Usannsynlige katastrofer får fram usannsynlige ting i mennesker, usannsynlig sorg, usannsynlig heltemot.
Bare annerleder mennesker forandrer verden. Ingen som er normal, har noensinne forandret en dritt.
Man kan være glad i mormoren sin i mange år uten egentlig å vite noe om henne.
Når noe fryktelig skjer, sier folk i den virkelige verden alltid at sorgen blir mindre enn tiden, men det er ikke sant. Sorgen og savnet er konstant, men hvis vi alle var nødt til å gå rundt og bære på den resten av vårt liv, ville ingen noensinne holde ut noen ting i det hele tatt. Tristheten ville lamme oss. Så vi pakker den til slutt bare i kofferter og finner et sted å plassere den.
Dødens mektigste kraft er ikke at den kan få folk til å dø, men at den kan få menneskene som blir etterlatt, til å ville slutte å leve.
Fredrik Backman er et geni. Jeg startet og lese denne boken for noen dager siden og har siden første side kun tenkt at jeg ønsker å lese mer. Uavhenig av hvor jeg har vært så har jeg egentlig bare ville gått min vei, for å lese mer om Else sin jakt på brevene fra mormor.
For hvor gått kjenner man egentlig noen? Og kan man virkelig kjenne alle sammen? Menneskene vi lever vegg i vegg med, og menneskene vi lever oppå har hver sin egen historie og når man ikke kjenner historien så kjenner man ikke mennesket.
Mormoren til Elsa sender barnebarnet på en rundtur i en blokk fylt med bitre damer, rundtomreisende forretningsmenn, narkomane galninger, fylliker, syke barn og ensomme taxisjåfører og sakte men sikkert får man vite historien til disse menneskene - og man forstår valgene de har tatt og fortsatt tar.
Jeg tørket nok en gang tårene når jeg bladde om siste siden i boken (og med tårene mener jeg så klart den fossen som føk ut av øynene mine).
Man må bare lese denne, man må faktisk det. Hvis ikke kan man sitte i en krok og være et forbanna smarthue.
Alle sjuåringer fortjener superhelter. Alle sjuåringer fortjener superhelter som har som en av sine superkrefter at de ikke kan få kreft.
Til å være så smart som du er, kan du virkelig være sykt usmart noen ganger.
Å endre minner er en fin superkraft.
Å være spesiell er den beste måten å være annerledes på.
Denne har jeg akkurat kjøpt og jeg gleder meg veldig til å lese den. Jeg fikk tilfeldigvis "en mann ved navn Ove" fra bokklubben jeg er med i og den ble raskt en av favorittene mine. Satser på at denne er like god som den forrige :)
Alle superhelter er annerledes. Og hvis superkrefter var normale, ville alle hatt det.
Alle sjuåringer fortjener superhelter. Det er bare sånn det er. Og den som ikke er enig i det, er faktisk helt dum i huet.
Du har fremdeles med en kvinne å gjøre, min venn. Og du er fremdeles en mann. Det er fremdeles to mennesker som skal prøve å komme overens, så det kommer til å bli vanskelig. Og kjærligheten er alltid vanskelig. Men likevel må menneskene prøve å elske hverandre, kjære. Vi må få kjærlighetssorg innimellom. Det er en god ting, det å ha kjærlighetssorg. Det betyr at vi har forsøkt å få til noe.
Er det mest synd på den som dør eller på de som blir igjen?
Sorg har ingen prislapp som gjør den ene lidelsen større enn den andre.
Vi mennesker er slaver av våre følelser.
Sannheta vil alltid komme for en dag, om det så tar et helt liv. I mellomtida vil den som bær på løgna, bli forleda til å tru på den og ikke være i stand til å skille rett fra galt.
Mennesket er ikke skapt til å leve alene. All verdens rikdom kan aldri måles opp mot den verdien et kjærlighetsfullt forhold mellom to elskede.
Det er menneskelig å sørge. Men du er for voksen til å bruke sorgen din som unnskyldning for å være kald mot andre. Du er ikke den eneste som har msistet noen. Du er ikke den eneste som lider. Det vet du.