Bokelskere.no

Novellesamling fra Zimbabwe. Kommer ut om et par uker på norsk. En fest, mye humor, mye kjipt fra er land hvor inflasjonen stadig loves å synke fra to og en halv million til kanskje bare en og en halv million. Det er noe fantastisk med å begynne å lese ny afrikanske litteratur, de er ikke ferdige med å fortelle historier og har et arsenal å ta avsiden vi i Europa er fullstendig blanke på deres liv og historie

Moderne klassiker fra Zimbabwe, ikke en gang oversatt til norsk. Boka var banebrytende da den kom ut i 1988, handler om ei unge jentes vei fra landsbysamfunnet til byen via utdanning, fra patriarkat til opprør, fra apartheid til frigjøring. Boka er feministisk, politisk, afrikansk, nasjonalistisk. Men jeg merker at den gjør det bøker ska. Den tar meg ut av stua og til et helt annet sted jeg aldri ville kunnet dra uten. Jeg har det utrolig kult med afrikanske bøker for tida.

Knust glass sitter i en bar og skriver ned historiene til folk som drikker der. Franske intelektuelle er egentlig ikke mi greie, men den kongolesiske utgaven likte jeg godt. Boka gir et bilde av de mindre vellykka mannlige beboerne i Kongo Brazzavilles (fransk kongo) liv, og dermed også et bilde av landet. Fikk litt Bukowskifot av boka, men mengden litterære allegorier og den noe, men bare noe, mer subtile humoren gjør at det er litt mer for voksne

Kommer på litteraturhuset!

Leste den på ferie forrige uke. Han kommer på Litteraturhuset på afrikansk uke som starter 16. november. Boka går som en vind, er morsom, velskrevet og skarp. Den viser et sør-afrika så fjernt fra Andre Brinks at det er en fryd å lese. Skulle man finne et norsk slektskap, er ragnar hovland og erlend loe noe å tenke på, men livet som student fra soweto på universitetet i Johannesburg er så fjernt fra Bergen på syttitallet at sammenligningen ikke helt holder. Jeg tenkte å film gjennom hele boka. Den må ha blitt filma, hvis ikke er det noen som har ei gullgruve i vente. Og den handler altså om en ung svart student som drikker, fester, puler og gjør alt annet enn studere mens han prøver å lure seg til stipender, bolig og karakterer på universitetet

Dei beste ein kan finna. Kor var bragejuryen det året. Dei må ha vørt fulle

SKal uansett lese dem på ny, må bare spare litt sånn at jeg glemmer enda litt mer før jeg setter igang. Men jeg mener å huske at han begynner å surve så jævli over aqt mor og far er døde i tillegg til alt annet han er sur for i en av disse bøkene. Dette er forøvrig det eneste negative jeg har å si om harry potter, det vil si dette og castingen av ratcliffe til rollen som harry, spm bare undestreker de usympatiske trekkene hans. Dette og valget av hva han nå heter til frodo i ringenes herre er skjønnhetsfeil som kan få meg til å våkna om natta i ergrelse

Å studere litteratur er en sann glede, det er ikke nødvendigvis like bra alt man kommer borti, men det er faen så knall å være i den verdenen, det setter spor som man aldri glemmer. Viktig og lærerikt.

Hekkan heller, det høres lovende ut, jeg skal gi den en ny sjanse en gang.

Men jøss, det trenger ikke å være tre bøker, nevn 10 om du vil, det var et utgangspunkt.

Ja estetikk kan være fint, men jeg heller mer til funksjonalitet som deg Kjersti. Skiller skarpt mellom faglitteratur og fiksjonslitteratur, og de står stort sett alfabetisk etter forfatter. Men det jeg synes er nydelig er at vi kan sitte en fredagskveld og snakke om sortering mens Skavlan ruller over skjermen. Det er en ren hyllest til litteraturen generelt og André (skaperen av denne siden) spesielt.

Vet ikke helt, tror man ofte kan bli skuffet er jeg redd, noen bøker har sin egen plass i sin egen tid, og de bør forbli som et godt minne. Mens andre andre bøker bare blir bedre ved andre gangs lesning.

Takk for mange svar allerede, jeg må si jeg er overrasket over hvor mange som sorterer etter farge! :-D Sikkert stilig, men da vil jeg aldri finne noe igjen. Jeg har valgt funksjonalitet over stil og har derfor alfabetisert på forfatternavn, uten å skille ut paperback og med en blanding av språk. Men sak og skjønn står hver for seg, rett og slett fordi vi ikke har plass til alt i samme rom. Jeg har en egen hylle til gamle, skinninnbundne bøker, forresten, så utseende har fått styre litt akkurat der.

Hva med å gjøre det lettere å legge inn sitater på våre sider.

Jo, det burde det være, det er jeg enig i.

Nå er det slik at man kun kan sitere fra en bok i egen boksamling, og da ved å klikke seg inn på boka.

Dette er kanskje en litt tullete begrensing, for det finnes masse gode sitater som ikke kommer direkte fra en bok.

Men siden dette er et vennlig, åpent nettsted med fokus på nettopp bøker, har jeg tenkt at dette kan være en tolererbar barriere.

Fordelene med å ha det slik er at vi har en konkret knytning til en utgave, slik at vi da kan lage en lenke til boka.

Da er det lett for oss å også sitere boka på bokens side i tillegg til sitatsida.

For å legge inn et sitat fra Bob Dylan, går det an å gå hit: http://bokelskere.no/finn/?finn=9780743231015&hos=bokelskere.no og klikke "Legg til bok".

Da kommer man inn til bokdetaljsida for denne boka, og man kan knytte et sitat til den.

Jeg skal lese den fordi jeg elsker 1800-talls-romaner og fordi jeg har en sjette sans som sier meg at jeg kommer til å legge meg flat for denne romanen, som i sin tid ble anbefalt meg av min venn og kollega, Karl Ove Knausgård - jeg har foreløpig kun lest noen kortere fortellinger av Eliot, som "Amos Barton", men jeg har på følelsen av at store ting er i vente mellom henne og meg :) Noen forargelse blir det neppe! :) Så kjekt at det fantes flere Eliot-lesere her inne!

Super idé!

Jeg har lagt inn et slikt hopp nå.

Har også lagt inn mulighet til å sortere etter stjerner mottatt og alder på innlegg.

Hei folkens

Jeg rydder i bokhyllene - de fysiske. Har selvsagt enormt mange bøker og prøver å finne gode systemer. Hvordan ordner dere bøkene?

Jeg tenker på:

• Paperback vs hardcover
• Norsk vs engelsk
• Sakprosa vs skjønnlitteratur
• Signerte bøker, evt med dedikasjoner: disse har jeg hittil hatt i en egen hylle for at de ikke skal forsvinne/bli utlånt og glemt levert tilbake/etc ... men dette etterlater jo gapende hull i den "ordinære" boksamlingen

Det er ikke så lett å holde orden og kronologi i lange diskusjonstråder.

Nå fungerer trådene slik:

• Det første innlegget i en tråd regnes for å være "emnet" i samtalen, og står øverst.

• direkte svar på første innlegg blir stående på samme nivå som det første innlegget.

• direkte svar på første innlegg sorteres slik at det nyeste svaret kommer først.

• hvis noen svarer på et svar settes dette svaret 15 piksler inn til siden fra det innlegget det var et svar til.

Sorteringen er altså først etter plassering i hierarkiet, og deretter etter alder, der det nyeste kommer først.

Det finnes ett åpenbart alternativ til denne visningsformen; nemlig å gjøre samtaletråden "flat", slik at svar til svar blir stående på samme nivå som innlegget det er svar til.

Det finnes mange alternativer til sortering; man kan sortere kronologisk, stigende, synkende eller etter antall "stjerner" et innlegg har fått.

Andre diskusjonsfora gjemmer av og til deler av diskusjonstråder - f.eks basert på nivået i tråden (lange greiner skjules eller lukkes, og kan åpnes med klikking)

Eksempler på dette er

• Digg

• Reddit

• Aftenbladet

Andre skjuler innlegg som ikke modereres opp av andre brukere i løpet av en viss tid.

Dagbladet lar nye innlegg komme øverst en tid, men deretter sorteres samtaletråden etter antall tomler opp som er gitt til de av innleggene som er direkte svar til hovedtema.

Hvordan bør vi gjøre dette her?

Huff, jeg har lest på meg et slags Tolstoj-kompleks, som gjør at jeg føler meg like dum overfor ham som jeg gjorde da jeg så fabelaktige jenter på ungdomskolen som jeg ikke turde å snakke med.

Jeg har lest Anna Karenina, og jeg vet at det er lysende, men jeg må innrømme at jeg fant betydelige deler av boka vanskelig å komme gjennom. Jeg antar det skyldes det jeg opplever som Tolstojs tørrhet; han har ekstreme skikkelsesdannende evner, han har full melodramatisk kontroll over de følelsesmessige sidene av verket sitt, han står foran deg med voldsom intelligens, men så er det også store deler av verket som er viet til historiske omstendigheter osv., hvor jeg ikke synes han klarer (eller vil?) å pumpe inn så mye intensitet som f.eks. Balzac gjør når han skriver om samme type ting, eller andre forfattere. Og der er det jeg detter av. Jeg har diskutert dette med mange som er mer historisk og politisk skolerte enn meg, og de får selvsagt et helt annet utbytte - men da handler det vel ikke om litterær kraft?

Ah. Resultatet er og forblir det samme. Jeg er omgitt av folk som roper "Anna Karenina!" "Krig og fred!" Og jeg går her og har komplekser og vil heller lese Dickens og Balzac og Proust og Erlend Loe. En dag må dette løsne. Jeg vet det skal løsne! Deg og meg, Leo Tolstoj!

Mine studieår ved UIB gjorde meg godt, jeg ser tilbake på det som fanatstiske år, de gjorde skarp som en kniv; men jeg kuttet også opp både meg selv og andre - hvem er det som har sagt at det viktigste ved læring er avlæringen du foretar i etterkant? Gi gass, Charlotte Brundtland! Du kommer til å overgå oss alle!

Å - da må du laste ned Suttree av Cormac McCarthy og sjekke ordene i denne posten: http://bokelskere.no/tekst/890/. Det kan fungere som en stresstest av ordboka!