertestillende middel.
Vi kan se tilbake på noen øyeblikk der livet tar en uventet og tilsynelatende ugjenkallelig retning. Såkalte skjebnestunder, men er vi underlagt en høyere vilje enn kun vår egen? Det kan vi fundere på hele livet uten å finne noe helt sikkert svar.