Bokelskere.no

Hvis du er gammel nok til å stille spørsmålet, er du gammel nok til å høre sannheten.

Sånn er faktisk livet. Man er bare ikke alltid til stede så lenge som man trodde man skulle.

Jeg kommer til å savne deg. Jeg kommer til å savne deg, og det er ikke bare noe jeg sier.

Jeg har aldri sett søsteren min i øynene, men jeg har sett inn i sjelen hennes. Jeg har aldri brukt hatt, men jeg har blitt kysset sånn. Jeg har aldri løftet begge armer samtidig, men månen lokket meg likevel. Søvn er for tapere. Det er helt greit å ta bussen. Og selv om jeg aldri har klatret opp i tre, har jeg besteget et fjell, og det er en utrolig ting.

Folk blir ikke ferdige. Folk stopper. Å bli ferdig er å si ok, nå er det bra, jeg kommer aldri til å forandre det. Å stoppe er å si ok, det er ikke fullkomment, men jeg må gå videre til noe annet.

Den gudfryktige moren hennes sa alltid at Gud kjenner fortid, nåtid og fremtid. I så fall måtte han fra første stund ha vært klar over at hun kom til å ta livet av seg, og kunne han ikke bli sjokkert over det hun hadde gjort.

Hvis Gud finnes, hvilket jeg ærlig talt ikke tror, må han forstå at det er grenser for folks tålmodighet. Det er han som har skapt dette kaoset, fullt av nød og elendighet, urettferdighet, grådighet og ensomhet. Han har sikkert hatt de beste hensikter, men resultatet er ikke særlig vellykket. Hvis Gud finnes, bør han ha forståelse for dem som ønsker å forlate denne verden på et tidligere tidspunkt, og kanskje til og med be om unnskyldning for at han har utsatt oss for dette.

Hvordan kan vi dømme dem som beslutter å dø, i en verden hvor det gjelder å overleve for enhver pris? Ingen kan dømme. Hver og en kjenner omfanget av sin egen smerte, eller av sitt egets livs titale meningsløshet.

I bunn og grunn er alt det som skjer i livet vårt utelukkende vår egen skyld. Det er mange som har hatt det like vanskelig som vi, og de har reagert annerledes.

Jeg vil reise til Bosnia. Det er noen som venter på meg der, selv om de ennå ikke kjenner meg og jeg ikke kjenner dem.

• Er jeg kurert?
• Nei. Du er annerledes, men du vil være som alle andre. Og det betrakter jeg som en farlig sykdom.
• Er det farlig å være annerledes?
• Det er farlig å tvinge seg selv til å være som alle andre.

Å stenge minnene inne vil bare gjøre det verre. Tror du ikke det ville vært lettere å fortelle meg hemmelighetene dine, så de ikke får så stor makt over deg? Fortiden vil alltid være med deg. Den er nesten umulig å glemme. Men du må legge den bak deg. Jeg vet at det gjør vondt, men du er ung og det er eneste utvei.