Bokelskere.no

Det er tynne vegger mellom liv og død, og brutale overganger mellom gode paradisoverganger og de hav av sorg som skyller innover oss.

Utrolig hva som kan knuse hjertet ditt når du tror det ikke er mer igjen som kan knuses.

Ylva hadde levd. Årene med henne var en nålepute full av øyeblikk. Jeg husker ikke mitt første kyss eller den første bilen jeg kjøpte, men jeg husker alt fra de siste årene. Jeg stod ikke lenger midt i et fargerikt rom uten å se fargene. Jeg hadde på mange måter fått et bedre liv.

Hvordan tar man farvel med en man elsker?

Kan du lage engler i snøen? spør Elsa da Taxi stopper utenfor huset. Jeg er for faen fireogseksti år gammel, grynter Alf. Det er ikke noe svar sier Elsa. Da slår Alf av motoren på Taxi og går ut og sier bryskt: Jeg er for faen fireogseksti år gammel. Det er for helvete klart jeg kan lage engler i snøen!

Og så lager de engler i snøen. Nittini stykker. Og de snakker aldri særlig mye om det etterpå. For enkelte venner kan være venner uten å snakke særlig mye i det hele tatt.

På slutten av alle eventyr er det alltid meningen at alle helter skal leve lykkelig alle sine dager. Og det blir jo problematisk, det blir jo, rent fortellerteknisk. For alle i eventyr som har levd sine dager til ende, etterlater seg andre som må leve sine dager uten dem.

Det er vanskelig å gi slipp på en man elsker. Det er vankselig å være nesten åtte år og lære å akseptere at før eller senere må man gjøre det med alle man elsker.

Man kan være lei seg mens man spiser skumnisser. Men det er mye, mye vanskeligere.

Man vil bli elsket, i mangel av dette beundret, i mangel av dette fryktet, i mangel av dette avskydd og foraktet. Man vil inngi mennesket en form for følelse. Sjelen grøsser for tomrommet og søker kontakt, uansett til hvilken pris.

Elsa bestemmer seg for at selv om mennesker hun liker, har vært drittsekker før, må hun nok lære seg å fortsette å like dem tross alt. Man slipper veldig fort opp for mennesker hvis man må diskvalifisere alle som en gang har vært drittsekker.

Alle levende veseners hjerter brister i krig.

En gang etter de hadde sett kveldsnyhetene sammen, spurte Elsa hvorfor så mange ikke-drittsekker var nødt til å dø overalt, og hvorfor så mange ikke-drittsekker var det. Og hvorfor noen i det hele tatt noen var nødt til å dø, drittsekk eller ei. [...] Hun antok at noe alltid var nødt til å gi plass slik at noe annet skulle kunne ta plass.

Mormor og Elsa pleide å se på kveldsnyhetene sammen. Av og til fikk dette Elsa til å spørre mormor om hvorfor de voksne gjorde så mange idiotiske ting støtt og stadig. Mormor pleide å svare at det var fordi voksne generet er folk, og folk generelt er drittsekker.

Det er vanskelig å resonnere rundt døden. Vanskelig å gi slipp på en man elsker.