Bokelskere.no

I wanted to hear the truth. The truth is always stranger than fiction.

The phone was ringing as I shoved the key into my apartment door. I yelled at it, "I'm comming, I'm coming!" Why do people do that? Yell at the phone as if the other person can hear you and will wait.

Vi væks på nedturan.

Men hva var bønner godt for når vi var her i trygghet og ikke de var det? Jeg kjente til alle beveggrunnene, og den brutale logikken for hvorfor de ikke kunne være sammen med oss. Men kunnskap er aldri nok. Det hjalp ikke på smerten i hjertet og kunne ikke stanse den vedvarende lyden av våre egne stemmer som rikosjetterte fra den ene delen av hjørnet til den andre og forlangte et svar: Hvorfor oss og ikke dem?

Når vi sørger, sørger vi ikke bare over tapet av dem vi har elsket, men også over den delen i oss som er bltt tapt sammen med dem.

Uten verdighet er vi ingenting.

Det at man en dag har det bra og smiler og ler - betyr ikke at man nødvendigvis er ferdig med sorgen sin. Og det betyr ikke at det ikke fremdeles kan komme vonde og triste dager og perioder.

Hva noen sier til deg, betyr ingenting, det eneste som betyr noe, er hva du tenker etter at de har sagt det.

Når jeg hadde opplevd kjærlighet og den gleden det førte med seg, aksepterte jeg ikke at sorg og smerte frarøvet meg den følelsen.

Jeg har prøvd å fokusere på at det ikke finnes noen andre enn meg som selv som kan si noe om det er riktig eller galt å le, smile, jobbe, hvile, gråte, elske, banne, skrike eller skrive dikt.

Selv er jeg overbevist om at vi mennesker har plass til mer enn én person i hjertene våre. Man kan jo bare spørre en mor eller en far som har mer enn ett barn. De kan nok gi et ganske bekreftene svar på at man kan ikke sammenlikne en kjærlighet til det ene med kjærligheten til det andre.

Det er synd at man må føle døden så nært for virkelig å føle hvor herlig det er å leve.

Jeg tror veldig mange mennesker ville har vært lykkeligere dersom de klarte å være mer opptatt av hva som faktisk betyr noe her i livet, dersom de slutter å lete etter denne lykken utenfor seg selv.

Når man får perspektiv på ting og begynner å sette pris på de små, viktige tingene - de man kanskje har lett for å overse dersom man "surfer" gjennom hverdagen uten de store bekymringene - da er det ikke vanskelig å se hvor heldig man egentlig er.

Mange vil tjene mye penger, men ikke mange vil jobbe for det. Mange vil bli friske, men ikke alle jobber for det. Mange vil bli mye, men ikke mange gjør det som skal til for at de skal få levd ut drømmen sin. Hvor mange der ute lever et liv som de er helt fornøyde med? Er det egentlig nok bare å være fornøyd. Fortjener man ikke leve det livet man ønsker og gjøre det man har lyst til? Og hvis man mener at det ikke går, på grunn av det ene og det andre, så vil man ikke nok. Det finnes mange unnskyldninger der ute. Jeg sier: Lev ut drømmen. Ikke bli gammel og bitter over ting du ikke fikk gjort. Lev! Nyt! Og ikke minst: Elsk!

Ta tyren ved hornene og tenk på for eksempel døden. Er det egentlig så grusomt å dø? Hva vet vi? Selvfølgelig er det leit å reise fra dem man elsker, og man vil jo ikke såre noen ved å dø. Men at det er grusomt å dø, det vet man ikke før det skjer. Og alle skal vi dø. Det er helt sikkert.

Sangen om fortiden min er blitt så forandret - ikke melodilinjen, akkurat, men toneleiet, - at jeg opplever at jeg ikke kan fortsette å skrive om fortiden min uten å dele nåtiden med deg. Og redselen. Og angeren.

Første kapittel. Vi skal dø. Det skal du også. Noen av dere er kanskje til og med klar over det.